Synspunkt
Synspunkt | Nina Riibe: Slipp økonomene til i Helse-Norge
Leger er i harnisk, og har gått sammen om et felles opprop mot sentralisering av sykehusene i Nord-Norge. Samtidig rapporteres det om bemanningskriser, budsjettoverskridelser og lange køer i helsesektoren over hele landet. Er ledelsen i det norske helsevesenet kalibrert for oppgaven, spør Nina Riibe.
Nina Riibe er leder av arbeidstakerorganisasjonen Econa, fagforbundet for siviløkonomer.
Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
SYNSPUNKT: Det er vesentlige forskjeller på å lede private, kommersielle virksomheter og komplekse offentlige institusjoner med milliardtilskudd fra staten. Jeg ser den.
Samtidig er det også mange likhetstrekk. For når alt kommer til alt, handler det om å få mest mulig ut av hver krone, med god styring og kontroll på pengebruken.
Bemannings- og digitaliseringskrise
Riksrevisjonen har nylig lagt frem to rapporter fra dagens helsevesen. Den ene om digitalisering, den andre om bemanning. Begge om krisetilstander.
Sykehusene har store problemer med å rekruttere og beholde helsepersonell. Riksrevisjonen mener det kan få alvorlige konsekvenser for pasientene. Nye digitale systemer, særlig Helseplattformen, fungerer ikke som de skal for leger og sykepleiere.
Det er skremmende, når man tenker på at staten har brukt nærmere fire milliarder kroner på en digital plattform som ikke fungerer, og vi samtidig har en bemanningskrise som snart kan slå beina under store deler av tjenestene i helsesektoren.
Spørsmål som må stilles
Hvordan havnet vi der? Hvor godt har ansvarlige ledere kommunisert med egne økonomer?
Når man står overfor slike utfordringer som Riksrevisjonen peker på, handler det om å se alle tilgjengelige variabler, ta høyde for risiko og vurdere alternative løsninger før man tar beslutninger. Med alle faggrupper involvert og uten innslag av profesjonskamp og særinteresser.
«Når ledere mangler nødvendig økonomisk forståelse, og heller ikke tar økonomene med når viktige beslutninger skal tas, er det ikke så rart at resultatet blir sløsing med fellesskapets midler.»
For er det ikke nettopp profesjonskamper og politikk som er roten til at den økonomiske styringen havner på ville veier i offentlige institusjoner? Som forkludrer debattene og grepene som skal til for å nå målet?
Når ledere mangler nødvendig økonomisk forståelse, og heller ikke tar økonomene med når viktige beslutninger skal tas, er det ikke så rart at resultatet blir sløsing med fellesskapets midler.
Profesjonell økonomistyring
Debattene i helsesektoren handler om hvordan syke og pleietrengende mennesker skal få riktig behandling, på riktig sted, til rett tid og til en bærekraftig pris.
De neste 20 årene kommer andelen eldre til å dobles. Behovet for arbeidskraft i helsetjenesten vil øke mer enn befolkningsveksten. Og ressursene er allerede knappe. Her må profesjonell økonomistyring være sentralt i valgene som skal tas fremover.
Det er på tide at lederne kaller på økonomene.
Helseøkonomer kan bidra
For det første kan økonomer bidra til å optimalisere ressursbruken og effektivisere helsevesenet, noe som igjen kan føre til bedre tjenester og mer bærekraftige helsebudsjetter.
Økonomer kan også bidra med å vurdere kostnadseffektiviteten av ulike behandlingsmetoder og teknologiske investeringer i helsesektoren, samt analysere helsepolitiske beslutninger for å sikre at de er økonomisk bærekraftige.
Og ikke nok med det, økonomer kan også bidra til å utvikle modeller for finansiering av helsevesenet og evaluere ulike betalingsordninger, samt bidra til å forstå hvordan helseutgifter påvirker økonomien som helhet. Økonomer er med andre ord ikke bare programmert til å kutte kostnader.
«Vi har et skakkjørt helsevesen, der avdelinger og hele klinikker legges ned, fagpersonell slutter og blir utbrente, der helsepersonell demonstrerer, mens helsekøene vokser og eldreomsorgen lider.»
For meg handler ledelse om å snu på hver stein og tørre å ta uvanlige beslutninger. Vi har et skakkjørt helsevesen, der avdelinger og hele klinikker legges ned, fagpersonell slutter og blir utbrente, der helsepersonell demonstrerer, mens helsekøene vokser og eldreomsorgen lider.
Hvis vi ønsker et bedre offentlig helsevesen, må vi være villige til å gjøre noe annerledes. Vi bør snu hver stein og tørre å ta modige grep for å endre helsevesenet til det bedre. Da kan vi ta vare på flere liv for de samme kronene.
Det er verdt å tørre å gjøre ting annerledes.