Nå vil regjeringen satse på sosiale entreprenører

I 2019 sto nesten 620.000 personer i alderen 18–66 år utenfor arbeid og utdanning. Det utgjør nesten én av fem i denne aldersgruppen.

Slike tall for utenforskap i Norge danner bakteppet for stortingsmeldingen «Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv», som regjeringen la fram i forrige uke.

Meldingen lanserer en omfattende satsing på å bekjempe utenforskap. Det er en oppgave koronapandemien har gjort enda mer krevende enn før.

«Det er en risiko for at koronapandemien og den påfølgende perioden med nedstenginger, høy arbeidsledighet og begrenset sosial kontakt fører til at flere blir stående varig utenfor arbeidslivet og at flere vil oppleve sosiale problemer», skriver regjeringen innledningsvis i stortingsmeldingen.

Vil satse på sosiale entreprenører

Meldingen inneholder et stort antall tiltak for å bekjempe utenforskap (se noen hovedtiltak nederst i artikkelen). En hovedsatsing er å sørge for at sosiale entreprenører og andre små aktører får en større plass i arbeidet med å bidra til inkludering.

«For noen arbeidsledige passer ikke de tradisjonelle arbeidsmarkedstiltakene», konstaterer regjeringen. Derfor vil Nav få beskjed om å ta i bruk flere innovative anskaffelser.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røen Isaksen forklarte hva dette handler om da han innledet på en konferanse i regi av bransjeorganisasjonen Arbeid & Inkludering i april:

– Nav kan ta i bruk mer av det vi har vært opptatt av i resten av offentlig sektor, nemlig innovative innkjøp. Hvor man i stedet for å bestille noe som er veldig spesifikt, peker litt overordnet på hva slags problem man vil løse. Så får man flere muligheter eller flere forskjellige løsninger som man kan velge imellom, sa statsråden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Når man tar utgangspunkt i hvilke behov som skal dekkes framfor en bestemt løsning, kan det gi et større mangfold av leverandører av velferdstjenester.

«Det åpner opp for at flere aktører kan delta i konkurransen om å levere løsningen eller bidra til utviklingen av nye», forklaringer regjeringen i den nye stortingsmeldingen.

Slike anskaffelser skal ifølge meldingen kombineres med større handlefrihet for de lokale Nav-kontorene:

«I utprøvingen av innovative metoder i anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak skal lokale behov og prioriteringer for utprøving av nye løsninger og tilnærminger vektlegges, slik at også lokale NAV-kontor i større grad får finne fram til, samarbeide med og følge opp mindre, lokale, innovative løsninger.»

Mange sosiale entreprenører er små, og en barriere for å komme inn som samarbeidspartner for Nav er at mange Nav-tiltak settes ut på anbud. Kontraktene Nav utlyser er gjerne så store at små aktører ikke har hatt mulighet til å konkurrere om oppdrag.

«For nystartede virksomheter eller mindre aktører kan det være krevende å oppfylle formelle vilkår og nå opp i konkurranse med etablerte aktører», konstaterer stortingsmeldingen.

Vanskelig å komme inn

Annette Lilletvedt er gründer og daglig leder i den sosiale entreprenørvirksomheten PitStop, som arbeider med å forebygge utenforskap blant unge. Hun er en av dem som har opplevd å møte mye motgang når hun har forsøkt å få på plass langsiktige avtaler om å levere tjenester til det offentlige.

«Det er skuffende og frustrerende å oppleve at vi, til tross for faglighet og gode resultater, stadig opplever vanskeligheter med å bli tatt på alvor og få innpass i det offentlige finansieringssystemet», skrev hun i et innlegg på Velferd.no i desember i fjor.

Hun har blant annet opplevd at det har vært nærmest umulig som en liten og ny aktør på inkluderingsfeltet, å bli godkjent som tiltaksleverandør i Nav.

Lilletvedt forteller at PitStop leverer en inkluderingsløsning med samme innhold som Nav-tiltaket arbeidsforberedende trening, AFT, men spisset mot unge rammet av utenforskap. Å bli godkjent som ny arrangør av AFT-tiltaket har imidlertid ikke latt seg gjøre.

