Norge har fått 54.000 flere uføre i Ernas regjeringstid

I mars i år var det 359.923 mottakere av uføretrygd i Norge, viser tall fra Nav. Det er drøyt 54.000 flere enn i september 2013, den måneden stortingsvalget banet veien for Erna Solberg som statsminister etter åtte år med rødgrønt styre.

Økningen i tallet på uføre i denne perioden er på hele 18 prosent. Andelen uføre i befolkningen har også økt, fra 9,3 prosent i september 2013 til 10,5 prosent i dag.

Økningen i tallet på uføre har vært størst blant kvinner. Prosentdelen kvinner som fikk uføretrygd i mars 2021 er historisk høy, på 12,5 prosent, fortalte Nav i en pressemelding i mai i år. Til sammenligning mottar 8,5 prosent menn uføretrygd. Forskjellen mellom kvinner og menn har økt over tid, fortalte Nav.

Mindre økning under de rødgrønne

I de foregående åtte årene, da Jens Stoltenberg satt i statsministerstolen, var økningen i tallet på uføre mer beskjeden.

Fra september 2005 til september 2013, økte antallet uføre med 4.224, fra 301.307 til 305.531. I andel av befolkningen var det en nedgang fra 10,3 prosent til 9,3 prosent i denne perioden.

Dobling av unge uføre

For unge uføre er utviklingen enda mer urovekkende i Erna Solbergs statsministertid. I september 2013 var det 10.252 uføre under 30 år. I mars i år var antallet økt til 21.047, ifølge Navs uførestatistikk.

Det betyr at tallet på unge uføre er mer enn fordoblet i løpet av åtte år med borgerlig styre.

Les også: Leder: Vil de rødgrønne klare å stanse uføreveksten?

Færre på arbeidsavklaringspenger

En annen viktig, helserelatert Nav-ytelse er arbeidsavklaringspenger (AAP), som skal sikre folk inntekt i perioder de på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra Nav mens mulighetene for å beholde eller komme i arbeid blir avklart.

For denne ytelsen har det vært en nedgang i antall mottakere på drøyt 33.000 mens Erna Solberg har sittet ved makten, fra 163.799 i september 2013 til 130.413 i mars i år.

Mesteparten av reduksjonen i tallet på AAP-mottakere har skjedd siden 2018 og skyldes at regjeringen i januar det året strammet inn på reglene for å motta arbeidsavklaringspenger. Bare fra januar til desember 2018 gikk tallet på AAP-mottakere ned med drøyt 17.500, fra 141.471 til 123.968.

AAP-innstrammingene har ført til at mange har gått over fra arbeidsavklaringspenger og til uføretrygd. Det kan forklare noe av økningen uføretallet de siste årene.

Økningen i tallet på uføre har imidlertid vært vesentlig høyere enn nedgangen til tallet på AAP-mottakere. Ser man de to ytelsene under ett har det vært en økning på om lag 22.000 under i Erna Solberg tid som statsminister.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Erna Solberg: Ikke flere utenfor

I statsministerduell med Jonas Gahr Støre på Dagsrevyen denne uka, ble Erna Solberg konfrontert med økningen i uføretallet siden hun kom til makten. Hun svarte med å avvise at det har blitt flere utenfor arbeidslivet.

– For det første er det nå akkurat omtrent like mange på kombinasjonen av uføre og AAP i dag som det var i 2013. Så hvis vi ser på hvem som står utenfor arbeidsmarkedet, så er det samme nivå på dette. Vi har faktisk klart å stoppe en utvikling som var veldig negativ, sa Solberg.

Om en samlet økning på 22.000 er «akkurat omtrent like mange» som før, vil det trolig være delte meninger om.

Inkludering som politisk flaggsak

Økningen i tallet på uføre i Erna Solberg tid som statsminister har skjedd til tross for at regjeringene hun har ledet, har kjørt fram inkludering som en viktig politisk sak.

«Regjeringen vil arbeide på bred front for å inkludere flere mennesker i arbeidslivet», står det i Sundvolden-plattformen fra oktober 2013. Den dannet det politiske grunnlaget for Erna Solbergs første regjering, den blåblå koalisjonen av Høyre og Fremskrittspartiet.

Drøyt fire år senere ble Venstre innlemmet i regjeringen, og en ny regjeringsplattform så dagens lys på Jeløya utenfor Moss.

«Regjeringen vil ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet», fastslo Jeløya-plattformen fra januar 2018.

Året etter kom også Kristelig Folkeparti inn i regjeringen, og igjen ble det behov for en ny politisk plattform. «Regjeringen vil følge opp og intensivere inkluderingsdugnaden for å få flere inn i arbeidslivet», står det i Granvolden-plattformen fra januar 2019.

