Synspunkt | Endre Skjervø: Å lede gjennom krise

­Endre Skjervø er kommunedirektør i Frosta kommune.

­Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Vanligvis er det enkeltstående hendelser som utløser kriseledelse og krever umiddelbare tiltak. Bilulykker, naturkatastrofer eller vannmangel er eksempler på slike situasjoner.

Men noen ganger, som i tilfellet med Frosta-samfunnet, må man håndtere en langvarig og kompleks krise som ryster fellesskapet på det dypeste.

Overgrepssaken

Frosta kommune, en liten kommune med 2.635 innbyggere, ble kastet inn i en særdeles utfordrende situasjon da en varslingssak involverte én av våre fastleger, som også var vår kommuneoverlege.

Dette førte til en serie hendelser som skulle sette kommunen på prøve som aldri før.

I begynnelsen var vi kun kjent med at en sak var oversendt til Statens helsetilsyn, tilsynelatende av mindre alvorlig karakter.

En strøm av varsler

Men i løpet av sommeren 2022 ble vi plutselig konfrontert med en strøm av varsler og klager som avdekket et sjokkerende omfang av overgrepshandlinger begått av legen. Det var et mareritt som utspant seg foran oss.

Det som først kunne ha virket som noen få ofre, viste seg å være hundrevis. Vi erkjente tidlig at dette kom til å bli en belastning ikke bare for de berørte og deres pårørende, men også for hele Frosta-samfunnet og kommunen som organisasjon.

Vi oppdaget i fjor høst at Frosta kommune hadde mottatt varsler allerede i 2006 og at det hadde vært et vedtak fra Statens helsetilsyn i 2007.

Senere ble det også kjent at daværende fylkesmann ble varslet om en sak i 2017, men de valgte å løse det som en lokal konflikt mellom lege og pasient uten å varsle Helsetilsynet eller Frosta kommune.

Ingen vei utenom åpenhet

I slike varslingssaker ville det enkleste og vanligste vært å vente på utfallet av straffesaken, unngå å ta stilling eller kommentere saken offentlig, og la politiet gjøre sitt arbeid. Men én av våre grunnleggende verdier er åpenhet. Å være åpen og transparent i våre handlinger er avgjørende.

Derfor har jeg alltid vektlagt dette, gjennom informasjonsmøter, e-post-kommunikasjon, besøk på virksomhetene og ved å informere våre folkevalgte.

Å lede gjennom en krise krever evne til å ta beslutninger og mot til å stå ved dem. Vi må våge å velge en retning, selv om det kan være kontroversielt. Jeg valgte tidlig å stole på ofrene, og dette ble derfor kommunens offisielle standpunkt og retningslinje for kommunikasjonen fremover.

Frosta kommune har mange ansatte som er direkte eller indirekte berørt. Gjennom intern kommunikasjon har vi gitt informasjon, råd og veiledning gjennom hele perioden siden juli i fjor. Dette har vært viktig for å opprettholde samholdet og støtten i organisasjonen. Vi har også prioritert å være så åpne som mulig mot mediene.

Jeg må rette en stor takk til alle ansatte som på tross av den krevende situasjonen går på jobb hver dag og leverer gode tjenester til kommunens innbyggere.

Beklager dypt

Vi beklager dypt at vi ikke grep inn tidligere. Dette er en beklagelse overfor de berørte og deres pårørende.

Imidlertid ligger ikke ansvaret kun hos Frosta kommune, selv om vi må ta vårt ansvar. Saken er fremdeles under etterforskning, og det massive mediepresset påvirker de berørte, samfunnet som helhet, organisasjonen Frosta kommune og politikken. Dette er en utrolig belastning, spesielt for de berørte som venter på en avslutning av straffesaken, som dessverre nok ikke vil komme før langt ut i neste år.

Det er avgjørende viktig å gjennomføre en uavhengig offentlig granskning av hele saken, og nå har også Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) startet sin egen granskning.

En slik granskning vil gi innsikt i hvordan dette kunne skje, samtidig som den kan bidra til å forhindre lignende hendelser i fremtiden, noe vi skylder de berørte og samfunnet.

Vår krise skiller seg fra andre kriser, som flomskader, ved at Frosta-samfunnet primært har lidd menneskelige skader. Jeg vil ikke rangere hvilken krise som er den verste å oppleve, men de fleste kriser er heldigvis kortsiktige, mens denne krisen fortsatt pågår. Vi har vært i en slags kontinuerlig krisehåndtering siden juli i fjor, et maratonløp i krisehåndtering som aldri tar slutt.

Mens det er en rekke statsråder og politikere som gir støtte til kommuner som opplever akutte kriser, har det vært forbausende stille fra departementer, ministre og Stortinget når det gjelder Frosta-samfunnet.

Dette er en observasjon, og jeg ønsker ikke å bagatellisere de utfordringene som andre kommuner opplever som følge av flom og andre naturhendelser.

Jeg vil gjerne oppsummere noen av de viktigste lærdommene jeg har fått gjennom denne krisen, som jeg mener er overførbare til andre organisasjoner og ledere:

Mot til å lede: Som leder må du tørre å ta ansvar, ta beslutninger på vegne av organisasjonen og vise mot. Tillit til deg som leder vil følge når du viser denne typen ledelse. Husk også at det er greit å endre beslutninger basert på ny informasjon.

Vær en god rollemodell: Som leder er du et forbilde, både på jobb og privat. Praktisér en åpen dør-politikk, slik at ansatte føler seg komfortable med å henvende seg til deg. Vær klar over at du som leder blir observert hele tiden.

Åpenhet og raushet: Bruk tid på alle ansatte og ledere. Lytt og inkluder ansatte i beslutningsprosesser, og skap en kultur preget av åpenhet og deling. Sørg for at ansatte føler seg trygge og godt informerte.

Bygg laget: Sørg for felles forståelse og retning ved å involvere tillitsvalgte og mellomledere. God informasjon til alle aktører underveis skaper trygghet og samarbeid.

Sørg for god forankring hos politikken: I en politisk styrt organisasjon er det viktig å holde politikere, spesielt ordføreren, godt informert om situasjoner som kan oppstå. Tidlig og tilstrekkelig informasjon er nøkkelen.

Å lede gjennom en krise er krevende, spesielt når den varer lenge. Bygg et sterkt team rundt deg, involver alle aktører, og ta ansvar for organisasjonen du leder.

Vårt mål er å gi støtte og håp til de berørte. Og selv om det har vært krevende, har vi fortsatt troen på en bedre fremtid.