Fra papirutgaven

Talentjegeren

Bare noen få lykkes i å bli profesjonelle fotballspillere. Hvem er de, og hvorfor lykkes de? Det er det NTNU-forsker Stig Arve Sæther forsøker å svare på i den nye boken sin, «De norske fotballtalentene».

Publisert Sist oppdatert

1. Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Jeg har alltid hatt en fascinasjon for hvordan spillere utvikler seg. I mitt hovedfag i 2004 intervjuet jeg alle 14 tippeligatrenerne. Jeg spurte dem hva de mente talent var for noe, og hvordan de plukker dem ut fra mengden. Jeg fikk 14 forskjellige historier. Det var bakgrunnen for studien som denne boka er basert på. I 2005 ble de beste 13-åringene plukket ut til aldersbestemt landslag, og disse har jeg fulgt i ti år. Det er en ganske stor spennvidde av tematikker som blir tatt opp i prosjektet, og boka oppsummerer dette ganske bra.

2. Er det en vitenskap, eller er det bare tilfeldigheter som gjør at folk slår gjennom?

– Kunnskap om prosessene og hva som kjennetegner de som lykkes er vitenskap. Selve prosessen er imidlertid komplisert. Man er på jakt etter et potensial, og det man bruker for å finne dette potensialet er ferdigheter i dag. Man tenker at hvis man er god som ung, er man god som voksen. Denne sammenhengen er derimot forskningsmessig svak.

3. Hvem er det som lykkes?

– Boka gir ingen fasit, men den viser at det er vanskelig å identifisere talenter tidlig. Det var faktisk bare 16 prosent av de selekterte spillerne i prosjektet som ble sett på som talenter i 13- og 14-årsalderen og som endte opp som profesjonelle, altså i Eliteserien eller i utenlandsk liga. Noen ting kan man likevel se. De fleste av spillerne som ble profesjonelle hadde for eksempel holdt på med flere andre idretter enn dem som ikke ble proffer.

4. Hva er de merkeligste eller mest obskure funnene dine?

– Kanskje at spillere oppfatter at de får mindre feedback fra trenere etter hvert som de blir eldre. Det er fint at spillere blir selvstendige, men vi ønsker alle tilbakemelding på det vi produserer og gjør. Det er lite som skal tilsi at spillere skal ha mindre behov for feedback med økt alder. Et annet er at personer som er født tidlig på året har større sannsynlighet for å bli oppfattet som et talent, mye nettopp på grunn av at de er eldre. De er fysisk større og mer utviklet mentalt. De har forutsetninger som de andre ikke har. Talent skyldes ofte tidlig utvikling. 69 prosent av spillerne jeg fulgte er født første halvår, og 43 prosent er født fra januar til mars. Interessant nok er bare åtte prosent av de profesjonelle spillerne født mellom januar og mars.

5. Hvordan er det å være fotballtalent i dag?

– De har store utfordringer. Det er et massivt press på spillerutvikling i dag, med høye krav og tøff trening, kombinert med et mye sterkere mediepress. Stadig flere av talentene blir eksponert for media, og har klubber som ønsker at de skal eksponeres. Det kan for eksempel være tøft å få slengt dritt etter seg på sosiale medier etter dårlige kamper. Fotballspillere er ikke noe unntak for netthets.

6. Hva skjer med dem som skyter stang ut og ikke når helt til topps?

– Når vi sammenligner proffene og de som ikke ble det, er det ingen forskjell i treningsmengde. Treningsmengden kan ikke forklare hvorfor folk ikke lykkes. Det går heller på treningsinnhold. At man følger et godt opplegg ut ifra egne forutsetninger. Og at man holder seg skadefri selvfølgelig. Ellers kan det være mangel på motivasjon eller tro på egne evner. Men vi vet ikke så mye om denne gruppen, egentlig. Vi vet mer om hva som karakteriserer de som lykkes enn de som ikke gjør det.

7. Kan vi bruke denne boken i utviklingen av talenter?

– Absolutt. Det vil jeg hevde. Vi må snakke om spillerne og deres utfordring underveis. Det var hensikten med boken. Tidligere forskning har spurt proffene: «Hva gjorde du for å lykkes?». Denne boken bidrar på to nye måter. Den gir en ren beskrivelse av hvordan hver enkelt spiller har gått fram og hvordan opplevelsen var underveis. Fra motivasjonen på banen til hvordan det går på skolen. Gjennom ti år i motgang og medgang. I tillegg oppsummerer den hvordan et kull utvikler seg over tid.

8. Hvordan var du selv som fotballspiller?

– Jeg plundra jo rundt, da. En halvgod spiller som hadde veldig mye glede av fotball. Jeg spilte til jeg var 17-18, og var vel kanskje innom noen sonesamlinger eller noe sånt. Jeg slutta da jeg begynte på befalsskole. Det var knekkpunktet. Så begynte jeg å studere, og spilte på femtedivisjonslag for moro skyld mens jeg var student.

9. Hvilke ligaer følger du?

– Norsk fotball er jobb, engelsk fotball er følelser. Laget har vært Manchester United siden 1991.

10. Hvorfor er Norge så dårlige i fotball?

– Noe av forklaringen er at vi var så gode på 90-tallet. På et tidspunkt var vi nest best i verden. Deler av selvbildet vårt henger igjen fra det, og den bragden vi gjennomførte da. På den tiden overpresterte vi. Nå underpresterer vi. Vi lager litt dårlige premisser for oss selv, med en spillestil vi ikke helt mestrer. Men jeg har troen på spillerutviklingen i Norge. Vi har et ungt landslag, som dessverre har fått mye negativ oppmerksomhet.

Powered by Labrador CMS