I kjølvannet av disse erklæringene har Solberg-regjeringene lansert flere konkrete tiltak for å få flere i arbeid og færre på trygd. I tillegg til inkluderingsdugnaden, som ble lansert med brask og bram i 2018, har Solberg og hennes mannskap lansert flere satsinger rettet spesielt mot ungdom.

En slik satsing, er en ungdomsgaranti fra 2016, skulle garantere at unge under 30 år ikke skulle stå utenfor jobb, skole eller annen aktivitet i mer enn åtte uker. Året etter bevilget regjeringen ekstra midler for å styrke Navs innsats for unge som står utenfor arbeidslivet.

Politiske erklæringer og satsinger til tross: Siden Erna Solberg kom til makten har det altså vært en vesentlig økning i nordmenn som mottar uføretrygd, og en særlig stor økning blant unge. Betyr det at regjeringens inkluderingssatsing har vært feilslått?

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Erlend Wiborg (Frp): For stor økning

– Man må ikke se seg blind på tallene, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg fra Fremskrittspartiet. Hans parti satt i regjering fra 2013 og til januar i fjor.

– Noe henger sammen med at man innførte arbeidsavklaringspenger (AAP) i 2010, og da gikk mange fra midlertidig uføretrygd og over på AAP. I 2014 hadde de gått ut makstiden på AAP, og vi visste at det da ville bli mange som gikk over på uføretrygd, sier Wiborg, som er leder for Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Wiborg vedgår at dette ikke kan forklare hele økningen i tallet på uføre.

– Økningen er altfor stor. Det som bekymrer meg mest, er økningen blant unge. Det er et stort tap hvis du blir ufør som 25-åring, da blir det mange år utenfor arbeidslivet.

– Viser uføretallene at Solberg-regjeringenes satsinger mot utenforskap – som for eksempel inkluderingsdugnaden – ikke har hatt den ønskede effekten?

– Hvis politikere sier at de har en quick fix for å løse dette, så lyver de, svarer Wiborg.

– Det handler blant annet om hva slags arbeidsliv vi har. Vi må ha et fleksibelt arbeidsmarked som gir plass også til dem som ikke kan jobbe fullt, til mennesker med helseutfordringer.

Må stille krav til unge

Muligheten til midlertidige ansettelser er et av grepene Fremskrittspartiet mener er viktig for å få flere inn i arbeidslivet.

– Vi ser at midlertidige ansettelser for mange er veien over i faste jobber, sier Wiborg.

– Vi vil også ha økt bruk av lønnstilskudd for å sørge for at bedrifter kan ansette dem som ikke kan yte hundre prosent. Det er bedre å dekke deler av lønna enn at folk faller helt ut av arbeidslivet.

Wiborg mener også at det er viktig å stille krav til unge.

– Jeg er glad for at vi har fått på plass aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Det gjør at de må stå opp om morran og at de ikke kan bli liggende på sofaen på gutterommet og spille dataspill, sier han og tilføyer:

– Vi må slutte å sy puter under armene på ungdom, det gjør vi for mye i dag. Vi må tørre å si til de unge at utgangspunktet er at de skal forsørge seg selv

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lise Christoffersen (Ap): Jobbgaranti for unge

– Økningen i tallet på uføre er bekymringsfull og viser at det er for lite rom for mangfold i arbeidslivet. Utviklingen går i feil retning, konstaterer stortingsrepresentant Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet.

– Det trengs forskning for å fastslå de nøyaktige årsakene til økningen i tallet på uføre, men det handler blant annet om mangel på universell utforming og mangel på tilrettelegging i arbeidslivet. Dagens tilretteleggingsgaranti er for dårlig og må forbedres, sier hun.

Selv om det er medisinske kriterier for å få uføretrygd, peker Christoffersen på at det også handler om mulighetene på arbeidsmarkedet, for eksempel om det er mulig å få seg jobb når man har nedsatt funksjonsevne.

Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet er et av målene for regjeringens inkluderingsdugnad, men utviklingen i uføretallene tyder på at denne dugnaden har hatt liten effekt, mener Christoffersen.

– Hadde den hatt en effekt, ville uføretallene pekt i en annen retning. Inkluderingsdugnaden mangler konkrete virkemidler for å oppnå økt inkludering, sier hun.

Bekymret for de unge

Arbeiderpartiet vil gjennomføre en rekke tiltak for å få ned tallet på uføre hvis stortingsvalget fører til regjeringsskifte.