«At våre resultater er langt over det Nav ellers leverer, og kostnadene langt lavere, ser ikke ut til å ha betydning. Det er for oss uforståelig og paradoksalt», skrev hun i innlegget på Velferd.no i desember.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Forventer endring

Etter å ha lest den nye stortingsmeldingen om utenforskap har Lilletvedt forhåpninger om nye tider for sosiale entreprenører.

– Jeg ble veldig glad da jeg leste stortingsmeldingen. Her er det noen som har lyttet og tatt til seg innspill. Dette er en stor seier for sosiale entreprenører som har kjempet for dette i mange år, sier Lilletvedt.

Forslagene i den nye stortingsmeldingen ligger på flere punkter nært opptil det Lilletvedt tidligere har tatt opp. Hun har blant annet påpekt at sosiale entreprenører får tildelt offentlige tilskudd for å utvikle nye modeller for inkludering, men at det ikke finnes penger til å sette vellykkede modeller ut i livet i større skala, etter at prosjektmidlene har rent ut.

Stortingsmeldingen bekrefter at dette er et problem.

«En utfordring for mange sosiale entreprenører er knyttet til å skalere gode løsninger etter at de har vist sin nytte i mindre målestokk slik at virksomheten kan bli økonomisk bærekraftig over tid», heter det i meldingen.

Dette lover regjeringen å gjøre noe med:

«Flere åpne og mindre anbud skal la små aktører og sosiale entreprenører prøve seg og oppskalere innen systemet.»

Les også: Sosiale entreprenører slipper ikke inn i varmen

Tilskuddsordning

Nav har en tilskuddsordning for sosialt entreprenørskap som går til å utvikle nye løsninger, men ingen tilvarende tilskuddsordning for å kunne sette de nye løsningene ut i livet i større skala.

– Jeg mener det er en systemsvikt når Nav pøser ut penger til å utvikle nye løsninger, men mangler en pott for skalering og implementering av de gode løsningene. Skal man i fremtiden kunne lykkes bedre på inkluderingsfeltet, må man finne løsninger for hvordan man kan videreføre de gode prosjektene, sier Lilletvedt.

– Jeg er glad for at Arbeids- og sosialdepartementet skal evaluere regelverket og forvaltningen av tilskuddsordningene til sosiale entreprenører og til frivillige organisasjoner innenfor aktivisering og arbeidstrening, tilføyer hun.

Lilletvedt mener disse tilskuddsordningene bør deles i to, der én del går til å utvikle nye løsninger og én del til å oppskalere og implementere løsningene som har vist at de gir gode resultater.

PitStop-gründeren er også glad for at stortingsmeldingen slår fast at Nav må være tettere på dem som mottar tilskudd.

– Vi har mottatt tilskudd fra Nav i flere år, og denne støtten har vært avgjørende for oss. Men vi har savnet muligheten til å kunne få veiledning og oppfølging fra Nav både lokalt, regionalt og nasjonalt for hvordan vi kan finne en farbar vei inn i det offentlige finansieringssystemet som sikrer langsiktig finansiering av tjenestene våre, etter at prosjektmidlene renner ut.

Må bli mer enn ord

Det er viktig at målsettingen i den nye stortingsmeldingen om å satse på sosiale entreprenører følges opp med klare føringer og krav, mener Lilletvedt.

– Den må følges opp med klare føringer for dem som sitter og forvalter de ulike tiltaksplassene ved de regionale Nav-kontorene. Det er Nav på fylkesplan som bestemmer hvem som skal være tiltaksleverandører. Man må derfor stille klare krav til de regionale Nav-kontorene som forvalter tiltaksplassene i de ulike fylkene, om at de forplikter seg til å slippe til sosiale entreprenører, og ikke bare benytter seg av de store aktørene som lenge har vært på markedet, sier hun.

På samme måte som regjeringen har stilt krav om at en viss prosentandel av personene som ansettes i staten skal ha hullete CV-er eller nedsatt funksjonsevne, kunne man stille krav om at en viss prosentandel av offentlige anskaffelser skal gis til sosiale entreprenører eller andre nye aktører, mener PitStop-gründeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Musikk i våre ører

I Fontenehus Norge er de positive til den klare beskjeden i regjeringens stortingsmelding om at sosiale entreprenører og andre små aktører skal involveres sterkere i arbeidet med å motvirke utenforskap.

