Synspunkt | Alf Chr. Aarseth Grøtteland: Tillitsreform – Hva kan vi lære av danskene og svenskene?

Alf Christian Aarseth Grøtteland er lokallagsleder i Norges Politilederlag i Møre og Romsdal.

SYNSPUNKT: ­Det er bred enighet i Danmark og Sverige at styringen i offentlig forvaltning bør endres. Begge landene er i ferd med å gjennomføre tillitsreformer. I Norge har regjeringen, gjennom Hurdalsplattformen, pekt ut tillitsreformen som et av sine viktigste prosjekter. Vi er i ferd med å gjøre det samme som danskene og svenskene, og spørsmålet mange lurer på er «hvor skal vi begynne»?

Politisk forankring

Tillitsreform handler i bunn og grunn om hvordan lede offentlig sektor, og ivareta det relasjonelle forholdet mellom myndighetspersoner og publikum.

Tillitsbasert ledelse innebærer at vi velger å stole på at menneskene i kjernevirksomheten har kompetanse til å skjøtte arbeidet sitt på en god måte. Tillitsreform og tillitsbasert ledelse henger sammen.

I Danmark og Sverige vokste det frem et behov for å endre styring og ledelse i offentlig forvaltning. Danskene var først ute med sin nærhetsreform (2013). Noen år senere så kom svenskene med sin tillitsreform. De er godt i gang med sine tillitsreformer, og kan lære oss et par grunnleggende ting.

Hva skal det bli?

I Sverige og Danmark foreligger et genuint ønske om å gjennomføre en tillitsreform på det øverste politiske nivået, mens i Norge er dette mer usikkert. Justisminister Emilie Enger Mehl og den rød-grønne regjeringen har gjennom Hurdalsplattformen vedtatt gjennomføring av tillitsreformen.

De borgerlige partiene virker lunkne til å endre noe som helst. Tidligere justisminister Monica Mæland (H) fortalte selv i et møte med fagforeninger at den forrige regjeringen ikke hadde interesse i å endre hvordan man styrer forvaltningen i Norge.

Dette er en reell utfordring. Hvis man skal endre styring i offentlig forvaltning så bør det være en konsensus i det politiske apparatet.

Innhold og legitimitet

Det første man bør gjøre i en norsk kontekst er å gi tillitsreform et fornuftig og meningsfullt innhold, og at de endringene som gjøres har legitimitet i befolkningen. Svenskene har hatt en forskningsbasert tilnærming, og vært flinke til å forklare hva som menes med tillitsreformen. Det har også gitt en legitimitet til hvorfor tillitsbasert ledelse egner seg for offentlig virksomhet. Svenskene har klart å skape en legitim grunn for å satse på denne ledelsesfilosofien fremfor noe annet. Deres refleksjoner er verdt å lytte til.

Danskene har ikke vært så opptatt av forskning som svenskene, men de har vært flinke til å teste ut og eksperimentere omkring endringer i offentlig forvaltning. De har hatt en modig, kreativ og innovativ tilnærming. Basert på kunnskaper om hva som må til for at ting skal bli bedre har de hatt et større frislepp. De har lykkes bedre med å få til reelle endringer ved å høste av erfaringer på grasroten.

Nærhetsreformen

På et tidspunkt måtte danskene gjøre som svenskene - ta en fot i bakken, og tenke over hva tillitsreformen betyr i en dansk kontekst. En viktig erfaring var at begrepet var uklart for folk. De måtte, som svenskene, forklare hva tillitsbasert ledelse er og gi det et fornuftig innhold. Danskene endret navnet til nærhetsreformen, og den gjenspeiler deres ønske om å skape god tjenesteyting i samarbeid med innbyggere.

For Norges del kan man dra nytte av svenskene og danskenes tillitsreformer, ved å reflektere hva vi gjør underveis, teste ut nye løsninger, med det formål å gjøre offentlig forvaltning gradvis bedre. Vi må ikke glemme å skape legitimitet hos folket for endringer man velger å foreta.