Synspunkt
Synspunkt | Therese Egeland: Tjenende ledelse – en lederstil for det moderne arbeidslivet
I et moderne arbeidsliv der kunstig intelligens overtar mange av oppgavene til høyt kvalifiserte medarbeidere, der selvstyrte team erstatter hierarkier og der medarbeideres følelser bør lyttes til og forstås – hvilken type lederstil skal man da støtte seg på?
Therese Egeland er professor i organisasjonspsykologi ved Norges Handelshøyskole, hvor hun forsker gjennom forskningsprogrammene CORE (cooperation research) og DIG (Digital Innovation for Growth). Tjenende lederskap og samarbeid i team er to av fagfeltene hun forsker på.
Lyst til å sende oss et innlegg? E-post-adressen er synspunkt@dagensperspektiv.no
KRONIKK. Jeg vil argumentere for at tjenende ledelse er en lederstil som kan svare på forventningene til ledere i et moderne arbeidsliv.
I det følgende vil jeg forklare hva som menes med tjenende ledelse, hva forskningen kort oppsummert sier om tjenende ledelse og hvordan man kan utvikle en mer tjenende lederstil.
Hva er tjenende ledelse?
Tjenende ledelse er ikke et nytt fenomen. Det ble introdusert allerede for 50 år siden av Robert Greenleaf, som etter 38 år som leder og organisasjonsutvikler i AT&T skrev boken «The servant as leader». I den hevdet han at ledere er først og fremst tjenere, og at disse ledernes verktøy er å lytte til og å prioritere de ansattes behov først. Spørsmålet man skal stille seg som leder er, klarer jeg å utvikle mine medarbeidere til å bli mer selvstendige, klokere og til å selv hjelpe andre? Kan jeg bidra til et bedre samfunn?
På den tiden var dette en stor kontrast til mer tradisjonelle og hierarkiske ledelsesmodeller. Det har derfor tatt noe tid før denne formen for ledelse har fått sitt fotfeste både i forskningslitteraturen og blant ledere.
Eksempelet Per Bleikelia
I forskningslitteraturen ser vi en drastisk økning i antall publikasjoner om tjenende lederskap fra 2015 og frem til i dag. Når vi forskere måler tjenende ledelse, forstås det som at ledere setter ansatte først, utviser etisk atferd, evner å sette mål, myndiggjør medarbeiderne (empowering), hjelper ansatte til å utvikle seg og lykkes, forstår og anerkjenner ansattes følelser samt skaper verdi for samfunnet.
Et glimrende eksempel på en tjenende leder i mine øyne er Per Bleikelia – tidligere direktør ved Ringerike sykehus, nå direktør ved Martina Hansens hospital – som tidligere er omtalt i Dagens Perspektiv. Uten helsefaglig utdanning lyktes han med å snu underskudd til overskudd og misfornøyde ansatte til fornøyde ansatte nettopp gjennom å tjene sine ansatte ved Ringerike sykehus. Som et sterkt symbol på hans lederstil skiftet han tittel fra administrerende direktør til ansvarlig tilrettelegger. Og noe av essensen i tjenende ledelse er nettopp tilrettelegging gjennom at det er ansatte som settes først og ansvarliggjøres, samtidig som de opplever at de har en leder som støtter og er opptatt av deres utvikling.
Norsk forskning
Forskning på effekter av tjenende ledelse har vist at tjenende ledelse henger sammen med fornøyde og engasjerte ansatte, ansatte som yter det lille ekstra, opplever jobben som meningsfull, høyere tillit til leder, men også høyere endringstakt og innovasjonsgrad i organisasjonen. Forskere har også sammenlignet tjenende ledelse med andre lederstiler som transformasjonsledelse (ledere som inspirerer til engasjement for organisasjonens mål og visjoner), etisk og autentisk ledelse, og finner at tjenende ledelse er mer effektiv enn disse andre formene for ledelse.
Men finner vi også sammenheng med bedrifters finansielle resultater? Dette ville jeg og mine forskningskollegaer undersøke i en norsk kontekst.
Det er gjort lite forskning på tjenende ledelse i norske organisasjoner og vi ønsket å undersøke om tjenende ledelse gjør en forskjell når det gjelder motivasjonsklima, hjelpende atferd og finansielle resultater.
