ANALYSE • Regjeringen snakker om Ukraina: Den nye beroligelsen

­Torsdag morgen klokka ni hadde statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarsminister Bjørn Arild Gram og justis og beredskapsminister Emilie Enger Mehl en hasteinnkalt pressekonferanse. Det kom ikke en eneste ny het. De tre sa rett ut at formålet med pressekonferansen var å dele med befolkningen regjeringens analyse av situasjonen.

Analysen er som følger: Atomvåpen-trusler, energikrig, gassrørsabotasje, droneflyvninger og andre uvanlige ting som skjer inngår i et tydelig mønster. Putin-regimet vil skremme den europeiske befolkningen så kraftig at vestlige politikere blir presset av sine egne velgere til å stanse hjelpen til Ukraina.

Derfor er det helt avgjørende at regjeringene i Vesten forteller befolkningen at det stort sett er skremsler Russland driver med. Jonas Gahr Støre presiserer at det ikke er noe tegn til at Russland forbereder seg på å bruke kjernefysiske våpen. Emilie Enger Mehl understreker at det ikke er oppdaget noen konkrete trusler mot Norge, selv om den generelle sikkerhetssituasjonen er varig endret.

Bjørn Arild Gram oppsummerte det hele på følgende måte: «Vi skal ikke la oss skremme – da oppnår Putin det han ønsker».

Torsdagens pressekonferanse var åpenbart en del av en ny strategi fra regjeringen. Da det mandag ble kjent at fire russiske fototurister var blitt arrestert i Nordland, innkalte også justisministeren til pressekonferanse, samtidig som Jonas Gahr Støre stilte opp på NRK Dagsrevyen. Kommende tirsdag skal statsministeren holde en redegjørelse for Stortinget om situasjonen.

Blir vi beroliget?

To spørsmål melder seg. Er det grunn til å være beroliget? I hvilken grad lykkes regjeringens arbeid med å roe befolkningen?

Svaret på det første spørsmålet er antageligvis ja. Selv om sikkerhetsmyndighetene ikke deler alle sine vurderinger med offentligheten, så er det ikke kjent noen alternative vurderinger i Vesten av Russlands atomvåpenintensjoner. Situasjonen er mer alvorlig enn den har vært på mange tiår – kanskje siden forrige verdenskrig, og det er umulig å forutsi handlingene til et Putin-regimet som antas å bli stadig mer desperat. Likevel er det verdt å merke seg at praktisk talt alle vestlige eksperter på sikkerhetspolitikk og på etterretning sier at terskelen for russisk bruk av atomvåpen fortsatt er høy, og at det ikke er noen tegn til at den senkes.

Sabotasje av norske olje- og gassinstallasjoner er også noe det er grunn til å frykte. De har sikkert rett de som sier at et av Russland fremste ønsker nå er å få stanset norske gassleveranser til andre europeisk land. Det har Norge og det øvrige Europa tatt til etterretning. Når en britisk fregatt er med på å patruljere over norske gassrørledninger, er det et klart signal til Russland om at et angrep på norske gassinstallasjoner vil bli oppfattet som et angrep på hele Europa. Så langt er det ingen grunn til å tro at Putin vil gå.

Den russiske energikrigen er Europa i ferd med å tilpasse seg i et rasende tempo, og da gjenstår droneflyvninger, mistenkelig russisk skipstrafikk og andre ting som kanskje utgjør en økt etterretningstrussel mot Norge. Hvor mye denne trusselen har økt, er hemmelig, men sannsynligheten tilsier at det ikke er veldig mye ny etterretningsinformasjon Russland kan hente inn i dagens situasjon. De har nok kartlagt det aller meste av interesse i Norge for lenge siden.

