Synspunkt: Møt ny teknologi med samarbeid

­

SYNSPUNKT. Schibsted, NTB, Faktisk og Institutt for journalistikk gikk nylig ut i Aftenposten og oppfordret til at norske medier må samarbeide om kunstig intelligens (KI). Det globale potensialet for utnyttelse av KI i mediebransjen estimeres til 60-110 milliarder dollar per år, påpeker de.

Medier og AI-nettverket er derfor startet. Hensikten er å løfte hele bransjen, og hjelpe små mediehus til også å kunne utnytte teknologien. Samarbeid legger dessuten til rette for arbeidsdeling og læring av hverandre. I Norge er selv de største aktørene for små til alene å kunne utforske alle KI-muligheter i parallell.

I finanssektoren har denne typen samarbeid vært vanlig i lang tid allerede. Bankenes samarbeid foregår både i bankfellesskapet, med fellessatsinger som Vipps, BankAxept og BankID, og det skjer i forpliktende allianser, som SpareBank1 og Eika. På samme måte som medieaktørene over, har bankene sett at teknologi gir store muligheter, men at de færreste er store nok til å kunne utnytte disse mulighetene fullt ut på egen kjøl.

Samarbeidet har tjent både bankene og deres kunder vel. I perioden 2000 til 2022 har den samlede produktiviteten i den norske finanssektoren mer enn doblet seg. Det er en forbedring som er 16 % bedre enn for varehandelen, 27 % bedre enn for mediesektoren og 31 % bedre enn for industrien. Norske bankkunder har også fått digitaliserte tjenester i verdensklasse. Norske banker er på topp ti verden i digital modenhet, og målt som andelen av befolkningen som betaler med mobilen er vi på topp to.

Samarbeid på tvers av organisatoriske grenser krever særskilte ferdigheter, og det er ikke nødvendigvis lystbetont hverken hos bankene eller i mediebedriftene. Det er teknologiutviklingen som tvinger det frem. Digitalisering forsterker konkurransen internasjonalt. Ser vi på de 500 raskest voksende virksomhetene i USA i perioden 2017-20, så er det 138 teknologiselskaper på listen. Faktum er at teknologisektoren har flere selskaper på denne topp 500-listen enn finans, helse, servicetjenester og farmasi til sammen.

Teknologiselskapene vokser så raskt nettopp fordi de er bedre på å utnytte teknologiske muligheter enn andre bransjer. Ser vi på varehandelen, for eksempel, starter halvparten av norske forbrukere kjøpsreisen på nett. Her møter norske butikker konkurranse fra teknologiselskapene som er fremragende på kundeinnsikt. For å sette det i perspektiv, kan vi se på hvor mye kundeinnsikt Amazon rår over. For noen år siden ble det estimert at Amazon sitter på en milliard gigabyte kundedata. Til sammenligning utgjør informasjonsmengden i alle bøker i Sveriges nasjonalbibliotek 54.000 gigabyte. Se for deg hyllemeter etter hyllemeter med bøker i det ærverdige biblioteket, og reflekter over at dersom Amazons kundeinnsikt skulle vært skrevet ut som bøker, så måtte man bygge 18.000 slike bibliotek for å få plass.

Bransjeglidning er en annen grunn til at digitalisering fremmer behovet for samarbeid. Digitalselskapene lager gjerne plattformer hvor deres tjenester formidles, og når plattformen først er etablert, er det enklere å legge til stadig nye tjenester, gjerne utenfor originalbransjen. For eksempel tilbyr Facebook og Instagram personlige handleopplevelser etter å ha startet som sosiale medier. Foodora på sin side startet som sykkelbud for takeaway, og de er nå blitt en dagligvarebutikk ved hjelp av q-commerce. Q-commerce står for quick commerce, og med det menes netthandel med rask leveranse, typisk under en time.

Dette er utviklingstrekk som medfører at varehandelen, litt på samme måte som i finans og media, oppretter samarbeidsprosjekter på tvers. Norske faghandelsaktører er relativt små hver for seg. Samtidig er det faghandelen som merker mest til konkurransen fra Amazon, Zalando og andre internasjonale nettbutikker. I DP-artikkelen Tsunamivarsel for klesbransjen nevnte jeg faghandelsamarbeidet DISRE (Data Driven Innovation in Specialized Retail Ecosystems). Her samarbeider Voice, Happy Homes, Jernia og Virke med Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Oslo, Luleå Tekniske Universitet og inFuture.

Ett av temaene samarbeidsprosjektet jobber med, er optimalisering av butikklokasjoner. Basert på den enkelte butikks transaksjonsdata, fottrafikk utenfor butikken og handelsdata i nærmiljøet, kan vi avdekke hvor stor andel av områdets aktivitet og omsetning som butikken klarer å tiltrekke. Vi har da skapt et slags normalbilde av hvor mye trafikk og hvor stor omsetning man kan vente på gitte type dager. Dermed får vi et verktøy for å teste effekten av ulike kampanjer. Hvor mye øker fottrafikk og relativ omsetning sammenlignet med normaltilstanden for den gitte butikken? Dette er også grunnlag for å avdekke kjennetegn ved særlig attraktive lokasjoner holdt opp mot ulike butikkformater. Når vi så knytter dette sammen med prognoser på befolknings- og inntektsutvikling, får vi et datadrevet verktøy for butikkplanlegging. Dette er eksempler på verktøy som kan være tungt å skape for den enkelte, men som ved hjelp av samarbeid og kompetansedeling blir lettere å få til.

Rask teknologisk utvikling kan fort bli overveldende. Norske virksomheter vil ikke kunne komme i nærheten av milliardinvesteringene som digitalgigantene står for. Dessuten er det alltid mye annet og mer basis, som helst skulle vært gjort på IT-siden. Da er det fort gjort å bli passiv når KI nå utløser en ny teknologibølge på nivå med Internett og PC-revolusjonene i sin tid. Det er ingen som hevder at samarbeid på tvers av organisatoriske grenser er enkelt, men for mange sektorer er det likevel en del av oppskriften for å lykkes i møtet med ny teknologi.