Aslak Bonde: Ap og Sp leverer – til sine

­Analyse. Onsdag ettermiddag, i det som en gang het Folkets Hus ved Youngstorget, var det høy stemning da toppsjefene i LO og Ap innledet til debatt om det faglig politiske samarbeidet.

Peggy Hessen Følsvik skrøt uhemmet både av LO og av regjeringen. Jonas Gahr Støre kvitterte med å ramse opp alle de LO-kravene regjeringen i løpet av sine åtte første måneder har innfridd. Delegatene på LO-kongressen svarte med applaus – sånn omtrent en gang i minuttet.

Landbruksminister Sandra Borch kommer til å få en lignende mottagelse når hun om to uker skal snakke til årsmøtet i Norges Bondelag på Lillehammer.

Selv om den lovede inntektsopptrappingen starter mer forsiktig enn delegatene på Bondetinget hadde ønsket, så er de ikke lenger i tvil om at Senterpartiet kjemper for landbrukets interesser innad i regjeringen.

Leverer godt

Regjeringspartiene leverer enkelt sagt veldig godt til sine kjernevelgere. Likevel er meningsmålingene elendige. Senterpartiet er fortsatt på fallende kurs, selv om det går saktere når partiet er nede på 7-tallet.

Arbeiderpartiet så ut til å komme seg på gjennomsnittet av meningsmålingene i april, men nå er tallene nesten like dårlige som de var i vinter. De to partiene har til sammen støtte fra snaut 30 prosent av velgerne. Hadde det vært valg i dag, ville det ha blitt helt jevnt mellom blå og rød blokk.

Alle som følger med på prisene på bensin, diesel og strøm i Sør-Norge forstår hvorfor det går så dårlig med regjeringen. Selv om regjeringen ikke har brutt noen løfter når det gjelder bensin- og dieselpris, så oppfattes det av veldig mange som om regjeringspartiene har brutt velgerkontrakten med såkalt vanlige folk.

Det er ikke det minste rart at Senterpartiet rammes ekstra hardt. En god del av dette partiets velgere trodde på partiledelsens retorikk om at Sp var partiet for nedsettelse av avgifter og relativt lave bensin- og dieselpriser. Momssatsen på drivstoff er ikke økt, men folk betaler likevel en god del mer i merverdiavgift, fordi prisen den beregnes av er høyere.

Dersom høye energipriser er eneårsak til de dårlige meningsmålingene, er det ikke så mye grunn til å bekymre seg for strategene i Ap og Sp. Prisene kan falle innen lokalvalget neste år. Om de ikke gjør det, er det helt sikkert mulig å gå inn med målrettede støttetiltak godt timet til valgkampen neste år.

Særinteresse-regjering?

Verre er det om det også er andre og mer diffuse grunner til at regjeringen møter så mye motvind. Kanskje er regjeringspartiene rett og slett for gode til å innfri kravene fra sine kjernevelgere.

Tenk lillavelgeren: Han eller hun som alltid stemmer på et av de store styringspartiene, men som ikke er spesielt opptatt av sakene som skiller Ap og Høyre. Om hen hadde vært på LO-kongressen onsdag ettermiddag, er det godt mulig at valget ville ha falt på Høyre.

Det ble skapt et inntrykk av at Arbeiderpartiets misjon er å ivareta LOs interesser. Statsminister Jonas Gahr Støre fremsto som en leder mer for arbeiderbevegelsen enn for landet.

Så skal det sies at det selvfølgelig er slik på alle landsmøter og kongresser. Når Høyre-leder Erna Solberg gjester NHOs årskonferanse, prøver hun selvfølgelig i størst mulig grad å fremstå som næringslivstoppenes leder.

Men det gjør Jonas Gahr Støre også. Forskjellen på de to er at NHO inviterer dem begge, mens LO bare inviterer partilederne fra SV, Sp og Ap.

Senterpartiet har ikke det samme formelle forholdet til bondelaget som Ap har til LO. Likevel er det fortsatt en del velgere som oppfatter Sp som et parti som først og fremst er i politikken for å ivareta landbrukets interesser. Det inntrykket er blitt bekreftet med årets jordbruksoppgjør.

Selv om regjeringen bare fulgte vanlig praksis da den kompenserte landbruket for det siste årets kostnadsøkninger, og selv om inntektsopptrappingen bare koster en milliard eller to, så er det en god del velgere som nå tror at Sp har fått med seg regjeringen på å kaste ti milliarder kroner etter bøndene. Og det skjer i en tid der det spares på absolutt alle andre områder.

Meget enkelt sagt: Regjeringen står i fare for å bli oppfattet som en særinteresseregjering. Det øker terskelen for å stemme på dem i store velgergrupper.

Samtidig kan det hende at regjeringspartiene gjør en formidabel innsats i neste års valgkamp. Den store oppsiden ved å levere så godt til kjernevelgere, er at de kan forventes å stille opp for sine partier når de risikerer å miste makten – altså i de to kommende valgene.

Det store bildet

Forutsetningen for at det regjeringen leverer nå skal bli betalt tilbake i form av mobilisering av tillitsvalgte og aktive medlemmer neste år, er at alle i LO og Bondelaget ser det store bildet.

At de ser at Ap og Sp totalt sett er bra for dem, selv om de i enkeltsaker kan svikte. Den risikoen er absolutt til stede fordi det både i fagbevegelsen og i landbruket er et stort strekk i laget. De interne motsetningene er mange og store, og de kan føre til at det for det enkelte medlem blir vanskelig å se det store bildet.

Denne fredagen vil problemstillingen bli illustrert ved avslutning av LO-kongressen. Det skal fattes vedtak i saker som har blitt heftig debattert hele uken.

Spesielt vanskelig er det å forene kongressen i spørsmålene om pensjon, strømkabler til EU og oljeutvinning. LO har god tradisjon for å lage kompromisser som alle kan leve godt med, men i disse tre stridssakene kan formuleringene bli så ulne at de demotiverer.

Et eksempel er olje og gassutvinning. En stor del av de som er LO-organisert i tjenestenæringene og i offentlig sektor mener at det nå er på tide å si nei til nye prosjekter – i hvert fall til Wisting-feltet som utvider petroleumsområdene nordover i Barentshavet og mot iskanten. Industriforbundene står beinhardt på slagordet om at oljenæringen skal «utvikles og ikke avvikles».

Dette er også Arbeiderpartiets slagord, og det er blitt det blant annet fordi det er så viktig for LO. Dersom det sprer seg en oppfatning i de grønne delene av arbeiderbevegelsen om at Ap er mindre grønt enn det burde være bare fordi det skal tilfredsstille industrifolkene i LO, kan det være demotiverende.

Det vil føre til at LO-medlemmene ikke verdsetter det at regjeringen leverer på andre områder.

I landbruket er det nå en ganske opphetet strid om støtte til fôrimport som i en viss grad tilsvarer oljespørsmålet i LO. Regjeringen og Bondelaget er blitt enige om å subsidiere import av soya for å sikre at bøndene ikke betaler alt for mye for kraftfôret.

Det er stikk i strid med målsetningen om å øke selvforsyningsgraden i landbruket, men det ble sett på som en nødvendighet for å sikre mange enkeltbønders økonomi. Innen landbruket er det endel som er så forbannet over det grepet at de glemmer at det ble et godt jordbruksoppgjør i vår. De ser ikke det store bildet.