Emilie Enger Mehl

I det siste tiåret har det dukket opp mange politiske saker som har vist at sikkerhetskulturen her i landet har vært dårlig. I de siste 20 årene har vi solgt fullt brukbare forsvarsinstallasjoner i nord til selskap med russiske eierinteresser. Solberg-regjeringen somlet i mange år med å få på plass tilfredsstillende sikring av samfunnskritiske bygninger og installasjoner. Den forrige regjeringen var også i ferd med å godta et salg av en maskinfabrikk med russiske eiere inntil opposisjonen på Stortinget stanset salget.

En av anførerne i opposisjonen var dagens beredskapsminister. Emilie Enger Mehl er blant de politikerne som har høyest troverdighet i spørsmål om samfunnssikkerhet. Hun er så ung at hun ikke var med på å fatte beslutninger på den tiden da Russland ble sett på som et mulig fremtidig medlem av NATO og det vestlige fellesskapet. Hun viste også et uvant engasjement for samfunnssikkerhet i årene før fjorårets stortingsvalg. Blant annet stilte hun spørsmål til Solberg-regjeringen om hva som gjøres for å forsvare oss mot uønsket droneaktivitet.

Det ærligste svaret den gangen var nok svært lite, og det er ikke sikkert beredskapen er særlig mye bedre nå. Dermed er vi over på diskusjonen om regjeringen kommer til å lykkes med sine forsøk på å berolige befolkningen. Har vi kontroll?

Det har i de siste dagene dukket opp spørsmål om hvorfor vi ikke bare skyter ned de dronene som er blitt observert over flyplasser og olje- og gassinstallasjoner. Svaret fra statsministeren og beredskapsministeren torsdag morgen var at politiet har hjemmel til å skyte ned droner som flyr der det ikke er lov, men at det er politiet som må ta beslutningen. Politiet er antageligvis veldig dårlig trent på å ta en slik beslutning. Regjeringen har nå sørget for at politiet utdanner 100 nye dronepiloter og det skal komme spesifisert dronekompetanse enkelt politidistrikt. Det høres jo bra ut, men satsingen vitner også om at det antageligvis ikke er noe særlig å bygge på fra før.

Tar man med alle nyhetsoppslagene om russiske yachter, forsknings- og fiskefartøy som har hatt mistenkelige bevegelsesmønstere, kan det virke som om norske myndigheter har vært usedvanlige naive helt frem til krigsutbruddet. Kanskje også etterpå.

Tidligere tiders naivitet

Det er antagelig ganske mange borgere som lurer på om tidligere tiders naivitet har ført til at systemene for å sikre samfunnssikkerheten er for dårlig. Det var foruroligende da olje og energiminister Terje Aaslands første kommentar til gassrørsabotasjen i Østersjøen var at det er olje og gasselskapene selv som ivaretar sikkerheten på norske installasjoner.

Det er en offentlig kjent hemmelighet at oljeselskapene stort sett tenker HMS når de tenker sikkerhet. Det er ulykker og hendelser som kan skade liv, miljøet og produksjonen bedriftene sikrer seg mot. Ikke terror.

Etter noen timer presiserte energiminister Aasland sine uttalelser og understreket at politiet og forsvaret også har ansvar for samfunnssikkerheten i petroleumssektoren. Dette ble understreket ved at det uvanlig raskt ble etablert et samarbeid mellom politiet og forsvaret og at heimevernssoldater ble utplassert ved noen av de viktigste landbaserte installasjonene.

Det ble også opplyst at oljeselskapene at regjeringen i sommer sørget for at oljeselskapene fikk sikkerhetsklarerte medarbeidere som kunne samarbeide direkte med politiet om beredskapen. Hvorfor det ikke har skjedd tidligere, er et åpent spørsmål.

På dette punktet har Solberg-regjeringen et større ansvar enn dagens ansvarlige, men det snakker dagens statsminister og statsråder ganske lite om. Spesielt for Emilie Enger Mehl må det være fristende å minne velgerne om alt det som ikke var gjort da den nye regjeringen overtok. Det gjør hun ytterst sjelden.

Antageligvis inngår også det i regjeringens beroligelsesstrategi. Folk skal ikke få inntrykk av at politikerne krangler om noe så viktig som krigsberedskap.