Næringsminister Nybø forsvarer kommersielle velferdsleverandører

Debatten om private aktørers rolle i velferden har rast etter at det offentlig oppnevnte Velferdstjenesteutvalget la fram sin rapport 1. desember.

Mye av debatten har kretset rundt spørsmål om det finnes «superprofitt» i velferden. Men den har også handlet om hvilken plass de kommersielle aktører skal ha som leverandører av velferdstjenester.

Nå rykker næringsminister Iselin Nybø ut i Klassekampen med et kraftig forsvar for profitt i velferden.

– Skal vi ha private inn i et marked, må vi også åpne for at de kan tjene penger og ha en normalavkastning på det. Hvis ikke vil det lønne seg å sette pengene i banken, sier hun til avisen.

Nybø vil ikke svare på spørsmål om hvorvidt «superprofitt» hos private aktører i offentlig finansiert velferd er et problem.

Lønnsomme investeringer

Velferdstjenesteutvalgets rapport viser at utenlandske, kommersielle selskaper leverer stadig flere velferdstjenester i Norge, fortalte Velferd.no i en omtale av rapporten i forrige uke. Ideelle aktører er på vikende front.

På spørsmål om hvorfor de utenlandske konsernene tar større deler av kaka, svarer Nybø dette til Klassekampen:

– Det er nok fordi det å drive innenfor velferdstjenester kan være lønnsomme investeringer. Det er det som gjør at aktører går inn med penger, enten det er innenlandske eller utenlandske.

Ikke «velferdsprofitører»

Også lederen for Velferdstjenesteutvalget, Kåre Hagen, rykker ut til forsvar for private velferdsleverandører. Han tar samtidig et oppgjør med betegnelsen «velferdsprofitører».

«Mange av de kommersielle private aktørene er små foretak, hvor utbyttet er eiers inntekt av eget arbeid. Dette gjelder fastleger og psykologspesialister, det gjelder idealister innen rusomsorg og arbeidsinkludering», skriver Hagen i et innlegg i Dagens Næringsliv.

«Å kalle dem profitører er en fornærmelse», skriver han.

Andre velferdsaktører er store konsern, med virksomhet i mange land. Noen er opplagt orientert om avkastning på investeringer, andre er langsiktige og pløyer overskudd inn i utvikling av tjenester, ifølgeHagen.

«Dette mangfold av private aktører kan betraktes som er ressurs for utviklingen av gode velferdstjenester levert på samfunnsøkonomisk effektive måter», skriver han i DN. Han vedgår samtidig at det også kan «ha i seg potensialer for en uthuling av et solidarisk fellesskap som stiller opp for den enkelte».