Presset oljestatsråd varsler tiltakspakke

Regjeringens oljemelding vil inneholde en tiltakspakke for å sikre norsk sokkels attraktivitet. Det varsler olje- og energiminister Einar Steensnæs i et intervju med Mandag Morgen. Ett av grepene for å tiltrekke investeringskapital fra internasjonale selskaper, er å endre skattereglene for nye aktører på sokkelen. Han vil også gjøre det lettere for nye selskaper å erverve eierandeler. Steensnæs planlegger en offensiv satsning for å sikre Norges posisjon som fortsatt attraktiv oljeprovins.

På tross av høye oljepriser, en rekordstor norsk olje- og gassproduksjon og rekordoverskudd i oljeselskapene, er det pessimisme som preger den norske petroleumsnæringen. Både myndigheter og bransjen frykter en halvering av investeringsnivået på sokkelen innen 2010-2012, fra ca 70 milliarder kroner til ca 35 milliarder (se figur 1). Tusener av arbeidsplasser i leverandørindustrien vil forsvinne.

Mandag Morgen har i tidligere artikler beskrevet usikkerheten og veivalgene som myndighetene står overfor, hvis de vil unngå et så kraftig fall i aktivitetsnivået. I dette intervjuet bekrefter Steensnæs at han deler mye av virkelighetsbeskrivelsen som næringen har fremført i en serie med klageskrifter det siste året. I oljemeldingen som legges frem over påske, akter han å lansere tiltak for å forebygge krisen. Men det er forsiktige skritt han varsler, og derfor er han trolig forberedt på at mange i næringen vil svare: For sent, og for lite.

Det er en rekke forhold som bestemmer aktivitetsnivået på den norske sokkelen, og det er bare noen av disse myndighetene kan påvirke. Overfor Mandag Morgen kommenterer Steensnæs noen av hovedpunktene i debatten:

• Letevirksomheten: Med unntak av Ormen Lange er det 20 år siden det ble oppdaget noen større felt på den norske sokkelen (se figur 2). Funnstørrelsen er i dag på 10 prosent av hva den var på det høyeste. Det er anslått at antallet letebrønner må fordobles, dersom målet er en mest mulig stabil utvikling på sokkelen.

• Kostnadsnivå: Nye analyser viser at kostnadene til leteboring, drift og vedlikehold på den norske kontinentalsokkelen er 20-30 prosent høyere enn i Storbritannia. Årsaken er i stor grad høyere personellkostnader i Norge.

• Nye aktører: Når de store oljeselskapene mister interessen for et felt i moden fase, kan mindre og mer spesialiserte selskaper være et viktig supplement. I Storbritannia er det mange slike, i Norge ytterst få.

Mandag Morgen: Er du bekymret for den norske sokkelens attraktivitet?

Einar Steensnæs: «Ja, det er nå en situasjon hvor savnet av nye større funn er merkbart, og dette har skapt en viss usikkerhet i industrien. Kombinert med at andre land nå åpner mer for internasjonale oljeselskaper enn tidligere, er det klart at norsk sokkel er utsatt for en helt annen konkurransesituasjon enn for få år siden. Det er vi nødt til å gjøre noe med, og det er regjeringen og Olje- og energidepartementet innforstått med. Vi ønsker en offensiv politikk med et sett av virkemidler, som til sammen skal bidra til at norsk sokkel fremdeles skal være en attraktiv oljeprovins, og at vi skal kunne tiltrekke oss investeringskapital fra internasjonale oljeselskaper. Grepene vi tar sikte på å gjøre i oljemeldingen, regner vi med skal fases inn såpass tidlig at vi skal kunne møte fremtidige utfordringer som vi vet vil komme, med mindre volumer, mer krevende geologi, tøffere klimatiske utfordringer, strengere krav i forhold til utslipp, miljø og fiskerihensyn. Denne industrien har en lang planleggingshorisont. Dette er noe som krever forutsigbarhet, stabilitet og langsiktig planlegging. Samtidig har vi kommet i en situasjon som gjør at vi ikke kan unngå et fall i investeringer etter 2006. Det understreker jeg i enhver sammenheng, slik at det ikke skal komme som noen overraskelse. Og det er klart at for leverandørindustrien er det ganske alvorlig.»

