Synspunkt
Aprilsnarr gjennom historien
I et kirkesogn i Västergötland søndag 1. april 1742 hadde noen satt ut et rykte om at høymessen skulle holdes en time tidligere enn vanlig. Den store og trofaste kirkelyden sto på kirkebakken i vårvinden og ventet – og «Icke liten förargelse uppstod hoos en hehl hoop av socknens inwånare». Da presten endelig kom, opplyste han om at den skyldige ville havne i helvete.
Nå vel, ugjerningsmannen ble aldri funnet, og hvorvidt han fikk sone (eventuelt fortsatt soner) sin straff, får vi aldri vite.
Fortellingen står heller ikke ut som særlig spektakulær blant lurerier, men er et tegn på at det ble narret april i Norden lenge før massemedienes tid. Og ja da, tradisjonen var da forlengst etablert i forskjellige europeiske kulturer, og følger vi den bakover, ender vi foreløpig i 1564, da Karl IX av Frankrike bestemte at året ikke lenger skulle begynne i slutten av mars, men første januar.
Tre år senere ble beslutningen implementert i kalenderen, men enkelte hårdnakkede konservative fortsatte å feire nyttår i månedsskiftet mars / april. Disse ble gjort narr av, de lystigste klippet ut papirfisker og hengte dem på de tradisjonstros rygger uten at de merket det. Ofre for aprilspøk heter fortsatt «aprilfisk» i Frankrike. De som nektet å følge med i tiden ble sammenlignet med fisk som holder til i vannet innkapslet i sitt eget element.
Alle narrers dag
Mange mener at dette er opphavet til aprilspøken. Problemet er at den var etablert lenge før 1560-tallet. I antikkens Roma var første april hellig for kjærlighetsgudinnen Venus, også kalt latterens dronning. Offentlige leker ble arrangert til gudinnens ære, romerne kalte dagen Alle narrers dag, feiret med festligheter og moro, hverdagen ble snudd opp ned og det ble danset i gatene. Noen århundrer tidligere feiret grekerne Dionysos, også det en nyttårsfest om våren, med kappdrikking av vin, orgier og ekstase som noen ganger gikk ut av enhver proporsjon. Opphøyingen av tull, tøys og galskap til hellige riter har en lang tradisjon av vårlige ritualer i atskillige åkerbrukskulturer. Fellesnavnet er gledesfester, inneholdet rollespill, tull og tøys, lek med former, gjøgleri og narreri. Det europeiske karnevalet er en videreføring, og om enn i langt mer beskjeden form, også tradisjonen med aprilsnarr.
Den mest effektive formen for spøk er å få offeret til å dumme seg ut ved å gjøre ett eller annet aktivt – i god tro. De tålmodige kirkegjengerne i Sverige var ikke de første. 44 år tidligere, 1. april 1698, bega en stor menneskemengde seg avgårde til vollgraven ved Tower of London for å se løvene bli vasket. Langt senere, i 1950, opplyste en programleder i nederlandsk radio om en katastrofe på Rijksmuseum; en ansatt ved museet hadde ulykkeligvis brukt et altfor sterkt middel for å rense Rembrandts berømte bilde «Nattevakten», malingen hadde begynt å dryppe og ville gå i oppløsning ved midnatt. Hundrevis av kunstelskere troppet opp ved museet for å få et siste glimt av sitt kjære fem meter brede bilde.
Store køer utenfor polet
Samme år foretok Aftenposten den fortsatt mest famøse aprilspøk i Norge, med følgende melding: «For å skaffe plass til de ganske omfattende vinpartier vi ifølge handelsavtalen er forpliktet til å ta fra Frankrike, realiserer Vinmonopolet fra i dag en rekke ukurante merker. Det dreier seg om store partier både rødviner og hvitviner som vil bli solgt (...) 75 prosent under listeprisen». Men tapperiet var i ferd med å gå tom for flasker, og «Publikum må derfor hente vinen i åpne kar som lett lar seg fylle direkte fra fatene». Straks oppsto store køer utenfor Vinmonopolets utsalg, bestående av vårkledte og håpefulle nordmenn overlesset med bøtter, spann, gryter, kar og tønner. Fotografer har foreviget køene, og det er langt fra de vårglade drikkegildene i Athen til blikket til skuffede nordmenn i kø utenfor Vinmonopolet i etterkrigs-Norge idet de skjønner at de er blitt lurt.