I et større forskningsprosjekt der vi samarbeidet med Regnskap Norge, fikk vi anledning til å samle inn data fra 120 små regnskapsfirma (4-20 ansatte). Vi startet med å måle i hvilken grad de ansatte opplevde at deres ledere utøvde tjenende ledelse. Videre rapporterte de ansatte sin opplevelse av om de opplevde et mestringsklima eller et prestasjonsklima i bedriften. Kort forklart kjennetegnes et mestringsklima av at det er forventet at man samarbeider og at man skal utvikle seg selv uten sammenligning med andre, mens et prestasjonsklima betyr at de beste fremheves og man er i konkurranse internt. Til sammen utgjør disse to klimaene en bedrifts motivasjonsklima – altså hva som vektlegges for å oppnå suksess på jobben (samarbeid eller konkurranse).
Skaper mestringsklima
Det første vi fant var at tjenende ledelse ser ut til å fremme et mestringsklima heller enn et prestasjonsklima, noe som bekreftet vår hypotese. Videre var vi interesserte i å undersøke om dette henger sammen med bedriftens resultater. Vi brukte to ulike bedriftsresultater i målingene, ett som handlet om lederens oppfattelse av ansattes hjelpende atferd og ett som omfattet bedriftens finansielle resultater. Resultatene ble målt på senere tidspunkt enn de første målingene, slik at vi med større sannsynlighet kan si at det handler om effekter heller enn samvariasjon.
Tjenende ledelse er blitt fremhevet som en lederstil som er en indirekte form for ledelse. Når vi måler den direkte effekten av tjenende ledelse på bedriftens finansielle resultater, finner vi da heller ikke en positiv signifikant effekt.
Men, når vi måler den lange «stien» fra tjenende ledelse gjennom mestringsklima og hjelpende atferd, så finner vi at bedriftenes resultater forbedres. Kort forklart betyr dette at tjenende ledere skaper et mestringsklima preget av samarbeid og ønske om utvikling blant ansatte. Dette fører igjen til at ansatte støtter og hjelper hverandre, som igjen viser seg å forbedre bedriftens finansielle resultater, viser våre målinger.
Studien viser altså at ikke bare får du bedre finansielle resultater på lengre sikt, men du får en bedrift der ansatte oppfatter at det å samarbeide med hverandre og å utvikle seg basert på sine tidligere resultater er viktig. I tillegg får man bedrifter der ansatte som stiller opp for kolleger uten at man nødvendigvis selv har nytte av handlingen, men slike handlinger kommer bedriften til gode.
En moderne lederstil
Ser man på de siste undersøkelsene om hva som kjennetegner dagens arbeidsliv fremheves gjerne generativ kunstig intelligens (KI), bærekraft, tverrfaglige team, livslang læring samt relasjonelle og emosjonelle ferdigheter. På flere av disse områdene, ikke minst hva angår KI-teknologi og bærekraft foregår det en rivende utvikling som krever at medarbeidere og organisasjoner utvikler seg og henger med.
Gjennom tjenende ledelse der ansattes utvikling følges opp, der det tilretteleggelse for å nå mål og der ledere prioriterer å bidra til noe utover selve bedriften, og det relasjonelle og emosjonelle så sterkt prioriteres, ligger forholdene til rette for at man kan lykkes med å møte dagens krav i arbeidslivet.
Hva tjenende ledere gjør
En tjenende leder er ansvarlig for å sette fremtidsrettede strategier og mål, men i oppfølgingen myndiggjøres medarbeiderne til selv å ta ledelsen i å nå disse målene. Tjenende ledere er ydmyke nok til å forstå at de selv ikke kan alt, og er avhengige av de ansatte i organisasjonen.
Hva gjør ledere som utøver tjenende ledelse? De setter et tydelig formål som det oppfattes som meningsfullt for de ansatte å jobbe mot. De anerkjenner og løfter frem og de ansatte, og får dem slik til å skinne. De gir jevnlig tilbakemeldinger og viser også evne til å knytte relasjonelle og emosjonelle bånd. De involverer og myndiggjør slik at de ansatte selv kan ta ledelse og samarbeide med sine kolleger.
Dette er med andre ord en krevende form for ledelse, men lykkes du, vil du ha større sannsynlighet for å skape gode resultater gjennom ansatte som er opptatt av utvikling og det å lykkes sammen!
-
Forskningskilde: Egeland Sverdrup, T. E., Sandvik, A. M., Schei, V., & Buengeler, C. (2020): «The Double-Edged Sword of Serving: Servant Leadership, Motivational Climate, and Small Firm Performance», Academy of Management.