seniorpolitikk

Kompetanseutvikling og individuelle tilpasninger bidrar til at eldre arbeidstakere fortsetter å jobbe. Men arbeidsgivere mangler en strategi for å holde på seniorene.

Høy alder – 50 år og oppover – er det vanligste diskrimineringsgrunnlaget i arbeidslivet. Folk oppgir i mye mindre grad å bli diskriminert på grunnlag av kjønn og etnisitet.

OsloMet skal på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk nå finne svaret på hva slags plass aldergruppen 55+ har i norsk arbeidsliv.

Staten bør gå foran som seniorvennlig ­lokomotiv. Det trengs en mye mer offensiv politikk for å hindre at alt for mange ­pensjonerer seg for tidlig.

Tiden er inne for å anerkjenne at andre faktorer enn de økonomiske har stor betydning for hvilke pensjoneringsvalg folk gjør i livene sine.

Pensjonsreformen i seg selv får ikke nok eldre til å stå lenger i jobb. Enkle grep på arbeidsplassen virker vel så bra. Men da bør ledelsen ha en egen seniorstrategi.

Norge fikk nylig en eldreminister, og gammel vanetenkning gjorde at hun ble plassert i Helsedepartementet. Men en minister for aldring burde heller vært lagt til Arbeidsdepartementet, skriver senterleder ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.

I bedrifter med ansatte over 60 år mener lederne at seniorene er gode til samarbeid, problemløsning og produktivitet, viser en undersøkelse.

Arbeidstakere sier de vil gå av med pensjon når de er 66,1 år. En av fire sier de kan tenke seg til å jobbe til de er 72 år. I realiteten er folk 63,1 år når de trekker seg fra arbeidslivet.