Synspunkt | Mariann Crantz: Hvordan virke på ditt beste?

­­­Mariann Crantz er psykologspesialist i organisasjonspsykologi.

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: I Daniel Ofmans bok «Core Qualities: A Gateway to human Resources» (1992) beskrives modellen «Kjernekvadranten». Den gir innblikk i våre spesielle kvaliteter, og hvordan vi kan treffe hverandre i et samspill.

Modellen har fått vind i seilene på grunn av sin raskt gjenkjennelige innsikt, og brukes i lederutvikling, personlig utvikling, medarbeidersamtaler og teamutvikling.

Vi alle har et sett med positive egenskaper, kalt kjernestyrker, som særpreger oss. En kjernestyrke er en naturlig disposisjon som du setter pris på ved deg selv, og som du lett griper til for å få til ting du ønsker.

Kjernestyrker vi ofte tyr til

Kjernestyrken kommer ofte til syne i mye av det du gjør, og kan kalles din «signaturstyrke» eller «grunntonen» i mennesket. Hvis du skulle beskrevet en persons egenskaper, så vil vedkommendes kjernestyrker ofte være blant de første egenskapene du kommer på. Det kan være engasjert, kreativ, lyttende, besluttsom eller omsorgsfull og så videre.

Vi alle har to til tre kjernestyrker som vi ofte tyr til, da vi har erfart at det har ført til gode resultater å bruke disse egenskapene. Å benytte kjernestyrkene føles naturlig, og fungerer nesten som en ryggmargsrefleks. Siden vi verdsetter disse styrkene i oss selv, kan vi ha lett for å like egenskapene hos andre, og forsvare og rettferdiggjøre når egenskapen kommer til uttrykk på en dårlig måte.

Kjernestyrkene våre har imidlertid en slagside, nettopp ved at de er enkle å gripe til. Når vi forbruker for mye av styrken, kan det bikke over i det Ofman kaller et «overslag». Med andre ord, «for mye av det gode».

Overslaget kan sammenliknes med å skru volumbryteren for høyt. Selv ikke den vakreste symfoni høres bra ut i sprakende høyttalere. Overslaget kan vise seg ved at perfeksjonisten blir for detaljfokusert og feilsøkende. Den engasjerte involverer seg for mye i andres arbeid og blir overstyrende. Den besluttsomme lederen blitt altfor påståelig og skaper spenning med dem man har rundt seg.

Vær bevisst på dynamikken!

Når kjernekvadranten benyttes som en utviklingsmodell, så handler det om å bli bevisst på dynamikken i sine egne kjernekvaliteter. For å unngå den fallgruven, som overslaget er, snakker man derfor om «utviklingsområder». Utviklingsområdet oppsummerer hvilke mentale og praktiske grep man kan ta for å justere og hindre at en bestemt kjernestyrke går i overslag.

En måte å forstå utviklingsområdet til en gitt kjernestyrke, kan være å spørre seg: «Hva er det motsatte av overslaget mitt, i positiv forstand?». Motivasjonen til å justere bruken av kjernestyrken, ved å kombinere den med utviklingsområdet, kan være at det kommer deg selv og andre til gode.

Personlig endring kan i praksis handle om å gjenkjenne potensielle overslagssituasjoner, og i disse, trene på de atferdene man har definert under utviklingsområdet sitt.

For perfeksjonisten, som blir for detaljfokusert, kan utviklingsområdet handle om evnen til å ta et steg tilbake og se det store bildet. For eksempel ved å snakke med prosjektlederen for å kalibrere prioriteringene i det videre arbeidet.

For den besluttsomme lederen, som blir for overkjørende og påståelig, kan utviklingsområdet handle om å huske, når hun egentlig har lyst til å kjøre gjennom, at akkurat dette, er et øyeblikk der hun kan ha godt av å være tålmodig og sikre forankring for beslutningen.

Det handler om å kombinere kjernestyrken med utviklingsområdet, slik at du sjeldnere havner i overlaget. Bindeordet mellom talentet og utviklingsområdet er OG: Besluttsom OG tålmodig i situasjonen. Hjelpsom og grensesettende. Engasjert og delegerende.

«Allergi» mot ulike ledelsestyper

Det siste elementet i kjernekvadranten kalles «allergien». Allergi kan forstås fra to innfallsvinkler, både som det motsatte av overslaget, og som en overdose av utviklingsområdet ditt.

Når du treffer en person, som har mye av utviklingsområdet ditt, kan du reagere med «allergi». Hvis du er besluttsom og handlekraftig, trenger du mer tålmodighet (utviklingsområdet). Men treffer du en person som er veldig tålmodig, kan du oppleve personen som «passiv» og bli irritert. Du reagerer allergisk, og kan tenke: «Kan ikke personen skjerpe seg og bli mer effektiv!».

Når du treffer en person som utgjør allergien din, er faren stor for at du dras over i overslaget ditt. For en leder, som har kjernestyrken «omsorgsfull», vil et overslag kunne handle om at vedkommende går over i for mye innblanding.

Lederens utviklingsområde vil være å «gi frihet og eget ansvar», men når den omsorgsfulle møter en som er god på å gi mye frihet («La de finne ut av det og lære av sine feil»), kan lederen reagere allergisk med: «Hva? Skal de ryke på en smell? Bryr du deg ikke?!».

Kan provosere oss

Siden allergien henger sammen med eget utviklingsområde, kan allergier provosere og irritere oss. Vi blir på et vis konfrontert med oss selv. Allergien inneholder ofte en stor dose av noe vi egentlig bør bli litt bedre på. På denne måten kan personene, som vekker mye frustrasjon i oss, også være en kilde til lærdom.

Kjernekvadranten kan brukes som en personlig utviklingsmodell. Det kan være nyttig å tenke gjennom og bli klar over egne styrker, overslag, utviklingsområder og allergier.

Den kan også benyttes i veiledning, medarbeidersamtaler og teamutvikling. Den kan gi et rammeverk for å snakke om kvaliteter og utviklingsområder på en måte som ikke bare har et feilfokus og vekker forsvar og motstand, men som tar utgangspunkt i den gode intensjonen bak: kjernestyrken.

Denne forståelsen kan gjøre det lettere å ta imot kritikk som konstruktive innspill, da det ofte er overslaget som kritiseres, ikke den bakenforliggende kjernestyrken.

Når lederen skal gi korrigerende tilbakemelding til en medarbeider, som over tid har brutt tidsfrister, kan det være enklere for medarbeideren å ta imot tilbakemeldingen, dersom lederen går veien via kjernestyrken. Årsaken kan være at kjernestyrken «fokus på detaljer» går på bekostning av fremdriften.

• Les mer i Ofmans bok «Kjernekvadranten: En vei til selvinnsikt» (2013).