Skrekken for og kampen mot Konkurransetilsynet

Konkurransetilsynet klarte i fjor å skremme vettet av aktørene i to av landets mest profilerte bransjer, bokbransjen og dagligvarebransjen.

De flesket til med en bot på til sammen 502 millioner kroner til forlagene Cappelen Damm, Vigmostad & Bjørke, Gyldendal og Aschehoug samt Bokbasen for ulovlig prissamarbeid.

Midt i julehandelen i fjor sjokkerte de med et varsel om at det lå an til en bot på til sammen 21 milliarder kroner til NorgesGruppen, Coop og Rema1000.

Tilsynet mener kjedene har samarbeidet på en måte som har gitt høyere dagligvarepriser.

Det har skjedd ved at kjedene har brukt informasjon fra prisjegere i butikkene for å koordinere prisene.

Ordningen med prisjegere har vært kjent i årevis. Konkurransetilsynet har ikke gitt beskjed om at dette har vært i strid med loven.

Kjedene har fortsatt i samme spor år etter år. Det kan sammenliknes med å begå innbrudd i full offentlighet gang etter gang.

Dagligvarekjedene nekter plent på at de har gjort noe ulovlig.

Poenget med prisjegere er det motsatte av det Konkurransetilsynet hevder. Skal de konkurrere på pris, må de kjenne til konkurrentenes priser på de samme varene.

Det kan gå flere vintre før denne saken kan avsluttes. Holder Konkurransetilsynet fast ved at loven er brutt og forlanger 21 milliarder inn på konto, tar de saken til retten.

Her skal det kjempes til siste slutt. Bransjen er ikke med på at de befinner seg i en gråsone en gang. De skal frifinnes- og Konkurransetilsynet skal avsløres som en flokk overivrige synsere som ikke forstår seg på business.

Også de store forlagene ruster seg til kamp. De har nå sendt sin forklaring til Konkurransetilsynet.

Forlagene hevder i pene ordlag at Konkurransetilsynet ikke forstår hvordan bransjen fungerer. De er også rede til å gå rettens vei.

Stridens kjerne er Bokbasen der forlagene legger inn informasjon om pris og tidspunkt for sine bokutgivelser.

Konkurransetilsynet mener forlagene på denne måten samarbeider om priser og koordinerer utgivelser.

Bokbasen har tatt skrekken av varselet om en bot på flere millioner kroner.

Klassekampen skriver i dag at Bokbasen har fjernet bokpriser og utgivelsestidspunkt.

Administrerende direktør Tone Løyland sier de har gjort det for å berolige kundene. Hun understreker at de på ingen måte innrømmer at de har brutt konkurranselovgivningen.

– Pris og utgivelsestidspunkter er ikke det viktigste med denne tjenesten. Dette er informasjon som forlagene, og alle andre, uansett har lett tilgang til via nettbokhandlene.

Klassekampen kan bekrefte det. De fant lett både pris og utgivelsesdato for de tre bøker som kommer ut i de nærmeste månedene.

Det er ikke umulig at Konkurransetilsynet kommer til sans og samling og trekker tilbake påstanden om ulovlig prissamarbeid.

Det gir lite mening å hevde at forlagene er opptatt av om Karl Ove Knausgårds neste roman vil koste 388 eller 415 kroner.

Har boken mange sider, blir prisen høyere enn ei lite lefse av ei bok. Og Knausgård tåler en høyere pris enn en debutant.

Man kan som kjent ikke sammenlikne epler og pærer, heller ikke når det gjelder pris.

Det er her Konkurransetilsynet sporer av. En gedigen bok av Knausgård sammenlikner en ikke med ei tynn lefse fra en debutant.

Når prisen på Edvard Hoems nye roman skal fastsettes, betyr det fint lite om en kjenner prisen på Knausgårds bok som inneholder 200 flere sider.

Utgivelsesdagen er kjent, heldigvis for bokhandlere og medier. Det har ikke noe med konkurranse å gjøre at Knausgård og Hoem ikke gir ut bok på samme dag.

Konkurransetilsynet har muligens noe mer å fare med når det gjelder matvarepriser.

Der er det vitterlig den samme leverposteien de sjekker prisene på.

Det beste hadde vært om Bokbasen hadde holdt fast på å ha med pris og utgivelsestidspunkt. Slik ville de ha markert at de ikke har noe å frykte. Nå virker det om de har fått tvilen i seg.

Men en kan kanskje ikke forvente at en skurk fortsetter i samme spor med beskjed til politiet om at han er uenig og ikke er dømt ennå.

Konkurransetilsynet opererer som et nesten-politi. De har ikke noe imot at aktører skremmes til å endre praksis.