Makt vanner ut SV og Frp

Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet gjennomfører lite av sin mørkerøde og mørkeblå politikk i de kommunene de fikk makt for to år siden. Mandag Morgens gjennomgang av kommuneøkonomi, skatter og avgifter, barnehagedekning og takster i skolefritidsordningen viser at Fremskrittspartiet langt fra driver noe korstog for «sterk nedsettelse av skatter og avgifter». SV har heller ikke delt eller økt godene noe særlig annerledes enn andre partier (se tekstboks).

I valgkampen hagler angrepene mot SV fra de borgerlige om at SV har altfor radikale forslag. Fremskrittspartiet beskyldes av alle andre for ikke å ha en gjennomførbar politikk. Men i lokalpolitikken har profilen til Frp og SV bleknet med ansvar og posisjoner. De to partiene blir tvunget til å inngå kompromisser inn mot sentrum. Den mest profilerte Frp-kommunen, Os i Hordaland, har økt alle kommunale avgifter unntatt feieavgiften siden 2003. Barnehagedekningen har økt litt mer i SV-kommunene enn i Frp-kommunene, men forskjellen er liten.

SV fikk ordførermakt i ni kommuner etter valget i 2003, Frp i 13 (se figur). I tillegg har Frp fått byrådsmakt i Oslo. Når de tradisjonelt mest ytterliggående partiene får makt blir de altså som andre partier i kommunepolitikken. «Partiene søker kompromisser, og løsningene ender inn mot sentrum av skalaen så lenge fløypartiene ikke har rent flertall,» sier professor i statsvitenskap Hanne Marthe Narud ved Universitetet i Oslo. Hun er ikke overrasket over at makt har vannet ut SV og Frp lokalt. Det samme vil skje hvis de to partiene får regjeringsmakt, mener Narud. Slik er det gått med fløypartier som har fått regjeringsmakt i andre europeiske land.

Økt eiendomsskatt med Frp

Austevoll kommune i Hordaland har i underkant av 5.000 innbyggere og ledes av ordfører Helge André Njåstad. Kommunen har et oppsamlet regnskapsunderskudd på 41 millioner kroner. Fremskrittspartiet fikk hver tredje stemme i kommunen ved valget i 2003, og har sammen med Høyre et solid flertall i kommunestyret. Noe av det første anti-skatteøkningspartiene gjennomførte var å øke eiendomsskatten fra 1,8 millioner kroner i 2003 til 3,1 millioner året etter. Skatten fra inntekt og formue ble redusert med en halv million kroner fra 2003 til 2004, likevel ble eiendomsskatten økt med over det dobbelte samme år. I år tar Austevoll inn 3,6 millioner kroner på eiendomskatten.

Ordfører Njåstad synes ikke det er paradoksalt at Frp øker eiendomsskatten: «Nei, det er først og fremst Telenor og kraftlaget dette går ut over, og jeg har ingen skrupler med å ta inn skatt fra næringsliv og særlig statlige bedrifter». Njåstad sier at opptrappingsplanen for eiendomsskatten ble vedtatt før han ble ordfører og at Frp ikke gikk til valg på å redusere eiendomsskatten, men få orden på økonomien i den lille øykommunen.

Os kommune i Hordaland er den mest profilerte Frp-styrte kommunen i landet. Terje Søviknes var lenge partiets eneste ordfører. I Os har nesten alle kommunale avgifter økt siden 2003. Unntaket er betaling for skolefritidsordning for de barna som bruker SFO mellom 6 og 15 timer i uken. Den har gått ned med 52 kroner i måneden. Dessuten har feieavgiften stått stille.

I nesten alle Frp-styrte kommuner er gebyret man må betale for å få behandlet byggesak og reguleringsplan økt de to årene partiet har hatt makt. Unntaket er Tønsberg som hadde gebyrer på opp til 50.000 kroner i 2002. I fjor var gebyret redusert til 30.000 kroner. Samtidig har gebyrene for vann, avløp og renovasjon og skolefritidsordningen blitt dyrere i Tønsberg. Mandag Morgens gjennomgang av byggesaksgebyrer (kostnader ved å behandle reguleringsplaner, kart, deling og oppføring av enebolig), takster i skolefritidsordningen og avgifter på vann, avløp og renhold viser at både SV og Frp har økt avgiftene i de fleste kommuner.

