Synspunkt | Camilla Tepfers: Vinnere og tapere i fremtidens arbeidsmarked

­Camilla Tepfers er partner i InFuture.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Det kjennes ut som det er stille for stormen nå, som uro venter rundt nest sving i arbeidslivet. Hvem er da mest utsatt? Og hvem kommer bedre til sin rett?

Nylig fikk vi en ny negativ overraskelse. Prisveksten fortsetter å øke. I oktober var den på 7,5 prosent på årsbasis, opp fra 6,9 prosent i september. Forventningen var det motsatte, at økte renter skulle få effekt, og at vi ville se en nedgang i inflasjonen. Faren er nå er at renten ender på et enda høyere nivå enn forutsatt.

Det får husholdningene til å skjelve. Deres forventninger til egen og landets økonomi er på det laveste på 30 år. Lavere enn under finanskrisen, lavere enn under pandemien. Hva betyr all denne negativiteten for arbeidslivet?

På kort sikt, er arbeidsmarkedet svært sterkt. Fra første kvartal i fjor til andre kvartal i år har mangelen på arbeidskraft steget med over 50 prosent. Man må rett og slett lete litt for å finne ufrivillig arbeidsledige.

Ser vi på reiseliv, butikkarbeidere og serviceyrker, for eksempel, har det ikke vært færre arbeidssøkere på 12 år.

Går ikke på alle sylindre

Likevel er det tegn til at arbeidslivet ikke går på alle sylindre, selv før den fulle effekten av rentehevningene kjennes på kroppen.

Norge er ikke lenger på topp i sysselsetting. I 2000-01 var vi tett på topp 5-listen i OECD, målt som andelen av befolkningen mellom 15 og 74 år som var sysselsatt. I 2019 og 2020 var vi ikke i nærheten av topp 5-listen. Vi klarte ikke en gang å holde oss på topp 10-listen. Svakere sysselsettingsrate, med andre ord, og andre OECD-land går forbi oss.

Sett fra arbeidsgivers ståsted, oppleves også arbeidskraften som mindre stabil. Folk bytter jobb oftere. Fra 2017 til 2022 har antall jobbskifter økt med ti prosent. I sosiale medier har det dessuten dukket opp et annet fenomen − som kan øke ustabiliteten videre − stille jobbslutt, eller #quietquitting, som stammer fra USA.

Der er det et arbeidsliv som er helt ulikt fra det norske. Omfanget av stille jobbslutt blir dermed kanskje ikke så stort hos oss, men det kan bli merkbart nok for dem som berøres. Det blir mer ujevn belastning mellom arbeidstakere, og større strekk i laget.

Stille før stormen?

Ett scenarium er at arbeidsledigheten holder seg lav gjennom turbulensen. Et annet er at det er stille før stormen. At bedriftene, etter hvert som rentene biter, vil oppleve så svekket lønnsomhet at det slår ut på sysselsettingen. I så fall, hvem er det som har størst fare for å falle utenfor?

Instinktivt ville man gjettet på ufaglærte. Statistikken viser en annen historie. Det viser seg at lavkompetansearbeidsplasser som andel av jobbene i Norge, har holdt seg nær stabilt på 2000-tallet (2000 til 2018). Andelen høykompetansejobber har i perioden hatt en meget sterk vekst, på nær ti prosentpoeng.

Hvem er det da som taper? Det er middelkompetansen, definert som yrker som plasseres i midt på lønnsstigen. Andelen av denne typen jobber har falt på 2000-tallet, med over syv prosentpoeng.

Middelkompetansejobbene er altså allerede i relativ nedgang, og færre slike jobber kan det bli i et mer urolig arbeidsmarked.

Den gode nyheten er at noen grupper arbeidstakere, som kanskje har kjent litt på at andre blir foretrukket fremfor dem, nå kan få en renessanse.

Hjemmekontor eller kontor-kontor?

Et eksempel er alle de som har kjent på stemplingsdatoen «best før», etter fylte 50. På hjemmekontoret derimot, er det avdekket hvor viktig erfaring er. Flertallet av arbeidstakerne føler seg mer produktive på hjemmekontoret enn på kontoret-kontoret. For noen er det motsatt.

23 prosent opplever seg mindre produktive på hjemmekontoret. Den andelen øker til 34 prosent, hvis vi kun ser på dem med mindre enn fem års erfaring. Erfarne medarbeidere er produktive i det nye arbeidslivet, og de har fått et nytt forhandlingskort.

Avdekket nye mønstre?

Et annet eksempel er introverte arbeidstakere som har sett sine ekstroverte kolleger rappe både oppmerksomheten og forfremmelsene i samme slengen. Igjen har hjemmekontoret avdekket nye mønstre. Ekstroverte sjarmtroll som fanger kundenes interesse og lander avtale etter avtale, er ikke like effektive i digitale møter.

Det har Fortune 100-selskaper tatt til følge. Nå har de satt introverte egenskaper høyere i kurs.

Arbeidsmarkedet er fremdeles meget stramt i Norge. Spørsmålet er om det vil vedvare. Hvis ikke, kan vi få et trangere arbeidsliv.

Da som nå vil kompetanse være et trumfkort, men middelkompetanse er kanskje ikke nok, om du ikke er særlig produktiv i det nye arbeidslivet.