Ensomhet i koronatid

Jan Kærup Bjørneboe er forfatter, tidligere konserndirektør i ISS og har parkinson.

SYNSPUNKT. En bekjent satt hjemme en kveld og var inne på Facebook. Han hadde omtrent 120 venner, som han fulgte og kommenterte. Så gikk strømmen. Stearinlys ble tent, og han tok frem en bok. Etter en stund kjedet han seg, og tenkte at jeg ringer en eller annen. Telefonlisten kom opp, men han fant ingen som han vurderte som så nær at han kunne ringe dem en sen kveld. Plutselig følte han seg ensom. Dønn ensom. Han hadde altså en strømløs kveld funnet ut at han ikke hadde noen nære venner. Han var ensom, smådeprimert, og han følte at livet hadde sakte og umerkelig sneket seg vekk fra han.

Mange mennesker i Norge føler seg ensomme. Anslag tyder på at mer enn 70 000 nordmenn sliter med ensomhetsfølelse. De fleste er enslige, men også mennesker med mange personer rundt seg, opplever ensomhet. Ensomme mennesker føler seg ufrivillig alene, og savner nære og fortrolige de kan dele tanker og følelser med.

Ensomhet øker også sannsynligheten for somatiske sykdommer, depresjon og demens. Noe som er en tragedie for dem som rammes, og en stor utfordring for samfunnet. Dette til tross for at vi aldri har vært mer elektronisk tilgjengelige for hverandre 24/7.

Ensomhet er altså en folkesykdom som oppsto lenge før koronaen kom til verden. Men det er ingen tvil om at pandemien har forsterket manges ensomhetsfølelse og brakt mange nye ut i ensomhet.

Manglende besøk, shopping, køståing, kafeer, kino, eldresenter etc. gjør at de sosiale arenaene er sterkt begrenset. I tillegg vet vi ikke når pandemien ender. Uvisshet har aldri vært av det gode og sliter på manges sinn.

Det er for mange skamfullt å være ensom. Ensomhet er noe man holder munn om. Å være ensom betyr for de ikke-ensomme at det er noe galt med deg eller meg. «Det er jo bare å komme seg ut og treffe folk! Skjerp deg!» Men nå kommer ingen av oss ut. Dermed får noen og enhver av oss en viss følelse av hvordan det er å være ensom.

Heldigvis har Regjeringens Folkehelsemelding tatt tak i problematikken:

– En viktig del av mennesket har ofte blitt glemt i folkehelsearbeidet. Nå likestiller vi fysisk og psykisk helse. Det er like sunt å være en del av et fellesskap som å slutte å røyke. Det er like sunt å ha en jobb å komme til som det er å sykle dit. Derfor legger vi i dag fram tiltak for å forebygge ensomhet og tiltak for aktiv aldring sammen med tiltak for å øke den fysiske aktiviteten og redusere tobakksbruken. Ensomhet er et stort samfunnsproblem, uttalte helseministeren i 2015.

Men fortsatt har vi en lang vei å gå.

Utad har vi aldri virket lykkeligere i Norge. På FB overstrømmes vi av positive bilder. Ikke så rart, da vi har mye overskudd når vi er som lykkeligst når vi endelig ankommer hytta, syden eller er i party. Sol, fulle glass, ferier og andre lykkestunder festes til mobiltelefonen og deles raskt.

Bloggerne promoterer sine kropper med bokstavelig talt sprekkeferdig stolthet, samtidig med de siste innkjøp, som ikke er innkjøp, men varer de har fått. Kjendisene, selv etter å ha møtt flere vegger og nye partnere, flasher kjærlighetsbarnet og viser samtidig frem sine egne nyinnkjøpte, hvite smil.

I tillegg trekker «alle» til fjells i påsken og «alle» vasser i familie i julen. Stereotypiene er mange. Media fyrer opp under alt dette og gjør ikke situasjonen lettere for dem som føler seg ensomme. Derfor er det litt underlig å tenke på landets høye sykefravær, og at antall unge uføretrygdede hele tiden stiger. I verdens lykkeligste land.

En som er opptatt av ensomhet er legen Gisle Roksund. Han uttalte til VG at:

- Dødstallene i Norge stiger markant i og etter julen, og ensomhet er blant årsakene. Det viser tall fra SSB. I desember 2009 døde 3713 nordmenn, mot 3125 i september samme år.

Han opplyser at gode sosiale nettverk, vennskap og familiebånd er viktig for helsen.

- Store undersøkelser viser at dette er viktigere enn både høyt blodtrykk og røyking. Ensomhet disponerer for nær sagt alle typer sykdommer og plager, alt fra tristhet, angst og depresjon, til fysiske sykdommer som hjerte- og karlidelser, sier Roksund.

Altså er vi så sykt lykkelige at mer enn 70 000 nordmenn føler seg ensomme. Og dette er før koronaen slo til.

Jeg er ensom, hva nå?

Hvilke råd vil jeg gi til en ensom person dersom han eller hun spør? Ikke lett, men her kommer de allikevel. Omtrent som fjellvettreglene:

1. Innse at du er ensom og at du må ha hjelp.

2. Du må snakke med noen. Hvis du ikke har noen nære venner, har du kanskje en kollega du tror du kan stole på, eller en annen person i samme kategori.

3. Fastlege. Her kan roten til alt godt starte. Fastleger er vant til å snakke med personer som sliter, og de følger opp med flere samtaler.

4. Psykolog/psykiater. Ikke så lette å få tak i, men sats på at fastlegen får deg inn, og at du får en god samtalepartner.

5. Kjekke og greie råd. Tro ikke på alle de kjekke og greie råd som florerer på nettet. Ikke anklag deg selv dersom du ikke får noe ut av dem. Livet er ikke alltid så enkelt.

6. Hjelpetelefoner. Disse finnes det mange av. Velg en seriøs organisasjon. Ring og be om hjelp. Ikke vær redd for å kontakte dem jevnlig.

7. Organisasjoner. Mange organisasjoner trenger frivillige. Der treffer du folk som ofte er åpne og inkluderende, og dere kan sammen utføre frivillighetsarbeid.

8. Nabo. Det er alltid en i nabolaget som trenger hjelp med et eller annet. Hjelp han/henne. Kanskje vedkommende kan hjelpe deg også.

9. Raske løsninger. De finnes ikke. Men problemet ditt kan allikevel løses, men ting tar tid.

Hør podkast, der Bjørneboe blir intervjuet om temaet og sin bok her:

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,

skriv til

synspunkt@dagensperspektiv.no.

Les alle innlegg her.