Synspunkt | Mette Vågnes Eriksen og Janne Log: Finpuss CV-en i sommer, damer!

­Mette Vågnes Eriksen er generalsekretær i Polyteknisk Forening og Janne Log styreleder i Polyteknisk Forening Styrenettverk. De to er aktuelle med den nye podcasten «Valgkomitéen».

Lyst til å sende oss et innlegg? Mailadressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: 20 år etter at daværende næringsminister Ansgar Gabrielsen (H) innførte krav om kjønnsbalanse i ASA-styrene, innfører næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en lov om kjønnsbalanse i styrene i aksjeselskapene.

Den nye loven om kjønnsbalanse i aksjeselskap vil gi et realt løft for likestillingen i næringslivet og dermed også bidra til at vi får løst de store teknologi- og samfunnsutfordringene vi står overfor.

Rundt 7.000 av selskapene må endre styresammensetningen. For å nå de nye kravene, må 11.000 kvinner kvoteres inn og 11.000 menn kvoteres ut av styrene. Rundt 200 selskap har for høy kvinneandel og må derfor kvotere inn menn.

Nettverk

Styreverv annonseres sjelden. Valgkomitéene jobber på spreng for å finne disse 11.000 kvinnene, selvfølgelig gjennom nettverk, men i økende grad uten at du vet det.

Kompetente kvinner som vil inn i styrerommene, bør oppdatere CV-en sin både i form og innhold. Få frem hvilke resultater du bidrar til, og ta på deg oppgaver som viser ansvar og tillit.

Det blir mange ekstraordinære generalforsamlinger i høst og det blir mange ordinære til våren. Og det trengs:

• 70 prosent av aksjeselskapene har bare menn i styret (Regjeringen).
• 80 prosent av styremedlemmer i private selskaper er menn (Regjeringen).
• 80 prosent av de private aksjeverdiene på Oslo Børs eies av menn (DNB).
• 94,5 prosent av topplederne i næringslivet er menn (Topplederbarometeret, 2022).
• 100 prosent av de største selskapene som byttet toppleder i 2022, byttet ut en mann med en annen mann (Dagens Perspektiv).

Likestillingen har kommet lengre i politikken, organisasjonslivet og de statlige eide selskapene.

Ifølge World Economic Forum vil det fremdeles ta rundt 60 år før det er full likestilling i Vest-Europa. Selv om Island, Norge, Sverige og Finland er de mest likestilte landene i verden. Det er lenge å vente for norske kvinner, som tar høyere utdanning enn menn og er blant de mest yrkesaktive i verden.

Da loven om kjønnsbalanse i ASA-styrene ble innført, ble kjønnsbalansen i ASA-selskapene selvsagt bedre. Men den fikk ikke stor effekt på likestillingen generelt. Noe av forklaringen er at loven om kjønnsbalanse i ASA-styrene ikke har hatt større effekt, kan være at omfanget av selskaper berørt av den norske loven, er snevrere enn i de ni andre europeiske landene med kvoteringslov, ifølge Cathrine Seierstad, som har forsket på temaet.

Heidi & Howard fortsatt aktuell

Holdninger påvirker også karrieremuligheter. Høyskolen Kristiania og tankesmien Agenda har gjort studier som tyder på at den velkjente Heidi & Howard fra 2003, basert på den suksessfulle Silicon Valley-gründeren Heidi Roizen, dessverre ikke er utgått på dato. De gjentok nemlig studien i Norge i 2018, denne gangen med Hanna og Hans.

Konklusjonen var den samme. Menn ble fortsatt vurdert som naturlige ledere, handlekraftige og målrettede, mens kvinner forventes å være mer omsorgsfulle og empatiske.

Det mest overraskende var at kvinnene vurderte Hans og Hanna likt, mens mennene vurderte Hanna langt mer negativt enn Hans. Det gjelder kanskje også dagens styremedlemmer og medlemmer av valgkomitéer.

Endring skjer ofte i sprang, det gjelder også likestilling. Siden det er langt flere AS’er enn ASA’er, vil langt flere kvinner få drahjelp av den nye loven enn den forrige. Og langt flere selskaper får drahjelp av kvinner.

Puss CV-en i sommer, damer!