Dårligere helse blant unge som faller utenfor i Norge enn i andre land

I Norge er det færre unge utenfor arbeid og utdanning enn i andre land. Men de som faller utenfor i Norge, er i en mer utsatt posisjon enn unge som er utenfor i andre land.

Det går fram av en rapport fra forskningsinstituttet NORCE som ble lagt fram under Arendalsuka.

På oppdrag fra kommunenes organisasjon KS har NORCE sammenstilt eksisterende kunnskap og forskning i Norge og internasjonalt om unge som står utenfor utdanning og arbeidsliv. Hensikten har vært å få ny kunnskap om denne gruppen og forstå mer av hvorfor så mange unge ikke blir inkludert i arbeidslivet.

NORCE har sett spesielt på den gruppen som internasjonalt blir kalt NEET, Not in Education, Employment, or Training.

Skjevt mediebilde

Ulike statistikker anslår at andelen unge NEETs i Norge ligger på 8-11 prosent.

Mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger er ikke en veldig stor andel av NEETs, men det er gjerne de som får avisoverskriftene, påpekte NORCE-forsker Tonje Fyhn da hun presenterte rapporten under Arendalsuka.

– I media og i offentligheten kan man få inntrykk av at norsk ungdom nærmest raser ut i uføretrygd og utenforskap. Det er ikke et helt riktig bilde, sa Fyhn, som er en av forskerne bak rapporten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Flere med helseplager

– Sammenlignet med andre OECD-land har Norge en nokså lav andel unge i denne kategorien. Men utfordringen for Norge er at norske NEETs er i en mer sårbar posisjon enn sine jevnaldrende i Europa, fortalte Fyhn da hun la fram rapporten.

– De har ni ganger høyere sannsynlighet for å rapportere om dårligere helse enn sine jevnaldrende i Europa, og de har seks ganger så høy sannsynlighet for å rapportere depresjon som sine jevnaldrende i Europa, sa hun.

Det er også flere som mottar helserelaterte ytelser blant dem som står utenfor arbeid og utdanning i Norge

Mange inaktive

En utfordring i Norge er at en stor del av de unge NEETs er inaktive, det vil si at de ikke aktivt forsøker å komme ut av situasjonen de er i.

– Hele sju av ti i denne kategorien i Norge søker seg heller ikke til skole og arbeid. Det er en utfordring som vi må løse, understreket Fyhn.

I OECD-landene ligger andelen inaktive NEETs på fem av ti.

Den høyere andelen inaktive i Norge henger sammen med at det i andre land er det flere strukturelle trekk ved arbeidslivet som gjør at de unge ikke jobber; det er årsaker utenfor dem selv som gjør det vanskelig å få innpass. I Norge, der vi ikke i samme grad har opplevd ungdomsledighet som følge av kriser, er årsakene mer individualiserte, påpeker KS i en presentasjon av rapporten.

Risikofaktorer

Det er flere risikofaktorer for å havne utenfor skole og arbeidsliv for unge, viser den nye rapporten.

Lav sosio-økonomisk status forklarer mye, det samme gjør familieforhold knyttet til blant annet flytting, skilsmisse eller brudd i relasjonen med den ene forelderen, en historie med barnevern, langvarige somatiske lidelser, skoleferdigheter og dårlig mental helse, depresjon og ADHD.

Også minoritetsbakgrunn er en faktor, men her må man ta noen forbehold. Det er mange forbehold og nyanser i den kategorien, ifølge Fyhn:

– For eksempel ser vi at det er en stor forskjell på om du har hatt mesteparten av skolegangen din i Norge, altså når du kom til Norge og når du begynte skolegangen. Det er stor variasjon etter foreldrenes opprinnelsesland, og når du justerer for foreldrenes utdanningsnivå, så faller den sammenhengen helt bort.

Relasjonelle utfordringer

Den nye rapporten sammenfatter det forskningen sier om unges egne beskrivelser av hva som har ført til at de ikke er inkludert i utdannings- og arbeidsliv.

Manglende tilhørighet i viktige relasjoner står oppsiktsvekkende sentralt, ifølge rapporten. Unge forteller om ulike former for brutte eller manglende relasjoner, som har tatt form av omsorgssvikt, trøblete familiebakgrunn, mobbing og ensomhet. De beskriver også mangel på mestring og lav selvfølelse.

Forskerne er overrasket over hvor fremtredende relasjonelle utfordringer er blant unge NEETs; hvordan brutte eller manglende relasjoner og manglende tilhørighet ser ut til å spille en rolle i mange av de mer «harde» eller objektivt målte risikofaktorene for å havne utenfor skole og arbeidsliv.

Samtidig som relasjonelle forhold er en del av forklaringen på hvorfor de unge ikke er i utdanning eller arbeid, påpeker rapporten at dette også er en del av løsningen for å finne tilbake til mestring, tilhørighet og deltakelse i skole eller arbeidsliv.

«Relasjoner ser også ut til å være en nøkkel i å gi god oppfølging til de unge, i form av fleksibel, oppsøkende oppfølging og hjelpere som evner å få en naturlig kontakt med de unge», skriver forskerne.