Synspunkt | Preben Aavitsland: Et samlet smittevern for bedre beredskap

Preben Aavitsland er professor ved Pandemisenteret ved Universitetet i Bergen (UiB) og fagdirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI). Han understreker at han skriver her egne meninger. Forsidefoto: Kjartan Bjelland

Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no

• FHIs risikovurdering kan du lese her.

SYNSPUNKT: Da koronapandemien kom til Norge etter vinterferien, viste det seg at laboratoriene hadde for få maskiner, kjemikalier og personell til å møte behovet for testing. Dermed mistet myndighetene oversikt over spredningen og kunne knapt bremse den.

Da gjensto bare stenging av samfunnet.

Hvem hadde ansvaret?

Hvilken etat hadde ansvaret for testmangelen? Folkehelseinstituttet (FHI) som etter smittevernloven «skal gi faglig bistand, råd, veiledning og informasjon om (…) laboratorieundersøkelser», eller Helsedirektoratet (Hdir) som etter samme lov skal «medvirke til at befolkningens behov for tjenester og tiltak blir dekket», og som kan instruere laboratoriene?

Dette eksempelet illustrerer den svakheten i landets pandemiberedskap som jeg advarte mot i juni 2019 – nemlig handlingslammende uklarhet om ansvarsfordelingen. Når det haster, er «uklarheter for gift å regne», skrev jeg.

Ting må skje lynraskt

I smittevernet må overvåking, kunnskapsoversikt, risikovurdering, myndighetsvedtak og iverksettelse noen ganger skje lynraskt. Man kan ikke, som på feltene kosthold, rusmidler og fysisk aktivitet, la FHI først skaffe kunnskap og skrive en rapport som Helsedirektoratet kan benytte som grunnlag for råd om forebygging, eller for en politisk bestemt handlingsplan. Slike prosesser kan ta et par-tre år.

I strålevernet, et annet område med potensial for kriser, har man forstått behovet for klarhet og hurtighet. Med skremmende erfaringer fra Tsjernobyl-ulykken laget man én etat som dekket både fag og forvaltning innen strålevern slik at ingen skulle være i tvil hvor ansvaret var plassert.

Dobbeltarbeid og revirkamp

Jeg startet ved FHI for mer enn 30 år siden og jobbet inntil nylig også deltid som kommunelege i Arendal. Jeg har observert dobbeltarbeid, revirkamp og ofte elendig samarbeid mellom FHI og Helsedirektoratet, og jeg har deltatt i to årelange, ressursødende «gråsoneprosesser» som skulle avklare grenseoppgaven mellom de to etatene.

Den siste endte i Stortinget våren 2019 da opposisjonen ba Solberg-regjeringen avklare ansvarfordelingen mellom Hdir og FHI «i krisesituasjoner knyttet til smittevern», men statsråden frarådet dette fordi arbeidsfordelingen var «lite problematisk».

Den tredje prosessen

Nå pågår den tredje prosessen, som Dagens Perspektiv har omtalt, fordi arbeidsfordelingen fortsatt er uklar, som eksemplene viser:

• Mens FHI i vinter, i samarbeid med kommunelegen og veterinærmyndighetene, fulgte opp situasjonen med mulig tuberkulosesmitte fra ei ku til slakteriarbeidere, troppet Helsedirektoratets ledelse opp i TV-nyhetene for å informere om hendelsen, uten at direktoratet hadde noen rolle.
• Under epidemien av apekopper sommeren 2022 utviklet FHI to informasjonskampanjer for de berørte gruppene av menn som har sex med menn. Helsedirektoratet utviklet én kampanje.
• Under samme epidemi vurderte FHI risiko og la en strategi i henhold til mandatet, mens Helsedirektoratet i mediene ga andre vurderinger av risikoen. Hvem har egentlig ansvar for å håndtere situasjonen?
• Under pandemien var det FHIs oppgave å telle nye innleggelser i sykehus for korona mens det var Hdirs oppgave å telle hvor mange som lå på sykehus med korona. Rasjonelt?
• Under pandemien var FHIs smittevernvakt tilgjengelig for kommunelegene 24/7. Dersom samtalen kom inn på juridiske problemstillinger, måtte samtalen vises videre til Helsedirektoratet på dagtid siden det er direktoratet som skal tolke smittevernloven.
• Under pandemien satt jeg i en rekke videomøter med kommuner som trengte råd om tiltak. De fikk da som regel ganske forskjellige råd fra FHI og Helsedirektoratet. På hjemmesidene til de to etatene lå to ulike «koronaveiledere». Før denne vinterens koronabølge fikk befolkningen forskjellige råd fra de to etatene om testing.

Det ble skapt uklare situasjoner

I en spørreundersøkelse før koronapandemien svarte kommunelegene at det «ofte skapes uklare situasjoner når begge de to forvaltningsorganene gir råd i forbindelse med en og samme smittevernsituasjon. Det oppleves for eksempel forvirrende at det kommer informasjonsmateriell fra både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet om samme tema».

Folkehelseinstituttet skal etter lovverket samordne håndteringen av utbrudd av smittsomme sykdommer. Det er fornuftig, gitt FHIs store erfaring og ressurser på området og nære kontakt med kommunelegene. Det er mindre fornuftig at ansvaret flyttes til Helsedirektoratet dersom utbruddet blir stort. Det er et brudd på helseberedskapens grunnleggende prinsipp om at den som har ansvar i normaltid, har samme ansvar under kriser.

Bør samles i én etat

Jeg har, basert på mine erfaringer med lokalt, nasjonalt og internasjonalt smittevern, en klar oppfatning om veien framover. Den deles, så langt jeg har kunnet undersøke, med et stort flertall av dem som jobber med smittevern ved FHI og av kommunenes smittevernleger.

Løsningen er å samle det statlige ansvaret for smittevern og pandemiberedskap i én etat som rapporterer til departementet, slik det er i Finland, Sverige, Tyskland, Nederland, UK, USA og flere andre land. Det vil innebære å samle FHIs 300 og Hdirs ti smittevern-medarbeidere i FHI eller i en ny smittevernetat.

Det vil tydeliggjøre ansvar og beredskap, redusere dobbeltarbeid, redusere tidsspille til «koordinering» og lette situasjonen for kommunelegene.