Ordførerne fra SV har stort sett forsøkt å holde satsene i skolefritidsordningen på et så lavt nivå som mulig. I noen SV-styrte kommuner har SFO-satsen blitt satt ned i perioden. Namsos, Rana og Vinje er eksempler på det. Alle Frp-kommunene, utenom Os, har økt foreldrebetalingen i SFO.

SV og Frp har lik barnehagedekning

SV og Frp sto bak barnehageforliket om makspris i takstene. De samme partiene er omtrent like flinke i barnehagedekning. SV kan ikke skryte av noen vesentlig høyere barnehagedekning i «sine» kommuner sammenliknet med Frp-kommunene, selv om offentlige barnehager har vært et samfunnsgode SV har profilert seg på i mange år. I gjennomsnitt er barnehagedekningen 62,6 prosent i kommuner der SV har ordføreren, mens Frp-kommunene har en dekningsgrad på 60,2 prosent. Landsgjennomsnittet er 61 prosent. Kraftkommunen Vinje i Telemark som ledes av SV-ordfører Arne Vinje har høyest dekning med 72,9 prosent. Fra 2003 til 2004 økte SV-kommunene barnehagedekningen med 4,5 prosent, mot Frp-kommunenes 3,4 prosent.

En sammenlikning av utviklingen i antall kommunale sykehjemsplasser og rom i kommunale institusjoner bekrefter tendensen: Hverken SV eller Frp kan skryte på seg noen vesentlig utbygging siden de fikk ordførermakt i 2003. Faktisk står alle kommunene på stedet hvil, med ett unntak. Det er Frp-styrte Austevoll kommune, som nær doblet antall sykehjemsplasser fra 28 til 52 fra 2003 til 2004, samtidig med at kommunen har svært vanskelig økonomi og er under observasjon av fylkesmannen i Hordaland. SV-styrte Nesodden kommune har hatt en økning i antall rom i kommunale institusjoner.

Vinje kommune i Vest-Telemark har store inntekter fra kraftverket i Tokke-Vinje-vassdraget. Likevel har kommunen måtte omstille og kutte i utgiftene. Omstillingene er gjennomført uten bruk av privatisering eller konkurranseutsetting, og ifølge ordføreren har det vært en suksess. Vinje vurderer nå å bli forsøkskommune med gratis skolemat fra neste år. «Vi prøver å gjøre tjenestene så billige som mulig for brukerne. Vi har barnehagesats under maksimalsatsen og vil gjerne forsøke gratis skolemat, fordi det ser ut til å være stor interesse for det her i Vinje,» sier ordføreren. SV-politikeren ble valgt til ordfører med støtte fra Høyre og de borgerlige partiene fordi de ville bli kvitt den tidligere Ap-ordføreren, men Ap og SV har klart flertall i kommunestyret sammen.

Avgiftsøkninger i Frp-styrte kommuner forklarer partiets stortingsrepresentant Torbjørn Andersen med nødvendige kompromisser. «Hvis Frp har vært med på avgiftsøkninger, er det fordi vi ikke har flertall alene og må styre sammen med andre. Vi har ikke rent flertall i noen kommuner,» sier Andersen, som arbeider med kommunalpolitikk på Stortinget. Han liker å høre tallene som viser at SV ikke er særlig mye bedre enn Frp i barnehagedekning. Torbjørn Andersen mener at kommunene selv skal få fastsette hele skattenivået. «Fremskrittspartiet har blitt nedstemt av alle de andre partiene på Stortinget når vi har foreslått lokal beskatningsrett. Hadde vi fått gjennomslag ville også forskjellene i kommunepolitikken blitt større. Det ville gitt lokalpolitikerne mye større handlingsrom, og lokalpolitikerne kunne ha profilert seg på skattespørsmål,» sier Torbjørn Andersen.

SVs nestleder Karin Andersen , også medlem i kommunalkomiteen i Stortinget, mener trang kommuneøkonomi legger sterke begrensninger på kommunepolitikernes handlingsrom. «Hvis kommuneøkonomien hadde vært bedre, ville også SV-profilen vært sterkere. I dag er forskjellen ofte at SV lokalt prøver å strekke seg så langt som mulig for å prioritere ungdomstiltak og kultur.» Karin Andersen er heller ikke overrasket over at Frp har vært med på å øke avgifter. «Nei, når det kommer til krita blir de også grepet av valget mellom å øke avgifter eller legge ned tjenester. De er heller ikke alltid bekvemme i skoene Erna Solberg har utstyrt dem med». SV-nestlederen vil ikke være med på at pragmatismen og ytterpartienes søken mot sentrum i kommunepolitikken også kan bli en del av rikspolitikken for SV hvis partiet havner i regjering etter valget. «Vi må søke kompromisser. I en regjering vil det være slik at en gang vinner ett parti hjertesakene sine, en annen gang et annet parti.»

