Synspunkt
Synspunkt | Andreassen, Helland og Wiksnes: Fremtiden er digitale eksporttjenester
Fjorårets norske eksportsuksess er basert på gammel dyktighet og ny flaks. Fremtidig suksess fordrer et mer bærekraftig og mangfoldig næringsliv – med større innslag av teknologi-baserte tjenester, skriver Tor Andreassen, Sigrid Helland og Runar Wiksnes.
Tor W. Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole i Bergen, Sigrid Helland fagsjef i Virk og Runar Wiksnes sjefanalytiker i samme organisasjon.
Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: Håkon Haugli i Innovasjon Norge har gjort seg til talsperson for to relevante og interessante standpunkter i næringsdebatten.
For det første at Norge trenger et mer mangfoldig næringsliv. For det andre at vi til tross for en formidabel økning i norsk nasjonalinntekt, trenger nye eksportlokomotiver.
Dyktighet og flaks
Misforstå oss rett. Vi har mye å takke selskaper som Equinor, Elkem, Yara, og Hydro for den veksten de har vært med på å tilføre Norge. Med dyktighet og litt flaks har vi bygget opp fremgangsrike selskaper, med verden som marked.
I det alt vesentlige er norske eksportvirksomheter basert på billig strøm, tilgang på naturgitte råvarer, kompetanse, og priser i globale markeder som har steget.
Skal vi fortsatt være heldige i fremtiden, trenger vi et mer mangfoldig og bærekraftig næringsliv – et næringsliv hvor vi i større grad kan sette prisene selv og ta posisjoner i markedet.
Stort potensial i tjenester
Et stort potensial for vekst både i verdiskaping og sysselsetting ligger i tjenester. I skyggen av Regjeringens dominante vareindustripolitikk – vindmøller og batteriproduksjon – har det vokst frem en rekke digitale og kunnskapsbaserte virksomheter som for eksempel Kahoot, Oda, VISMA, Gelato, Cognite og Autostore.
«Skal vi fortsatt være heldige i fremtiden, trenger vi et mer mangfoldig og bærekraftig næringsliv.»
Disse har en rekke ting felles: de ble etablert av en eller flere visjonære ledere, har status som enhjørning, selger tjenester, opererer globalt, er lokalisert i Norge, og er i stor grad drevet av data og kunstig intelligens. Flere av dem oppstod i og rundt etablerte eksportselskaper eller -klynger.
Dette viser at den neste generasjonen norske eksportselskaper kan bli verdensledende selv uten å måle verdiskapingen i tonn, fat eller terrawatt. Men vi må sette satsingen i system basert på mer kunnskap om eksport av tjenester.
Et mer mangfoldig næringsliv
Ved å stimulere til videreutvikling av tjenester fra etablerte industriselskaper og -klynger, og legge bedre til rette for effektiv utvikling av nye vekstselskaper, kan vi oppnå et mer bærekraftig og mangfoldig næringsliv.
Vi peker på fem tiltak:
- Vi må utvikle en nasjonal strategi for eksport av tjenester.
- Det må etableres et forskningssenter for næringsdrevet digitalisering (FND) dedikert til forskning på eksport av digitale tjenester.
- Vi må utvikle humankapitalen i omfang og kompetanse, både gjennom livslang læring, innovasjon i høyere utdanningsprogrammer og ved å tiltrekke oss globale talenter.
- Vi må utvikle en mer effektiv gründerpolitikk og et virkemiddelapparat som er tilpasset tjenesteytende virksomheter.
- Vi må oppnevne en ekspertgruppe for tjenester som bygger på Produktivitetskommisjonens rapport 1 og 2 for en bedre måling av verdiskaping og produktivitet i en liten, åpen, digital tjenesteøkonomi.
Digitalisert vekst
To sannheter synes å komme sammen. Den ene er at tjenester er en av svært få vekstsektorer i verden. Den andre er at alt som kan bli digitalisert, vil bli digitalisert.
Vi mener at vårt veikart kan legge grunnlaget for et fremtids-Norge som er bærekraftig og mer mangfoldig. Det som tok oss hvor vi er i dag, er ikke det samme som vil ta oss hvor vi trenger å være i fremtiden.