Folk kontaktet BBC og hageeksperter for å vite hvordan de kunne dyrke sine egne spaghettitrær
Aprilspøker har også berørt internasjonal storpolitikk. 1. april 1987 kunne Daily Mirror fortelle at Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov og Storbritannias statsminister Margaret Thatcher hadde forelsket seg under et toppmøte. Meldingen ble illustrert av et foto arrrangert av en luring med forvekslende like fotomodeller der Margaret henført kiler Mikhail under haka. Vel, toppmøtet fant faktisk sted, og Thatcher, som ikke hadde lest Daily Mirror, uttalte dagen etter: «Jeg kom godt ut av det med herr Gorbatsjov, tatt i betraktning hvor forskjellige vi er». Første april, 10 år senere, hadde flere britiske aviser gått sammen om en melding om at regjeringen hadde fremforhandlet en avtale om at Storbritannia skulle få beholde Hong Kong mot at Kina fikk Nord-Irland.
Høstet spaghetti fra trær
TV er spesielt egnet for å utøve aprilsnarr. En godt rigget liksom-dokumentar kan være vanskelig å avsløre. Det populære britiske programmet Panorama viste 1. april 1957 sveitsere som høstet spaghetti fra trær. Folk kontaktet BBC og hageeksperter for å vite hvordan de kunne dyrke sine egne spaghettitrær. Samme dag i 1962 hadde svensk TV sin tekniske ekspert Stensson i en nyhetssending, at det var fint mulig å forvandle et svarthvitt-TV-apparat til en TV som viste farger, man kunne bare trekke en nylonstrømpe over TV-en, for maskene ville bøye lyset slik at fargene ville komme frem. Den dagen raknet mange svenske nylonstrømper.
Nøyaktig fem år senere lanserte NRK oppskriften på hvordan TV-seerne i Norge kunne få fargene frem: Ved å skru av alt lys bortsett fra én pære. «Fra Frognerseteren høyt over hovedstaden kunne Harald Tusberg og Harald Heide-Steen betrakte et mørklagt Oslo», ble det meldt.
April-lureriet har forlengst nådd dagens teknologiske hverdag. Hvis man for nøyaktig et år siden, 1. april 2021, spurte Apples assistent Siri «Hva gjør du i dag», fikk man til svar: «Jeg leter etter baseballstatistikk for Sidd Finch, hjelper folk med å kjøpe toalettpapir for venstrehendte og søker etter nærmeste lund med spaghettitrær».
Graden av lureri er trolig størst når ofrene tror at det er mulig å endre på naturlovene, ihvertfall i landet der 46 prosent av befolkningen mener at evolusjonslæren er en bløff (Public Understanding of Science, august 2021). 1. april 1998 inneholdt ukebladet New Mexicans for Science and Reason en artikkel om at Alabama høyesterett hadde stemt for å forandre verdien på den matematiske konstanten pi til den bibelske verdien 3,0. I 1976 fortalte astronomen Patrick Moore lytterne at en unik posisjon av to planeter ville resultere i en oppadgående gravitasjonstrekk som ville gjøre folk lettere akkurat 09:47 den dagen. Han inviterte alle til å hoppe i luften og erfare en rar, flytende følelse. Dusinvis av lyttere ringte inn for å si at eksperimentet virket.
Mark Twain skrev en gang at første april er den dagen da vi blir minnet om hvem vi er resten av året.