Synspunkt | Erik Kollerud: Ikke flere utsettelser, Borten Moe!

Erik Kollerud er leder av YS, en partipolitisk nøytral hovedsammenslutning på arbeidstakersiden.

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT. Ulike regjeringer har gjennom en rekke utredninger og utvalg de siste årene tilegnet seg nødvendig kunnskap om kompetansebehov og kompetanseutvikling i norsk arbeidsliv. Det er bred politisk enighet om at god kompetansepolitikk er det beste verktøyet for å sikre en inkluderende og bærekraftig omstilling.

Gitt kunnskapen vi i dag har, er tiden kommet for å utvikle virkemidler og tiltak. Derfor er det underlig at forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp), prioriterer nok en utredning («Utsynsmeldingen»), hvor kompetansebehovet i arbeidslivet skal utredes.

Når uværet inntreffer og samfunnet skal loses gjennom stormen må vi ha en handlingsplan for hva som skal gjøre. Tiden er overmoden for å se på løsninger.

Kompetansestrategi – ikke ny kompetansereform

Utdannings- og kompetansepolitikken må være dynamisk og endre seg i takt med utviklingen i arbeidslivet. På den måten møter vi nye situasjoner og utfordringer på en god måte. YS er derfor mer opptatt av at vi har strategier og planer som sikrer utvikling over tid, mer enn enda en ny reform.

Det er på tide å utarbeide planer og strategier over tid, heller enn å finne opp kruttet på nytt. Samfunnet behøver ikke en ny reform hvert fjerde år. Vi trenger forutsigbarhet over tid, uavhengig av hvem som sitter i regjering.

Plan for livslang læring

Regjeringen har et ansvar for å utvikle et politisk rammeverk for livslang læring, der myndighetene og partene i fellesskap definerer en retning og et mål for politikken. Livslang læring er en grunnleggende forutsetning for at arbeidstakere kan henge med i omstillingen. Muligheten til påfyll av ny kompetanse vil både støtte opp under arbeidslinjen og sikre at flere kan stå lenger i jobb. Dette er en forutsetning for å bevare velferdsstaten.

En plan for livslang læring bør inneholde et langsiktig hovedmål, men også delmål med kortere tidshorisont. På den måten kan delmålene for politikken evalueres jevnlig og kvitteres ut, fjernes, revideres eller fornyes, slik at de er relevante for utfordringene og tiden vi er i.

Kompetansereformen, som ble initiert på 90-tallet, har i senere tid gitt voksne en lovfestet rett til grunnskole og videregående skole. Arbeidstakere, som har vært i arbeidslivet i minst tre år, har også rett til permisjon for å delta i organisert opplæring. Dette er god politikk som fungerer.

Det er likevel verdt å spørre om regelverket i dag er innrettet slik at vi lever opp til visjonen om et system med kompetanseutvikling for alle.

En nasjonal plan for livslang læring bør inneholde tydelige mål for hvordan vi kan realisere denne visjonen. Borten Moe må ta denne utfordringen på alvor og inkludere rett til etter- og videreutdanning i Utsynsmeldingen. Han kan starte med å invitere partene i arbeidslivet, som mer enn gjerne bidrar med å løse denne problemstillingen.

Nasjonalt system for vurdering av realkompetanse

Noen forbinder ordet realkompetanse kun med kompetanse tilegnet i arbeidslivet. Dette er misvisende. Realkompetanse er summen av formell og uformell kompetanse – altså helheten av en persons erfaringer.

Selv om realkompetansevurdering er nedfelt i lovverket, er ikke dagens ordning god nok. Mange opplever at evnene deres ikke tas med i beregningen når de søker videreutdanning og arbeid.

Det belyser behovet for et nasjonalt system for kartlegging, vurdering, dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse. Et godt, nasjonalt system vil uten tvilbidra til bedre mobilitet i arbeidslivet og løse opp i flaskehalser i systemet. For eksempel vil det bli enklere for flyktninger med kunnskap innenfor et fagfelt å bli inkludert i arbeidslivet. Det vil også redusere ressursbruken i både arbeidslivet og utdanningssystemet, og i tillegg spare samfunnet for store summer.

Må ta trepartssamarbeidet på alvor

Historien har vist oss hvor avgjørende trepartssamarbeidets er for at omstillinger skal lykkes. Et eksempel fra nyere tid er da myndighetene og partene maktet å omstille arbeidslivet på kort tid gjennom koronakrisen. Gode og nødvendige endringer i utdannings- og kompetansefeltet gjøres best innenfor den norske modellen, der partene i arbeidslivet er involvert i hele prosessen.

Et godt trepartssamarbeid forutsetter at alle relevante parter blir invitert med i samarbeidet. Dersom man utelukker noen av partene, utelukker man også en del av arbeidslivet. Det er ingen god løsning når vi skal sikre en bred omstilling av samfunnet.

Partene har førstehåndserfaring med utfordringene knyttet til kompetanse i arbeidslivet. Vårt budskap til Borten Moe er at han må lytte til oss. Det er på høy tid å slutte med utsettelser og begynne å iverksette.

Kunnskapen er på plass, og partene i arbeidslivet er klare for å bidra. Spørsmålet er om Borten Moe også er klar.