Synes du det er naturlig at Norge har kostnader til leteboring, drift og vedlikehold som er 20-30 prosent høyere enn på britisk side?

«Det er et utfordrende spørsmål. Jeg har ikke detaljert innsikt i Storbritannias kostnadsbilde. Noen av kostnadene er begrunnet i en helt villet og klar politikk gjennom mange år. Det å satse på helse, miljø og sikkerhet er blitt et kvalitetsstempel på norsk oljevirksomhet, som har hatt en markedsverdi og en betydning når den norske industrien har gått ut i et internasjonalt marked. De som er kunder vet at de får markedets beste teknologi, og at det skjer innenfor veldig klare kvalitetsmessige kriterier med hensyn på helse, miljø og sikkerhet. Men det forklarer bare noen kostnader, det forklarer ikke alt. Hvis det er slik at vi får en lavere aktivitet eller konkurrerer ut norsk industri, eller norsk leverandørindustri, basert på kostnader som gjør oss mindre konkurransedyktige, da mener jeg at for arbeidsplassenes skyld, for verdiskapingens skyld, og for den langsiktige planleggingens skyld, bør en gå kritisk inn og revurdere alle forhold som bidrar til økte kostnader.»

Du har vel også et ansvar i den forbindelse?

«Jeg har selvfølgelig et overordnet ansvar for å peke på dette, men ansvaret ligger åpenbart hos partene i arbeidslivet. Men samtidig har jeg også mine egne bidrag til kostnadsreduksjoner, blant annet det som går på de administrative forholdene, hvordan vi lyser ut de ulike blokkene, hvordan jeg reduserer kostnadene ved at jeg lar oljeselskapene få en noe bedre planlegging av sine aktiviteter. Der har det blitt gjort ganske mye i den senere tid, ved at vi har lyst ut litt mer sammenhengende områder. Det gir oljeselskapene bedre planleggingsmuligheter, og dermed også reduserte kostnader. Så alt det som genererer kostnader på myndighetshold må jeg ta fatt i, og der er også avgiftene for så vidt en del av bildet.»

Ser du en viktig rolle for de nye og uavhengige oljeselskapene som nå forsøker å komme inn på sokkelen?

«I 18. konsesjonsrunde har vi fått 18 selskaper til å søke, hvorav 10 faktisk er nye selskaper. En del av disse er nettopp slike uavhengige selskaper, hvor forretningsideen har vært å rette seg mot små volum, haleproduksjon og satellittfelt, og hvor selskapets kostnadsstruktur også er veltilpasset denne type aktiviteter. Jeg ser på dette som veldig interessant fordi de utfyller bildet i forhold til de store, og samtidig vil de også kunne gi de store selskapene en «rapp over ryggen» hvis en skal si det sånn, til å interessere seg ikke bare for de jomfruelige, urørte områdene, men også for restvolumene i modne områder. I dag tar vi opp i gjennomsnitt 45 prosent av det som fins av olje i brønnene, og det er altfor lite. Med ny teknologi og ved å satse målrettet for å utvikle nye metoder og nye teknologiske verktøy, vil vi kunne se for oss å øke til i alle fall 50 prosent. Bare det i seg selv betyr flere milliarder i økt verdiskaping. De små selskapene er med på å synliggjøre at det tross alt er store verdier igjen også i Nordsjøen, selv i de modne områdene som har gått i nesten 40 år. Store deler av våre reserver, 20 til 25 prosent, ligger fremdeles i Nordsjøen. Det synes vi det er verdt å fokusere på.»

De nye aktørene ønsker tilgang på arealer, for eksempel ved å kunne kjøpe biter av de statlige SDØE-andelene som forvaltes av Petoro. Hvordan vil du stille deg til dette i oljemeldingen?

