Den blodige kirsebærtiden

Senvinteren 1871 hadde nasjonalforsamlingen i Bordeaux (senere Versailles) gått med på fredsbetingelsene som fulgte den fransktyske krig. Men pariserne hadde under beleiringen fått et omfattende selvstyre, og var, som republikanere, langt fra begeistret for monarkistene i Bordeaux.

Innbyggerne i hovedstaden hadde samlet inn penger til artilleriet, og nå hadde regjeringen vedtatt demobilisering. Nasjonalgarden skulle avvæpnes. Folk ville bli fratatt våpen og inntekt, og byen var plaget av hungersnød. I mars rykket regjeringstroppene ut for å bemektige seg Nasjonalgardens artilleri på Montmartre, men ble slått tilbake. Få dager senere oppnevnte pariserne sin egen regjering, ledet av en valgt sentralkomite. I april erklærte de sitt program: Kirkens atskillelse fra staten, obligatorisk og gratis skolegang for begge kjønn, åtte timers arbeidsdag, allmenn stemmerett og full pressefrihet. Det revolusjonære folkestyret som regjerte Paris i 72 dager for 150 år siden, bygget på anarkistiske og marxistiske idéer, og ble benevnt Pariserkommunen.