Kjærlighet som religion

1. I boka «Kjærlighet som religion. Lidenskap og lengsel i film og litteratur på 2000-tallet» skriver du at kjærligheten har overtatt for Gud i det sekulære vesten. Hva betyr det?

– Noen sosiologer har hevdet at kjærligheten har blitt en slags overordnet verdi for mange. Jeg drøfter påstanden, uten dermed å påstå at dette er gyldig som en generell samtidsdiagnose. Min posisjon er heller: Hvis det er riktig at kjærlighet er blitt religion, hvis kjærligheten mellom mennesker er blitt den høyeste verdien, hva kan film og litteratur fortelle oss om denne tilstanden?

2. Hva kan film og litteratur fortelle oss om denne tilstanden du beskriver – at kjærlighet har blitt viktigere enn religion?

– Litteraturen har alltid handlet mye om lengsel. Hva lengter vi etter? Hvordan tenker vi når vi lengter? Finnes det god lengsel og dårlig lengsel? Hvilken rolle spiller håpet og troen for hvordan vi lever og handler? Filmen er ikke så god på å vise tanker. Men filmen plasserer personer til gjengjeld i konkrete situasjoner og utforsker hva som kan skje.

3. Hva utsetter vi oss for når vi «bytter ut den ubetingede kjærligheten fra Gud med den sårbare kjærligheten mellom mennesker»?

– Vi forventer for mye av hverandre. Fremfor å glede oss over den mulige kjærligheten, lengter man etter den umulige.

4. Kan kjærligheten være moralsk rettesnor, på lik linje med religionen?

– Som en generell regel, nei.

5. I hvor stor grad kan film og skjønnlitteratur fortelle oss sannheten om oss selv?

– Vi er så komplekse skapninger og lever i så komplekse samfunn at det ikke finnes én sannhet om oss. Men film og litteratur er svært rike kilder til sannheter om oss selv. De gir oss også inspirasjon til å finne frem til nye sider ved oss selv. Dessuten gir film og litteratur et godt grunnlag for en felles kvalifisert diskusjon om vanskelige emner. Det er grunnen til at også psykologer ofte skriver om litteratur og film. Da kan man diskutere svært intime og private erfaringer på en måte som både åpner for følelsesmessige, analytiske og distanserte tilnærmingsmåter. Dette er en ubetinget verdi i et moderne samfunn.

6. Hvilke andre fellestrekk har film og romaner fra 2000-tallet?

– Det er et stort mangfold og jeg prøver ikke å lage noen tese om fellestrekk ved den totale film- og litteraturproduksjonen. Isteden velger jeg ut noen nyere filmer og romaner som jeg mener forteller noe vesentlig om den tiden vi lever i. Ett eksempel er «Shame» (2011, av Steve McQueen, red.anm.), som handler om moderne sexavhengighet i en digital kultur. Den representerer ingen sterk tendens i samtidsfilmen, men oppleves likevel som aktuell. Det er en film som ikke kunne vært laget for 20 år siden.

7. Du tar for deg et utvalg av forfattere og filmskapere som i stor grad undersøker de menneskelige relasjoner og den menneskelige psyke – Jonathan Franzen, Michael Haneke og Lars von Trier for å nevne noen. Hvordan gjorde du utvalget?

– Jeg skriver om filmer og bøker som forholder seg til noen bestemte tendenser: Globalisering, åpenhet om sex, en sterk betoning av at kjærlighet gir livet mening og det mer effektive og på mange måter også mer brutale markedet for kjærlighet. Vi lever i en audition-kultur, noe som gjelder for både arbeidslivet og det moderne kjærlighetslivet. Mulighetene er større enn noen gang. Men dermed øker også mulighetene til å falle utenfor.

– Jeg leter etter innsikter som ikke kan sammenfattes i en enkle hypoteser eller diagnoser. Jeg prøver å ha en dobbel agenda. På den ene siden drøfter overgripende teorier og hypoteser. På den andre siden vil jeg skrive om kunstverk uten å redusere deres betydning som kunst.

8. Har du også sett på tv-serier som på mange måter «tok over for filmen» på 2000-tallet?

– Jeg skriver litt om tv-serier som tematiserte det urbane singellivet på 1990- og 2000-tallet («Seinfeld», «Friends», «Sex & the City» og «Girls»), men generelt skriver jeg lite om tv-serier. Det kunne jeg forsåvidt godt ha gjort. Mitt utvalg er veldig idiosynkratisk. Jeg prøver ikke å dekke feltet eller å beskrive noen tendenser utfyllende. Jeg skriver desto mer om enkelte sterke tekster og filmer.

9. Du diskuterer også aktuelle forsøk på å utvikle en kjærlighetens politikk. Hva fant du?

– Politiske tenkere som Antonio Negri og Michael Hardt, Slavoj Žižek og andre diskuterer for tiden hvordan kjærlighet kan være en politisk kraft for endring. Dette er et tema vi kjenner fra teologien. På 1960-tallet sto folk som Martin Luther King, Mahatma Gandhi og John Lennon for en kjærlighetens politikk. Spørsmålet er om en beslektet tenkemåte kan revitaliseres i dag, på en nye måte, på andre premisser. Dette er et veldig komplisert spørsmål som jeg synes er viktig, samtidig som jeg tillater meg selv å ikke gi et entydig svar.

10. Hva vil du med boka?

– Dette er ikke en misjonerende bok. Jeg prøver ikke å si hva unge folk skal gjøre for å bli lykkelige, hva middelaldrende folk skal gjøre for å redde ekteskapet eller hva vi alle bør gjøre for å redde verden. Det får andre ta seg av. Jeg har skrevet en forskende bok, som prøver å åpne noen dører og noen tenkemåter på måter som jeg har savnet i alt snakket om kjærlighet.