– Dette er musikk i våre ører – for oss som har jobbet veldig lenge for å få gehør for at Nav skal kunne disponere tiltaksmidlene på en mer fleksibel måte – på tvers av sektorene. Det vil gjøre det enklere å satse på tilbudene med best effekt, sier daglig leder Torhild Stimo i Fontenehus Norge.

– Det er viktig både å åpne opp for mindre aktører og å gi Nav større fleksibilitet, poengterer hun.

Fontenehus Norge er en paraplyorganisasjon for landets 18 fontenehus, som tilbyr mennesker med psykiske utfordringer en sosial arena og et arbeidsfellesskap, med vekt på at mennesker skal komme videre i livet med jobb og utdanning.

– Vi er opptatt av at den kunnskapen vi har, skal bli tatt på alvor. Vi ser at vår modell kan tilføre mye som Nav ikke har rammer og ressurser til å gjøre selv, og at det vil være nyttig for dem å samarbeide mer med oss, sier Stimo.

Skal ta utgangspunkt i behov

Torhild Stimo har merket seg det stortingsmeldingen sier om innovative anskaffelser, der offentlige oppdragsgivere tar utgangspunkt i hvilke behov som skal dekkes framfor en bestemt løsning.

– Det er bra hvis man kan ta utgangspunkt i individets behov og ikke i tilbudet det offentlige allerede har bestemt seg for å gi. At individet er viktigere enn systemet. Vi ser at folk har ulike behov, ønsker og interesser, konstaterer Stimo.

Hun trekker samtidig fram et annet sentralt poeng i den nye stortingsmeldingen: at man vil bryte ned siloene slik at det blir enklere å samarbeide mellom Nav, helsevesenet og skolesektoren.

Stimo tror dette forslaget kan bli et etterlengtet gjennombrudd, og hun er spent på hvordan det vil bli gjennomført i praksis.

– For oss i Fontenehus Norge er det akkurat denne typen endring vi har etterlyst. Medlemmene hos oss kan gå til behandling, samtidig som de tar utdanning og er i jobb. Alle disse områdene kan være i et liv samtidig, og da er det viktig at det blir større mulighet til samarbeid mellom de ulike instansene. Vi kan samarbeide med alle mulige aktører, så lenge det gagner medlemmene våre, sier Stimo.

Anbud med begrensninger

Den varslede satsingen på innovative anskaffelser kan kanskje rette opp i noen av begrensningene som har fulgt med konkurranseutsetting av Nav-tiltak.

Da Nav-tiltakene oppfølging og avklaring ble satt ut på anbud for noen år siden, var et av målene å få et større mangfold av tiltaksleverandører, deriblant ideelle aktører. Resultatet ble i stedet at det ble færre og større aktører, og ingen nye ideelle virksomheter vant kontrakter.

I likhet med andre små aktører har fontenehusene erfart at det ikke har vært mulig å delta i konkurransen om å levere de anbudsutsatte Nav-tiltakene.

– Da de gjorde om tiltaket arbeid med bistand til oppfølgingstiltaket, som ble satt ut på anbud, kunne vi ikke konkurrere om å vinne anbud. Vi er for små, og oppfølgingstiltaket er rettet mot folk i alle mulige situasjoner, mens vår kjernevirksomhet er psykisk helse, så til nå har vi ikke kunne konkurrere om kontrakter, sier Stimo.

Tre av landets fontenehus er imidlertid godkjent som leverandører av Nav-tiltaket arbeidsforberedende trening (AFT), som ikke er satt ut på anbud.

– Vi har gode resultater, med like god formidling som andre tilbydere. Men AFT-tiltaket i seg selv er ikke ideelt for våre målgrupper, fordi man skal skrives ut av tiltaket når man får jobb. Med tilbudet på fontenehus utfyller og overtar gjengen på fontenehuset der tiltaket er mangelfullt. Vi har mye kunnskap om at støtten etter at man får jobb er avgjørende for å kunne bli stående i jobb, påpeker Stimo.

Blir forslagene i den nye stortingsmeldingen satt ut i praksis, vil fontenehusene trolig få større muligheter til å bidra i kampen utenforskap med utgangspunkt i sin egen modell og sine egne erfaringer med hva som fungerer for personer med psykiske helseproblemer.