Lise Lyngsnes Randeberg: Hvor fattig er ‘passe fattig’ for studentene?

Lise Lyngsnes Randeberg er leder i arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne. 

SYNSPUNKT. Det eksisterer en forestilling blant mange av oss om at studenter skal ha det litt tøft økonomisk. Studenter som klager på dårlig råd, er nemlig ikke noe nytt. Vi med noen år på lesesalen bak oss ser tilbake på en tid med kronisk dårlig råd. Det var ikke lett, men vi kom styrket ut av det. Studentlivet er som det alltid har vært, og slik bør det fremdeles være.

Det er en gjengs oppfatning at studenter skal ha litt dårlig råd, derfor sliter de med å bli tatt alvorlig når de roper høyt at studiestøtten er på vei i helt gal retning. Fakta er nemlig at studentenes kjøpekraft har gått markant ned de siste 20 årene.

Studentene har faktisk fått dårligere råd

Samfunnsøkonomisk analyse har nylig utarbeidet en rapport for Akademikerne. Analysebyrået gikk gjennom studentenes økonomiske situasjon og studiestøttens kjøpekraft. Resultatene er nedslående. Studiestøttens kjøpekraft har blitt redusert med om lag 20 prosent de siste 20 årene. Det jeg fikk kjøpt for utbetalingen fra lånekassa i 1999 har ikke dagens studenter råd til.

Boligkostnadene har løpt fra studentene

De fleste studenter bor i nærheten av studiestedene, i områder hvor bokostnadene har eksplodert de siste 20 årene. Hovedårsaken til at studentene har dårligere kjøpekraft er at studiestøtten ikke har holdt tritt med veksten i leiepriser. Bokostnadene har derfor spist en større og større andel av studiestøtten, og det blir mindre igjen til å finansiere grunnleggende ting som mat og strøm.

Som professor opplever jeg oftere enn før at studenter ber om at forelesninger tas opp og gjøres tilgjengelig i etterkant. De har ikke tid til å være fysisk til stede og en god del studenter har gitt uttrykk for at det er fordi det kolliderer med jobb. Jeg er bekymret for at studentene ikke får ta glede i det faglige fellesskapet som oppstår på campus når studentene møtes.

Det var aldri slik studiestøtten var ment å fungere

Andel av studentbudsjett som dekkes av studiestøtten

Figuren viser andelen av et nøkternt studentbudsjett som dekkes av studiestøtten for en student som bor sammen med en annen student i en toromsleilighet. Den andelen har gått ned omtrent 20 prosent siden 2002. 

Stiplet linje: Hele landet
Lys grønn: Oslo
Rød: Bergen
Mørk grønn: Trondheim
Lilla: Stavanger

(Kilde. SSB/Akademikerne)

Studiestøtten har på knapt 20 år gått fra å være en inntektskilde som gjør det mulig å være heltidsstudent, til å bli en biinntekt ved siden av andre inntektskilder. Det skaper et klasseskille mellom de som får økonomisk hjelp hjemmefra og de som er avhengige av jobb og må jobbe mer og mer for å få råd til mat og strøm.

De mest økonomisk ressurssterke kan bruke tid på lesesalen og sette av tid til å søke seg til relevante internships og sommerjobber. De som ikke kan få hjelp hjemmefra må se kalenderen fylle seg opp med ekstravakter som kolliderer med forelesninger. Det var aldri sånn studiestøtten var ment å fungere. Vi risikerer sterkere klasseskiller i høyere utdanning uten et reelt løft i studiestøtten.

Gjør studiestøtten utdanning tilgjengelig for alle?

Lånekassen ble opprettet i 1947 med formål om å gjøre høyere utdanning tilgjengelig for alle samfunnslag. Oppdraget er i dag å sikre like muligheter til utdanning, sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang til kompetanse og bidra til at studiearbeidet kan bli effektivt. Det er betimelig å spørre om studiestøtten slik den fungerer i dag egentlig oppfyller det oppdraget. Er høyere utdanning tilgjengelig for alle, og hvis ingenting skjer, hvor er vi på vei?

Et løft i studiestøtten vil gjøre heltidsstudenten mulig

Studiestøtten fungerer i dag som en biinntekt, men av ansvarlige politikere omtales den som om det er mulig å leve av den alene. Det behøves et løft som gjør heltidsstudenten til noe mer enn en fjern drøm.

Analysen av studiestøttens kjøpekraft viser at ved å heve studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden vil gi studentene tilbake den samme kjøpekraften som de hadde for 20 år siden. 1,5 G er omtrent 178 000 kroner, 40 000 mer enn det studiestøtten er i dag. Heltidsstudenten er da igjen innenfor rekkevidde.

At studenter har dårligere råd nå enn før er et praktisk problem som skaper unødvendig mye stress og bekymring for den enkelte. Som samfunn er vi avhengige av at studenter får tid til å tilegne seg kunnskap til det beste for samfunnet. Det er et mål i seg selv at høyere utdanning ikke bare er noe for de som har god råd fra før. For de som er motivert til å ta høyere utdanning bør ikke økonomi stå i veien. Det bør ikke være en prinsippsak at studenter skal være litt fattige. Fakta er at de er fattigere enn før og vi bør gjøre noe med det.