Synspunkt | Andreas Aaberg: Du vinner aldri en hederspris hvis du ikke holder kjeft

­Andreas Aaberg er partner og hodejeger i Headvisor.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Jeg er en god bekjent av Johan Kaggestad som nok en gang ble skjøvet ut i kulden. Hadde ikke tenkt å si noe om denne saken, men Hedersprisen på årets idrettsgalla har skapt en velfortjent stor debatt som også jeg ønsker å delta i.

Det var mange som ble skuffet, ja bent frem forbannet, da Cato Zahl Pedersen i år fikk tildelt idrettens hederspris under Idrettsgallaen i Trondheim i starten av januar.

Ikke fordi Zahl Pedersen ikke fortjente den, men fordi så mange mener at Johan Kaggestad absolutt burde fått den. Ingen har gjort mer for norsk friidrett enn Johan. Han har løftet så mange frem. Det er derfor han er folkets favoritt.

Frittalende

Det er ikke alle som liker Johan Kaggestad like godt. Johan har aldri vært redd for å si det han mener. Han har aldri lagt fingrene imellom for ikke å tråkke på ømme tær.

Folket liker slikt. Ærlighet og mot til ubøyelig å tjene dem han skal tjene, har gitt Johan en enorm respekt og posisjon hos folk. Johan er hel ved.

Likevel er dette slikt som straffer seg.

På toppen av systemet er fri tale sjelden populært. Ei heller innen norsk idrett.

Folket liker fri tale, men ledere gjør det som oftest ikke. Fri tale bringer offentligheten inn bakom glinsende fasader og utfordrer makten.

Om å skyte budbringeren

Makt som blir utfordret, har alltid en tendens til å gå i forsvarsposisjon. Å innrømme feil blir av mange sett på som et nederlag og en trussel mot egen posisjon.

Trues egen posisjon, blir det også vanskeligere å fremme og opprettholde egne interesser. Egne personlige interesser finnes alltid, og skal aldri undervurderes som forklaring på maktens handlinger.

Dette er menneskelige reaksjoner, men ikke gode reaksjoner av den grunn.

Resultatet blir at det er mer attraktivt å skyte budbringeren, enn å innrømme at noe bør gjøres annerledes.

Dess svakere en leder er, dess sterkere er tendensen til å skyte budbringeren. Også dette er en svært menneskelig reaksjon. Jo svakere posisjonen er, dess sterkere slår forsvarsinstinktet inn.

En sterk leder

Johan Kaggestad er ikke den som skyter budbringeren. Han er budbringeren. Og han lytter til andre budbringere.

Johan har lyttet, Johan har forstått og Johan har gjort det som skulle gjøres. Det er disse egenskapene som har gjort Johan til den sterkeste lederen norsk idrett har hatt.

Og det er derfor Johan har fått til så mye for norsk idrett.

Hos ham var det alltid rom for å feile. Bare ved å tørre å feile kan vi forbedre oss, er hans mantra.

Læring er avgjørende for å forbedre. Uten forbedring kommer vi ingen steder.

Sterke ledere ser dette. Johan er en slik sterk leder.

Suksess i forretningslivet, men beholdt ryggraden

Johan har også gjort det godt som forretningsmann. Han startet med å selge Nike-sko ut av bagasjerommet i bilen i 1977. Etter det var han helt sentral for å bygge opp Nikes sterke posisjon i Norge.

Dette gav Johan suksess i forretningslivet. Med suksess følger også misunnelse. Og mistanker om at egne økonomiske interesser kommer først.

Johan har bevist at han ikke er slik, antakelig til stor ergrelse hos Nike. Når Nike senere har inntatt svært problematiske roller i forhold til idretten, blant annet i dopingsaken mot den tidligere maratonløperen og treneren Alberto Salazar, var Johan blant de skarpeste kritikerne.

Johan lot seg ikke binde av sin tidligere posisjon i Nike. Johan har beholdt ryggraden.

Gode ledere tåler kritikk

Johan Kaggestad har både som idrettsleder og forretningsmann hatt suksess.

En annen forretningsmann med suksess er oljefondsjef Nicolai Tangen. På NHO-konferansen nå i januar beskrev han nettopp viktigheten av å skape miljøer der det er rom for å feile. Å ta bort frykten for å feile, er avgjørende for å kunne ta risiko og skape vekst, var Tangens budskap.

«Ta vekk den frykten. Gjør det trygt å feile. Jeg tror at hvis du ikke har feilet, har du ikke forsøkt deg på noe som er vanskelig nok», sa Tangen.

Med feiling følger også kritikk. Men kritikk er ikke noe negativt. Kritikk lærer vi av. Vi må vite hva som går galt, for å gjøre det riktig.

Gode ledere forstår dette, de lærer av kritikk og skaper bedre resultater.

På det feltet er Johan Kaggestad og Nicolai Tangen svært like.

Men hederspris ble det ikke

Oppsummert så er det nettopp evnen til å prøve og feile og si det slik det er, som har skapt resultater der Johan har vært.

Det er svært trist at dette ikke er blitt mer verdsatt.

Johan er gammel og ved dårlig helse nå. Vi vet ikke hvor lenge vi får ha ham blant oss.

Han har alltid sagt tydelig ifra, prøvet og feilet, og endt med å gjøre ting bedre. Slikt blir det resultater av, men ingen hederspris, uansett hvor fortjent den er.