Synspunkt | Camilla AC Tepfers: Kan kunstig intelligens være sølvkulen som skyter hull på Erooms lov?

SYNSPUNKT. ­Kan det virkelig stemme? FoU-investeringer lønner seg mindre nå enn tidligere? Det virker kontraintuitivt. Se bare på Novo Nordisk og deres slankemedisin Wegovy. Det er en fest av en veksthistorie.

Wegovy er injeksjonsbehandling mot fedme. Den er en videreutvikling av insulinmedisinen Ozempic. Helsemyndighetene i USA godkjente Wegovy i 2021, og resten er, som man sier, historie. Novo Nordisk, som produserer Wegovy ble i september verdsatt høyere enn hele Danmarks brutto nasjonalprodukt til sammen. Ifølge New York Times kan mesteparten av veksten i Danmark tilbakeføres til dette ene legemiddelselskapet. Den danske sentralbanken har måttet justere opp hele landets økonomiske vekstanslag, takket være Novo Nordisk. Newsweek skriver om hvordan Wegovy-pasienter rapporterer 15 % mindre pengeforbruk på matvarer, og selv giganten Walmart bekrefter at de merker omsetningsfallet hos seg.Da blir det vanskelig å konkludere med at Novo Nordisks FoU-investeringer i Ozempic og videreutviklingen Wegovy ikke har gitt avkastning.

Unntaket som bekrefter en skremmende regel

Novo Nordisk er et unntak. Det viser seg nemlig at avkastningen på forskning og utvikling går ned. Vi får mindre ut av hver krone investert i FoU nå enn hva vi gjorde tidligere. Dette er den omvendte Moores lov. Erooms lov sier at FoU, herunder utvikling av nye legemidler, går saktere og blir dyrere over tid. Helt siden slutten av 1990-tallet har produktiviteten i biofarmasøytisk FoU gått ned. I USA finner man at antall nye legemidler godkjent av FDA (US Food and Drug Administration) per dollar investert i FoU, har falt med 100-gangeren i perioden 1950 til 2010. Tilsvarende mønster avtegner seg i Europa. For eksempel så en bredt anlagt studie på årene 1992 til 2017 i Tyskland. I gjennomsnitt økte FoU-investeringene med 3.3 % hvert år i perioden, mens avkastningen falt i snitt med 5.2 % årlig. Denne negative produktivitetsveksten betyr implisitt at for å opprettholde flat vekst, så må FoU-investeringene dobles hvert 13. år. Det er ikke lett å se for seg hvordan det skal gå til.

KI som sølvkule mot Erooms lov

Mer av det samme er dermed neppe svaret. Det gjelder ikke bare legemiddel, men for svært mange samfunns- og næringsområder. Problemene vi nå stor overfor er så vanskelige å løse, at vi trenger FoU for å løse dem. Spørsmålet er om kunstig intelligens kan bidra til å forbedre FoU-arbeidet så systematisk at vi bryter Erooms lov. Tidlige funn gir grunnlag for optimisme.

For det første kan KI anvendes til at eksisterende kunnskap kommer inn i forskningen langt raskere og mer effektivt. Det finnes titalls millioner fagfellevurderte forskningsartikler innen biomedisin. Den enkelte forsker, derimot, leser gjerne kun 2-300 artikler i året. Det er klart da at mye eksisterende kunnskap kan gå henne hus forbi. KI kan hjelpe ved å lese gjennom, oppsummere og syntetisere millioner av fagartikler.

For det andre kan KI benyttes i den arbeidskrevende og dyre prosessen med å oppdage nye legemidler. Dette er et arbeid som tar flere år. Det starter med en hypotese om hvordan en gitt sykdom blir påvirket av biologiske molekyler. Så følger et nitid arbeid med å jobbe seg ned fra en stor mengde kandidater til det ledende molekylet. KI kan øke både tempoet og treffsikkerheten. Insilico Medicine, for eksempel, har ved hjelp av maskinlæring fått ned tiden de bruker for å peke ut de ledende kandidatene fra nesten to år til 45 dager. Et internasjonalt nettverk av tenketanker, ITIF, har estimert at KI i snitt kan kutte tiden det tar for oppdagelse av nye legemidler med dramatiske 40-50 %.

For det tredje kan KI ikke bare brukes i oppdagelsen av legemidler, men også i uttestingen av dem. Det kan for eksempel skje ved å at KI støtter i rekruttering av pasienter til kliniske studier. Ved å analysere store mengder av strukturerte og ustrukturerte kliniske data, kan man rekruttere pasienter som matcher bedre med studien. KI kan også brukes til å identifisere hvor små behandlingsdosene kan bli, og fremdeles være virksomme for den enkelte pasient. På den måten kan bivirkningene reduseres, og dermed også pasientfrafallet. ITIF estimerer at KI kan kutte tidsbruken på kliniske studier med opp til 50 %.

Tilbake til Wegovy. Med medisinens eksplosive popularitet, har det også kommet frem urovekkende rapporter. Reuters har avdekket at FDA siden 2010 har mottatt 265 rapporter om suicidale tendenser knyttet til virkestoffet som blant annet finnes i Wegovy. FDA undersøker nå om slankemedisinen må utstyres med en advarsel. Kanskje kunne FDA har brukt KI til å analysere disse rapportene tidligere, for å avdekke de eventuelle sammenhengene mellom medisinen og økt selvmordsfare.

Erooms lov er ingen god nyhet for noen. Den har vist seg motstandsdyktig mot forsøk på å bryte den. Men nå har rebeller kanskje fått et nytt våpen i hånden. Tiden vil vise om KI er sølvkulen som endelig skyter hull på Erooms lov.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no