– Jeg er mest bekymret for de unge, og Arbeiderpartiet vil innføre en jobbgaranti for unge uføre som vil og kan jobbe. Kommunene må ta et spesielt ansvar for å finne jobber, og staten må bidra med finansiering, sier Christoffersen, som er et av Arbeiderpartiets medlemmer i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Arbeiderpartiet ønsker også å sikre læreplass til alle. I tillegg til den vanlige lærlingordningen vil partiet styrke satsingen på ordningen med lærekandidater.

– Erfaringene med lærekandidatordningen er gode, blant annet for utviklingshemmede, sier Christoffersen.

Hun viser til at man har jobbet godt med denne ordningen blant annet i Østfold og sier at Arbeiderpartiet ønsker å rulle ut ordningen i hele landet.

– Vi ønsker også et krafttak for psykisk helse, så det blir lettere å få hjelp for dem som sliter med psykiske helseproblemer, tilføyer hun.

Vil reversere AAP-innstramminger

Økningen i tallet på uføre de siste årene henger blant annet sammen med at mange har gått over fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd etter at regjeringen strammet inn på AAP-ordningen i 2018. Innstrammingene innebærer at makstiden for å få AAP er redusert og at det er innført et karensår hvis man har gått ut makstiden.

Disse innstrammingene vil Arbeiderpartiet reversere.

– Ingen skal kastes ut av AAP-ordningen før de er ferdig avklart, fastslår Christoffersen.

Arbeiderpartiet vil også ha en tillitsreform i det offentlige.

– Vi vil ha en tillitsreform som også omfatter Nav. De som jobber i førstelinja og som har kontakt med det lokale arbeidslivet, må få myndighet til å fatte beslutninger. Nav må komme tettere på og få ressurser til å drive oppsøkende virksomhet og oppfølging, sier Ap-politikeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Solfrid Lerbrekk (SV): Feilslåtte innstramminger

– Det er helt åpenbart at endringene i AAP-reglene har hatt mye å si for økningen i tallet på uføre, sier Solfrid Lerbrekk, som er SVs representant i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– AAP-endringene er fullstendig feilslått. Økonomi og helse henger sammen, og når folk som sliter med helsa, blir fattigere, fører det til stress og bekymringer for hvordan de skal klare seg gjennom hverdagen. De blir ikke bedre av det.

I likhet med Arbeiderpartiet vil SV reversere innstrammingene i AAP-ordningen. Det vil bidra til et bedre forhold mellom Nav og dem som trenger hjelp fra Nav, mener Lerbrekk.

– Folk må oppleve at Nav samarbeider med dem og ikke motarbeider dem. Det vil bidra til å styrke folks motivasjon for å komme i arbeid, sier hun.

Sviktende innsats for unge

Lerbrekk mener dagens regjering har gjort for lite for å hindre at unge blir uføre.

– Det er gjort for lite for å sikre at folk får den hjelpen de trenger, spesielt når det gjelder psykisk helse. Psykiske helseproblemer er en viktig årsak til at unge blir uføre. Vi vil styrke det psykiske helsetilbudet og gjøre det lettere tilgjengelig, sier hun.

Lerbrekk understreker at tidlig innsats er viktig.

– Man må begynne tidlig; i barneskolen, ungdomsskolen og videregående, sier hun.

– Regjeringen har innført en inkluderingsdugnad. Hvordan ser du på den?

– Det har vært lite matnyttig i inkluderingsdugnaden. Det har vært mye fint snakk, men vi har ikke sett så mye resultater, konstaterer SV-politikeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Per Olaf Lundteigen (Sp): Vil kontrollere innvandring

Senterpartiets representant i Stortingets arbeids- og sosialkomité, Per Olaf Lundteigen, ser en klar sammenheng mellom økningen i antall i uføre og økt arbeidsinnvandring.

– Årsaken til dette er at arbeidsmarkedet har blitt helt endret i løpet av de siste 25 år som følge av EØS-avtalen og ukontrollert arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden. Spesielt har dette gått negativt utover ungdom med svak tilknytning til arbeidslivet, ungdom som ønsker å gå inn i praktiske yrker og folk med bare delvis arbeidsevne, skriver Lundteigen i en e-post til Velferd.no.

– Nav fungerer svært dårlig. De har ikke blitt en dør inn med fagfolk i førstelinja (kommuner og bydeler) som har ansvar og myndighet til å ta avgjørelser, ifølge Lundteigen.

Sp-politikeren mener Solberg-regjeringene har sviktet i kampen mot utenforskap.

