De rikeste og sterkeste blir vinnerne

Det er kulturlivet og reiselivet som rammes sterkest av koronakrisen. Myndighetene viser stor vilje til å bøte på skadene som koronarestriksjonene fører med seg. Støtteordningene er mange og omfattende. Men det treffer ikke alle – og de oppleves ikke alltid som rettferdige.

Det er blitt kritisert at DDE og Kurt Nilsen har fått henholdsvis seks og 13 millioner for å få gjennomført sitt konsertprogram. Andre er blitt avspist med småbeløp. En del får avslag.

Musiker Hans Kristian Raabe hever i Klassekampen at det skjer en skjevfordeling. Kurt Nilsen hadde 6,1 millioner i skattbar inntekt i fjor og har en formue på 17 millioner kroner. Slik sett kunne han klart seg uten støtte.

Men slik virker ikke stimuleringsordningen som regjeringen har vedtatt og som Kulturrådet forvalter. Hva artister eller arrangører tjente i fjor, spiller ingen rolle. Kriteriet er kvalitet og seriøsitet, for ikke å si profesjonalitet. Det må være orden i sysakene.

Derfor får flere rike og veletablerte artister støtte. Store konsertarrangører og festivaler får mest. De svake og puslete får minst. De som ikke skriver skikkelig søknader får ingen ting.

Det er ingen grunn til å tro at ikke Kulturrådet har behandlet alle søknader om stimuleringsstøtte i henhold til de vedtatte kriteriene. Det er samtidig grunn til å vurdere hvordan tildelingene slår ut både i forhold til størrelse, kapitalstyrke og geografi.

Det går an å stille spørsmål med om en hadde nådd lenger ved å smøre støtte tynt utover slik at unge og nyetablerte aktører innen kulturfeltet hadde fått 100 000 kroner hver enten de holdt på med lyd, lys, musikk eller kunst. Slik ble det ikke.

Forskjellene eller urettferdigheten som noen vil kalle det, er større på næringslivets område.

For vel en uke siden tok investeringsdirektøren i Nordea, Robert Næss, til orde for å redusere koronastøtten til de største og kapitalsterke aktørene til for eksempel 10 millioner kroner hver måned.

Han argumenterte i Aftenposten for at store hotellkjeder for eksempel kunne oppta lån om det er nødvendig for å komme seg over krisen.

De store kjedehotellene vil stå der til sommeren. De vil bli fylt opp når krisen er over. De store klarer seg. Det er verre med de små aktørene med lav egenkapital.

En rekke av disse vil gå konkurs utover i 2021 fordi den støtten de får, ikke vil være tilstrekkelig for å dekke tapene som følge av koronapandemien.

Bedrifter som knapt har egenkapital og som ikke har vist god lønnsomhet, vegrer bankene seg mot å gi lån til.

Ole Andreas Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøgskole, peker i et innlegg i Dagens Næringsliv på at fem selskaper har mottatt til sammen én milliard i koronastøtte. Det er det samme som 27 000 småbedrifter har mottatt

De 25 selskapene som har fått mest støtte, har fått tre ganger så mye støtte i løpet av seks måneder som de har betalt i skatt de siste fem årene.

Næss tror ikke det nødvendigvis er slik at regjeringen ønsker å behandle de rikeste best, men de har i alle fall laget ordninger som gjør at de som tjener mye penger, kan fortsette med det.

Når vi kan starte vaksinering ved årsskiftet, må vi kunne tro at aktiviteten etter hvert vil ta seg opp igjen.

Det kan være første kvartal neste år, bli siste kvartal med generell koronastøtte.

Vi står i fare for en storstilet sanering av små bedrifter og virksomheter fordi egenkapitalen er brukt opp og omsetningen i store deler av 2021 vil ligge langt under nivået i 2019.

Regjeringen bør fase ut den generelle støtten til bedrifter i løpet av første månedene i 2021 og innføre en ny ordning rettet inn mot mindre virksomheter.

Vi bør innføre rause ordninger for gründere og eiere som vil starte opp igjen bedrifter som de har drevet i lang tid, men som måtte gi tapt som følge av koronakrisen.

Det finnes talenter der ute med teft og driv som bør få støtte til å komme i gang med de de kan eller det de har tro på.

Innen kultursektoren bør det gis støtte til driftige folk som vil satse innen lyd, lys, scene og digitalisering.

Fylkene bør få midler til en generell fødselshjelpestøtte til unge aktører på kulturfeltet som koronakrisen har fratatt muligheten til å få vist hva de duger til. Kulturrådet administrerer alt i overkant av støtteordninger.

Flere steder er arbeidsledigheten høy. Her er det bedre å gi folk støtte slik at det etableres nye arbeidsplasser framfor at folk slår leir i Navs støtteordninger.