Synspunkt

DNB har åpnet opp ved å gi hele organisasjonen tilgang til den digitale KI-assistenten, Copilot for web, med tilbud om opplæring og med retningslinjer for trygg bruk, skriver Anne Sigrun Moen. Foto: Kenneth Cheung | iStock Photos

Synspunkt | Anne Sigrun Moen: Skal vi hente ut den enorme verdiskapingen, må alle få tilgang

Kunstig intelligens (KI) kan øke norsk verdiskaping med 5.600 milliarder kroner frem mot 2040. Men det er en hake: For å hente ut gevinsten, trenger vi mer enn bare tilgang til teknologien, skriver Anne Sigrun Moen.

Publisert Sist oppdatert

­Anne Sigrun Moen er konserndirektør HR/People i DNB. Portrettbildet på forsiden er tatt av Stig Fiksdal.

­Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Tallene er hentet fra en rapport som er laget av Samfunnsøkonomisk Analyse. Men, som sagt, det er en hake ved det: For å hente ut gevinsten, trenger vi mer enn bare tilgang til teknologien. Vi trenger kompetanse og innsikt i hvilke muligheter den gir for kunder, forretning og samfunn.

Og her kommer tvisten. Selv om vi sårt trenger flere teknologer, så er ikke IT-folket de eneste som sitter med nøklene til denne gullgruven. Hver enkelt av oss kan åpne innsiktsdøra. Kraften i kunstig intelligens forløser vi aller best når alle vil, og kan teste, utforske og lære.

For hvordan skal vi finne de beste løsningene om ikke de som sitter tettest på problemstillinger, kunder og forretning, benytter seg av de nye mulighetene?

«Selv om vi sårt trenger flere teknologer, så er ikke IT-folket de eneste som sitter med nøklene til denne gullgruven.»

I DNB vil vi ta med flest mulig i KI-dansen. Vi har derfor gjort det enkelt for alle ansatte å teste teknologien. Vi har åpnet opp ved å gi hele organisasjonen tilgang til den digitale KI-assistenten, Copilot for web – med tilbud om opplæring og med retningslinjer for trygg bruk.

Både i og utenfor DNB står vi støtt i at vi utforsker hvordan teknologien kan hjelpe oss i hverdagen på trygge måter. Det vi har lært så langt, er at det tar tid å bli god til å anvende dagens KI-løsninger. Og at løsningene fortsatt har sine svakheter, som vi også må kjenne til.

Dessuten har vi lært at vi ikke kan lese oss til å bli gode. Vi må prøve, feile og trene – mye. At vi slipper til «alle», og ikke bare teknologene, kan vi sammenligne med å drive med folkehelse versus toppidrett.

Det er fint med medaljer, men felleskapet får mest igjen når alle kommer seg opp av sofaen og forbi dørstokkmila.

«Med den farten KI-lokomotivene holder, er det ikke forsvarlig å sette et flertall av medarbeiderne på venterommet.»

Jeg liker å si at tre prompter daglig kan bli KI-ens svar på «10.000 skritt», og at dette vil tjene oss alle godt framover. En «prompt» er en ledetekst du gir til en kunstig intelligens, for eksempel en chatbot, for å få et bestemt svar eller en handling (red. anm.).

Vi har sett, hørt og lest så mye om kunstig intelligens at vi kanskje kjenner oss mettet på teamet, selv om vi egentlig bare har rispet i glasuren av hva teknologien kommer til å bety.

Men med den farten KI-lokomotivene holder, er det ikke forsvarlig å sette et flertall av medarbeiderne på venterommet. Derfor er KI mer enn bare snakk hos oss.

Derfor legger vi teknologien i alles hender, og bruker den bredt og ansvarlig. For den fordelen vi fortsatt har i starten av 2024, er at det ennå er mulig å hoppe på toget før det forlater stasjonen.

Powered by Labrador CMS