Trygderett

Granskingsutvalgets leder Finn Arnesen stilte fredag til høring om trygdeskandalen i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

– Ingen handlet mot bedre vitende

Det er ingen ting som tyder på at noen har handlet mot bedre vitende i trygdeskandalen, mener granskingsutvalgets leder Finn Arnesen.

Publisert Sist oppdatert

Arnesen og to andre medlemmer av utvalget stilte fredag til høring om trygdeskandalen i Stortingets kontrollkomité. Høringen er den andre i rekken i det som blir omtalt som den største rettsskandalen i norsk historie.

Som ventet ble en omtalt rapport om trygdeeksport fra 2014 et sentralt tema for komiteen. I rapporten, som er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe, slås det flere ganger fast at Norge ikke kan hindre mottakere av trygdeytelser å oppholde seg i EØS-land.

Det er nettopp slike utenlandsopphold minst 86 personer kan være urettmessig dømt for siden 2012.

Komiteen har selv ikke fått innsyn i rapporten.

– Hatt under nesa

Ifølge Arnesen handler ikke rapporten om de sakene som omfattes av Nav-skandalen. Men problemstillingen om EØS-retten ble brutt i andre trygdesaker, burde vært reist.

– Man burde sett dette som et problem. Men koblingen mellom trygdeytelser og EØS-retten ble ikke gjort, sier han.

Samtidig ble rapportens konklusjoner trukket inn i stortingsmeldingen fra 2017 om trygdeeksport, påpeker han.

– Sånn sett har Stortinget hatt det under nesa, men ikke sett det.

Arnesen-utvalgets rapport blir ansett som en knusende kritikk av staten, som ifølge utvalget har sviktet på helt grunnleggende områder.

– Men det er ingen ting i denne skandalen som peker mot at noen har handlet mot bedre vitende. Det dreier seg om en problemstilling som ingen har sett, framholdt Arnesen i høringen.

Caffe latte

Grunnen er at altfor få har brydd seg med å se hvilke følger EØS-retten egentlig har for norsk lov, mener han.

– EØS-retten er som melken i caffe latten. Den er helt umulig å skille ut når den først er kommet oppi. Det har vært en sperre for juridiske eksperter mot å gå inn i dette.

Senere fredag skal fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim (H) svare for hva regjeringen har gjort for å rydde opp i trygdeskandalen.

Et stort spørsmål er hva høringen i kontrollkomiteen vil munne ut i. Hittil har ingen blitt stilt til ansvar for skandalen.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes frykter at det han hevder er en ansvarspulverisering vil fortsette etter dagens høring.

– Høringen må føre til at noen stilles til ansvar for denne uretten, og alt vi har sett så langt peker i retning av regjeringen, sier han.

Høringen i kontrollkomiteen kan også bli farget av torsdagens høring om trygdeskandalen i Efta-domstolen.

Knusende dom

Der felte EU-kommisjonens representant en knusende dom over den norske praksisen med å legge hindringer i veien for reiser innad i EØS-området ved å ha som hovedregel at mottakere av kontantytelser fra Nav må oppholde seg i Norge.

Det gjelder også før 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft, mener både kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan Esa.

Regjeringen fastholder på sin side at det går et skille i 2012, og at Navs feilpraksis kun gjelder fra da.

Arnesen-utvalget er delt i spørsmålet. Et mindretall mener at det har skjedd store omveltninger i EU-retten siden 1994, og at det dermed ikke er opplagt at trygdereglene ble praktisert feil også før 2012.

Dersom Efta-domstolen gir kommisjonen og Esa rett, kan det bety et ras av nye Nav-saker helt tilbake til 1994, da Norge sluttet seg til EØS.

Torsdag åpnet også Esa formelt sak mot Norge for ikke å ha respektert EØS-reglene i trygdeforordningen.

Powered by Labrador CMS