Arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere sliter mest økonomisk

De fleste nordmenn har god råd, men noen utsatte grupper har betalingsvansker og mangler materielle og sosiale goder, som råd til å bytte ut utslitte klær eller til å reise på ferie. Det går fra av Levekårsundersøkelsen 2020 fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det går et klart skille mellom dem som er i jobb og dem som ikke er det. Andelen med betalingsproblemer er fem ganger så stor blant personer uten arbeid sammenliknet med dem som har en jobb.

Levekårsundersøken ble gjennomført i første halvdel av 2020, altså før eller like etter koronapandemien kom til landet. Resultatene gir dermed informasjon om hvordan folk hadde det økonomisk ved inngangen til pandemien.

Mange klarer ikke uforutsett utgift

Én av fem nordmenn over 16 år (19 prosent) har ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18.000 kroner. Like mange bor i en husholdning der boutgiftene utgjør en høy belastning, viser undersøkelsen.

Andelene har gått noe ned siden 2019, noe som betyr at litt flere fått litt bedre råd.

6 prosent har problemer med å få pengene til å strekke til, og en like stor andel oppgir at de bor i en husholdning med minst ett betalingsproblem. Det er det samme som i 2019.

Mangler materielle og sosiale goder

I alt oppgir 14 prosent at de mangler minst ett materielt gode. De mest utbredte materielle manglene er at man ikke har råd til å bytte ut utslitte møbler (8 prosent), ikke har råd til å gå til tannlege (5 prosent), ikke har råd til å erstatte utslitte klær (5 prosent) og ikke disponerer privatbil av økonomiske årsaker (5 prosent).

Bare en liten andel av befolkningen oppgir at de ikke har råd til å spise kjøtt eller fisk annenhver dag (2 prosent) eller ikke har råd til å holde boligen passe varm (1 prosent). Disse andelene har holdt seg stabile de siste årene.

Vi hadde færre muligheter til å reise på ferie, holde på med fritidsaktiviteter og være sammen med venner i 2020 enn normalt, men på spørsmål om man har råd til slike sosiale goder svarer rundt én av ti (9 prosent) at de ikke hadde råd til ett eller flere sosiale goder. Andelen har vært uforandret de siste årene.

Verst for ledige og sosialhjelpsmottakere

Det er store forskjeller i betalingsevne i befolkningen, viser Levekårsundersøkelsen.

Blant dem som tjener mest, oppgir bare 5 prosent at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18.000 kroner. Bare 1 prosent har vanskelig for å få pengene til å strekke til.

Arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere befinner seg på motsatt side av skalaen.

59 prosent av arbeidsledige og 84 prosent av sosialhjelpsmottakere oppgir at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 18 000 kroner. 35 prosent av arbeidsledige og 46 prosent av sosialhjelpsmottakere har vanskelig for å få pengene til å strekke til.

Både når det gjelder betalingsproblemer og mangel på materielle eller sosiale goder, er det store forskjeller avhengig av inntektsnivået og tilknytningen til arbeidslivet.

Personer i husholdninger med yrkesaktive på deltid har oftere materielle og/eller sosiale mangler enn yrkesaktive på heltid, mens de som står helt utenfor arbeidslivet har betydelig oftere disse manglene og oftere betalingsproblemer.

Sosialhjelpsmottakere er en gruppe der mange har lav inntekt og svak tilknytning til arbeidslivet, og er også de som kommer dårligst ut. I denne gruppen har mer enn seks av ti materielle og/eller sosiale mangler, og mer enn en tredjedel har betalingsproblemer.

Verre for personer utenfor arbeidsmarkedet

Koronapandemien gjorde 2020 til et svært annerledes år, med økt arbeidsledighet og redusert inntekt for mange. Det er foreløpig begrenset hva man kan si sikkert om pandemiens konsekvenser for ulike grupper når det gjelder fattigdomsproblemer, påpeker SSB, ettersom flesteparten av intervjuene i Levekårsundersøkelsen 2020 ble gjennomført før eller helt i starten av de strenge koronatiltakene.

Det var en større andel med minst ett betalingsproblem blant husholdningene med lav inntekt, arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere i 2020 enn i 2019. Særlig arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere har hatt en negativ utvikling det siste året.

Tiltakene mot koronapandemien kan ha bidratt til disse endringene, men bildet er likevel ikke entydig. På enkelte fattigdomsindikatorer, som å kunne klare å betale større uforutsette utgifter, gikk utviklingen i flat eller positiv retning også for disse gruppene, ifølge SSB.