«Jeg er klar over at Petoro har vært opptatt av dette forholdet, og selvfølgelig er det helt legitimt for Petoro å spille dette inn til eieren for en videre vurdering. Men vi har da klart pekt på at vi ikke ser det hensiktsmessig med noe ytterligere nedsalg, og derfor kommer det heller ikke slike signaler i oljemeldingen.»

Hvordan akter dere ellers å stimulere nye aktører?

«Vi ser blant annet på den økonomiske terskelen som nye selskaper har i forhold til etablerte selskaper som er i skatteposisjon. De kan trekke fra sine utgifter direkte på inntekter, mens for nye selskaper slår kostnadene inn brutalt. Og vi ser på om det kan møtes aktivt, med noen grep for å hjelpe nye selskaper over «investeringsterskelen».»

På skattesiden?

«Ja. Vi kan tilrettelegge på andre måter og, men også blant annet på skattesiden.»

Betyr det at det ikke er aktuelt å tiltrekke nye med salg eller bytte av andeler?

«Vi har ingen slike planer nå. Men hvis et selskap har et forslag til endring av eierandeler i begrenset omfang for å få en mer rasjonell forvaltning, lytter vi selvsagt til det.»

Synes du dagens skattesystem med 50 prosent særskatt, dvs. 78 prosent skatt på oljeselskapenes overskudd, er godt tilpasset de aktuelle utfordringene på sokkelen?

«Oljeindustriens Landsforenings forslag om å redusere særskatten vil bety at selskapene tar en større del av letekostnadene, men på den annen side vil selskapene ta større del av gevinsten i form av mindre skatt. Så det blir en større grad av risiko som selskapene tar, mens de i den nåværende ordningen har hatt betydelig grad av risikoavlastning. For min del stemmer dagens skattesystem godt med hvordan jeg opplever forvaltningen av petroleumsressursene, som er nasjonens naturressurser og som skal forvaltes til beste for folket. Vi tar på oss en stor del av letekostnadene på vegne av fellesskapet. Til gjengjeld krever vi altså, på vegne av fellesskapet, en større andel når selskapene finner noe. Denne balansen synes jeg er godt begrunnet, og den har også vist seg å være robust og varig gjennom så lang tid i norsk petroleumshistorie. Spørsmålet er først og fremst om en endring i særskatten virkelig kan utløse ny aktivitet uten videre.»

Er systemet tilpasset nye aktører som ikke kan trekke utgifter fra på skatten?

«Vi må se litt på om det er mulig å gjøre noe der. Og dette vurderes. Hvis vi gjennom en større grad av omlegging av både skattesystem og rammebetingelser ellers kan medvirke til at selskapene kan utvikle teknologi som gjør det mulig å få ut mer av allerede eksisterende brønner, så er det kjempeinteressant. Det er bedre forvaltning, det øker selskapenes inntekter, det sikrer sysselsettingen og staten får mer penger. Så det er en vinn-vinn-situasjon.»

Det er gjort ulike anslag som tyder på at ny teknologi som gir lavere kostnader og økt utvinningsgrad, kan øke verdiskapingen på sokkelen med over 1.000 milliarder kroner. Synes du at vi i Norge har et forsvarlig nivå på investeringene i petroleumsteknologi i dag?

«Nei, jeg mener helt avgjort at det investeres for lite i teknologi. Og her er det ikke bare manglende oppslutning fra oljeselskapene, for her mener jeg oppriktig at myndighetene heller ikke har stilt opp med nok midler. Riktignok er det så at jeg, gjennom de tre budsjettene som jeg har hatt ansvaret for, suksessivt har klart å øke midlene til petroleumsforskning. Men vi ligger dessverre langt bak. Bransjen selv mener at de årlige bevilgningene til petroleumsforskning bør ligge på omtrent 600 millioner kroner, mens vi altså til nå ligger på omkring 150 millioner.»