– Det er helt opplagt. Det er en konsekvens av at de har videreført en rolle for Stortinget hvor vi får stadig mindre makt til å styre de store linjene i arbeidsmarkedet og at Nav oppleves som tilbakegang for de mange med sammensatte behov for å komme tilbake i arbeid. Og de sosiale ytelsene for de av våre medmennesker som trenger det mest, er på mange områder svekket.

Kontrollert innvandring

– Hva vil Senterpartiet gjøre for å få ned tallet på uføre og få flere med helseproblemer i jobb?

– Vi vil øke etterspørselen etter de menneskene ved å ha en kontrollert arbeidsinnvandring hvor vi får en større etterspørsel etter arbeidsfolk enn tilbud. Bare på denne måten vil de som har en svak tilknytning til arbeidslivet generelt styrke sin posisjon. I tillegg må selvsagt Nav rustes opp med maksimum 50 mennesker på AAP for hver faglig veileder, svarer Lundteigen.

Senterpartiet vil også øke bruken av lønnstilskudd.

– Vi vil gi lønnstilskudd til arbeidsgivere så de kan ansatte folk som får tarifflønn, sier Lundteigen.

Også innstrammingene i AAP-ordningen vil bli reversert om Senterpartiet får det som de vil.

– Poenget er at det må være det offentlige som skal ha ansvar for framdrift i avklaringen. Den enkelte skal ikke straffes om avklaringen tar tid, sier Lundteigen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Heidi Nordby Lunde (H): Mange ble skjult i AAP-statistikken

Det er flere grunner til at antallet uføre har økt, skriver stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde i en e-post til Velferd.no. Høyre-politikeren er andre nestleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Hun viser blant annet til overgangen fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd.

– Under de rødgrønne ble mange skjult i AAP-statistikken, der hele 70.000 mottakere sto i fare for å falle ut av den tidsbegrensede ordningen fordi de ikke hadde fått den oppfølgingen og avklaringen de trengte. Med de endringene som er gjort og økte ressursene som er gitt, så får alle nå tettere oppfølging og raskere avklaring til aktivitet, arbeid eller uføretrygd. Det betyr jo selvsagt at flere faktisk avklares raskere med rett til uføretrygd. Jeg antar alle er enige i at de som har rett til uføretrygd faktisk får denne retten innvilget, skriver Lunde.

Hun påpeker at medisinske årsaker er med på å forklare økningen i tallet unge uføre:

– Når det gjelder unge uføre, så er det riktig at det har vært en dobling i denne gruppen. Årsaken er blant annet at flere lever lenger med alvorlige misdannelser. Psykisk utviklingshemming, medfødte misdannelser og kromosomavvik er de viktigste medisinske årsakene til at uføretrygd innvilges før fylte 20 år. Ifølge Nav ser vi en sterk vekst i personer som fyller 18 år og har betydelige funksjonshemninger. Jeg antar at de fleste også er enige i at vi skal sørge for en inntektssikring til nettopp de som trenger det mest, skriver Lunde.

– Men når det er sagt så har Høyre alltid vært opptatt av at alle som kan delta i arbeidslivet, skal få muligheten, tilføyer Lunde.

Har gjort mye

– De siste åtte årene har vi blant annet gjennomført uførereformen, slik at det nå lønner seg mer å kombinere arbeid og uføretrygd. Vi gjorde endringer i barnetillegget for uføre, slik at ikke summen av uføretrygden og tillegget ble høyere enn tidligere inntekt og dermed ble en terskel mot å prøve seg i arbeidslivet. Vi har gjort helt nødvendige endringer i ordningen i arbeidsavklaringspenger, som tidligere ble kalt et rullebånd ut av arbeidslivet av en forsker. Vi har økt bruken av lønnstilskudd og gjort det enklere å ansette midlertidige, da vi ser at dette gir flere muligheter i arbeidslivet, skriver Lunde.

Høyre-politikeren konstaterer at innsatsen for arbeidet å inkludere flere i arbeidslivet ble satt tilbake i pandemiåret 2020.

– Det viktigste vi gjør nå for å få fart på Norge igjen, er å få opp næringslivet så raskt som mulig slik at folk faktisk har jobber å gå til, samtidig som vi får i gang tiltakene som kvalifiserer de som står utenfor inn i arbeidslivet. Da trenger vi mer av den politikken vi vet at virker, blant annet lønnstilskudd, individuell jobbstøtte, kompetanseprogrammer i og utenfor arbeidsplassen, og også økning av såkalte markedskontakter i Nav som rekrutterer arbeidsgivere som gjerne vil tilrettelegge på sin arbeidsplass, skriver Lunde i e-posten til Velferd.no.