Synspunkt | Øystein Blymke: Uten forsoning finnes det ingen sorg å slukke

­Øystein Blymke er statsviter og skribent.

Lyst til å sende oss et innlegg? Adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

SYNSPUNKT: Grundtvigs påskesalme bærer imidlertid også i seg et annet håp. Håpet om forsoning:

«Herren er vår forsoner... /»

Forsoning er et ord fylt med fred. Men også et krevende ord for oss mennesker å leve opp til.

Fra kristen tro vet vi for eksempel at Jesus ikke bare døde for våre synders skyld. Nei, han skal også ha blitt sendt hit ned til jorden av sin Far for å forsone oss. Og ikke bare ble det forventet at Jesus skulle forsone de menneskene som trodde at han var Guds sønn. Nei, han var også sendt ned til jorden av sin Far for å forsone hele menneskeheten.

Leve nestekjærlighet

Guds mening med oss mennesker er selvfølgelig ikke at vi skal krige i Hans navn. Herrens navn, enten vi snakker om den kristne, den muslimske eller den jødiske Gud, er at vi alle skal leve i nestekjærlighet, og søke fred og fordragelighet med hverandre.

I dette ligger også forsoningens kraft og betydning. Gud ønsker forsoning mellom alle folkeslag, mellom alle religioner, og mellom alle livssyn. Et fromt, for ikke å si et litt naivt ønske vil kanskje mange mene, men det er i bunn og grunn hva Guds-troen dreier seg om – fred og forsoning mennesker mellom.

Men hvem av de mange sakrale ledere i verden, utvalgt av den samme allmektige Gud må vi vel kunne tro, er gitt rett og kraft av Gud til å tale og virke for forsoning? Hvorfor tales det ikke om fred og forsoning slik Jesus gjorde, og senere andre religioners profeter har forsøkt å gjøre, opp gjennom århundrene?

Dagens kriger her i den jordiske verden roper etter religiøs forsoning. Mens Midt-Østen, deler av Afrika og Ukraina blør og lider, er det imidlertid nesten umulig å få øye på religiøse ledere som taler fritt og åpent om forsoning over religions- og landegrenser.

Religiøs taushet

Og selv om mange av verdens sakrale ledere prediker om at vi alle er Guds barn, uansett om vi er kristne, muslimer, jøder eller tilhører andre religioner, så møter de krigens vanvidd og lidelser med en uforståelig form for religiøs taushet.

Noe paradoksalt fremstår også denne tausheten om krigens redsler når vi vet at både kristne, muslimer og jøder ikke bare har den samme Gud, men også gammel-testamentets Abraham som sin felles profet og stamfar.

Både Paven, patriarken, imamen, ayatollahen, biskopen og presten – alle Guds utvalgte tjenere, burde da kunne snakke til oss, adskillig mer enn hva de faktisk gjør, om fred og forsoning.

Kristendommens Jesus var da blant dem som klarte det? Han snakket stadig med sine medmennesker på den tiden, om nødvendigheten av forsoning – enten de han snakket til var romere, fariseere, tollere, syndere, jøder eller greker.

Pave Frans og Ukraina

I denne krigsherjede førpåsketid – og for mange faste-tid – tillot Pave Frans seg faktisk å si noen ord om fred og forsoning, også med referanse til Ukraina-Russland-krigen. Etter mange profane lederes mening burde Paven ikke ha sagt det han sa.

Kanskje hadde Pave Frans kommet bedre ut av det, mente mange, om han – i stedet for å snakke om at man ikke måtte skamme seg for å be om forhandlinger – skulle ha appellert til alle verdens sakrale ledere om å kreve forsoning mellom religioner og nasjoner som herjes av krig.

Uansett må det kunne være grunn til å spørre seg følgende:

Hvis Paven, eller andre religiøse ledere for den saks skyld, uttaler seg for generelt og for politisk nøytralt (intetsigende) om krigens herjinger, uten engang å forankre sine ord om forsoning i en reell krigstragedie, vil da Guds budskap om forsoning – i dette tilfelle, formidlet gjennom Paven – ha den minste sjanse til å nå fram, og ansvarliggjøre våre profane ledere?

Og uansett om du er kristen, muslim, jøde, eller om du tror mer på deismen… Uansett hvor bekymret du måtte være for å oppleve eggmangel i butikkene denne påsken, så bør du vel kunne sette av bitte litt tid for religiøs refleksjon – for eksempel over hva Grundtvigs ord i salmen sier deg:

«Herren er vår forsoner til evig pris / …»

God påske!