Budsjetter og makt temmer fløypartiene

Professor Hanne Marthe Narud peker på to forklaringer på hvorfor SV og Frp ikke har lyktes i å markere sin partiprofil der partiene fikk ordfører i 2003. «For det første setter kommuneøkonomien og lovverket klare rammer for lokalpolitikernes handlingsrom. Kommunene er ofte bundet på hender og føtter av statlige pålegg. Det andre er at partier som får makt ofte blir pragmatiske fordi de er avhengige av andre partier for å få gjennomslag.»

Mange kommuner har vært nødt til å kutte i velferdstjenester de siste årene. Da blir det mindre rom for partipolitiske markeringer. «Budsjettene må holdes, uavhengig av hva partiene har gått til valg på,» sier Narud.

«Gebyrsatser og avgiftsnivå er først og fremst avhengig av kommunens skatteinntekter og statsoverføringer, men normalt er det en tendens til at sosialistisk styrte kommuner har et høyere avgiftsnivå enn andre, fordi de ønsker å bruke mer penger. Også kommuner med et fragmentert kommunestyre med mange partier har ofte høye avgifter. Det kan komme av svakere politisk ledelse for å motstå press om økte utgifter. Alt i alt er det skatteinntektene og overføringer fra staten som hovedsakelig bestemmer hvor høye avgifter kommunen tar av innbyggerne sine, og det er jo store forskjeller i inntektsnivå mellom kommunene,» sier professor i samfunnsøkonomi Jørn Rattsø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Rattsø har ledet flere offentlige utvalg som har vurdert kommuneøkonomi og kommunenes inntekter. Han mener det avgjørende for en kommune er hvor mye den får av overføringer fra staten, men at det er en forskjell på røde og blå kommuner når en ser alle landets kommuner under ett.

Narud har studert utviklingen i flere land der fløypartier har vokst seg store og blitt tatt med i regjering. «Regjeringsdeltakelse gjør at partier ansvarliggjøres. Partier kan ikke hogge løs på sin egen regjering, og fløypartier som har fått regjeringsansvar i andre land har ofte opplevd sterk tilbakegang etter å ha blitt pragmatisk og ansvarlig i posisjon». Hun viser blant annet til det ytterliggående østerrikske Frihetspartiet og dets mangeårige leder Jörg Haider. Partiet gikk i regjering med det konservative partiet ÖVP i 2000, og opplevde sterk tilbakegang, splittelse og nesten oppløsning noen år senere.

Samtidig med at Høyre og Arbeiderpartiet forsøker å skremme velgerne med at SV og Frp har ytterliggående standpunkter, viser Mandag Morgens undersøkelse at fløypartiene blir mer kompromissvillige og pragmatiske når de får makt. Narud viser til at SV har skiftet strategi: Fra å være et parti som alltid skulle være i opposisjon mot samfunnseliten til å bli et maktsøkende parti med ønske om regjeringsmakt. Fremskrittspartiet kan sies å ha foretatt et liknende strategiskifte, uten å ha lyktes i å bli invitert med i regjeringssamarbeid.

Tekstboks:

Mandag Morgens undersøkelse

I den enkelte kommune er gebyrsatser og brukerbetaling for skolefritidsordning (halvdags- og heldagstilbud) per måned, vannforsyning, avløpstjenesten, avfallstjenesten, privat forslag til reguleringsplan, gebyr for oppføring av enebolig, kart og deling og feiing sammenliknet. For å få frem nivået før og utviklingen etter kommunevalget i 2003, dekker undersøkelsen årene 2002, 2003 og 2004. Barnehagedekning er målt etter andel barn med barnehageplass fra 0 til 5 år for alle tre år. Det er undersøkt om kommunene tar inn eiendomsskatt, og om nivået er forandret de siste tre årene. Spesielle særegenheter ved enkeltkommuner, som for eksempel at en kraftkommune normalt tar inn svært mye høyere eiendomsskatt, er tatt hensyn til i analysen. Mandag Morgen har brukt Kostra-tallene i Statistisk sentralbyrås database i sammenlikningen av Frp- og SV-styrte kommuner. Dette er tall kommunene selv innrapporterer.