Samfunn

STOR SKEPSIS: Lederen for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg, er en av Frp-representantene bak forslaget om statliggjøring av Nav. Forslaget blir møtt med stor skepsis på Stortinget.

Tommelen ned for Frp-forslag om statliggjøring av Nav

Et Frp-forslag om å gjøre Nav til en rent statlig etat møter kompakt motstand i andre partier. I Høyre vil man tvert imot ha et forsøk med å overføre mer ansvar til kommunene.

Publisert Sist oppdatert

Flytt ansvaret for sosialhjelpen fra kommunene til staten. Skrinlegg partnerskapet i Nav mellom stat og kommune. Gjør Nav til en rent statlig etat.

Dette er essensen i et representantforslag tre stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet la fram i begynnelsen av februar. Bak forslaget står lederen for Stortingets arbeids- og sosialkomité, Erlend Wiborg, og hans partifeller Gisle Meininger Saudland og Helge André Njåstad.

Forslagstillerne mener at dagens organisering av Nav som et partnerskap mellom Nav og kommune gjør det vanskelig å utvikle gode tjenester til brukerne. De mener modellen også er problematisk ut fra prinsippet om at alle borgere skal sikres likebehandling.

I forslaget peker de dessuten på det problematiske ved at ansatte ved Nav-kontorene har ulike lønns- og arbeidsbetingelser, avhengig av om de er ansatt i staten eller i kommunen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KLASSESKILLE: Stortingsrepresentant Per Olav Lundteigen (Sp) vil pålegge de lokale Nav-kontorene å ha samme åpningstid som rådhusene. Ensidig satsing på digitale løsninger i Nav kan føre til et klasseskille, advarer han. Foto Terje Pedersen / NTB

Blankt nei fra Senterpartiet

Velferd.no fortalte i forrige uke at det blant forskere og representanter for Nav-ansatte er delte meninger om forslaget om statliggjøring i Nav. Og på Stortinget møter forslaget kraftig motbør.

Saken er nå til behandling i Stortingets arbeids- og sosialkomité, som skal komme med sin innstilling om noen få dager. Men allerede nå er det klart at det er kompakt motstand i komiteen mot forslaget om å skrote partnerskapet i Nav.

– Vi er klare motstandere av en statliggjøring av Nav, fastslår stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet. Lundteigen er saksordfører for behandlingen av representantforslaget fra de tre Frp-politikerne.

Senterpartipolitikeren er enig med forslagstillerne i én ting: Nav har store problemer. Men han er dypt uenig i at løsningen ligger i et Nav uten kommunal deltakelse.

– Nav har kjempeproblemer, og det er krevende å finne en vei videre. Men det er kommunestyret som har ansvar for innbyggerne og som skal sikre folk et tilbud tilpasset lokale forhold. Hvis man frikobler en institusjon som Nav fra kommunen, går man i feil retning, sier han til Velferd.no.

Lundteigen mener et problem med partnerskapet i Nav er at staten har fått for stor makt og i stor grad har overstyrt kommunene. Han mener kommunene har et medansvar for dagens situasjon.

– Kommunene har abdisert, sier han.

Målet om én dør inn har blitt fullstendig neglisjert gjennom kanalstrategien.

Feilslått kanalstrategi

Navs hovedproblemer ligger imidlertid andre steder enn i partnerskapet, ifølge Lundteigen. Han konstaterer at intensjonen med å etablere Nav var god: Man skulle sørge for én dør inn til det offentlige velferdsapparatet og unngå at folk ble kasteballer i systemet.

Men de gode intensjonene er ikke omsatt i praksis, konstaterer Sp-politikeren.

– Målet om én dør inn har blitt fullstendig neglisjert gjennom kanalstrategien, sier han.

Kanalstrategien innebærer at de som trenger hjelp fra Nav, skal få hjelp gjennom ulike kanaler, med hovedvekt på digitale løsninger.

Innføring av kanalstrategien innebærer at åpningstidene på de lokale Nav-kontorene er innskrenket. Mulighetene til å få hjelp ansikt til ansikt ved fysisk oppmøte på et Nav-kontor er blitt kraftig redusert.

– En undersøkelse viser at Nav-kontorene på landsbasis har en gjennomsnittlig åpningstid på fire timer per uke. Det holder ikke. Vi skal ha åpne Nav-kontorer. De skal ha samme åpningstid som rådhuset, sier Lundteigen.

Man må stole på og gi mer tillit til dem som jobber i førstelinja.

Han advarer om at dagens situasjon skaper et klasseskille mellom dem som behersker digitale kanaler og dem som ikke gjør det.

– Mange er ikke digitale og er avhengige av fysisk kontakt for å få hjelp. Når man møter opp på et Nav-kontor, må man enten få øyeblikkelig hjelp eller avtale om når man kan få hjelp.

Større lokal handlefrihet

I stedet for en statliggjøring av Nav, mener Lundteigen at de lokale Nav-kontorene må få større myndighet.

– Man må stole på og gi mer tillit til dem som jobber i førstelinja. Man må få mer erfarne folk der. Det må være mer fagfolk i førstelinja, sier han.

For å få en mer effektiv og bedre saksbehandling er det opprettet spesialenheter i Nav der vedtak om ytelser blir fattet. Det betyr at saker ikke blir avgjort i de lokale Nav-kontorene.

Denne løsningen fungerer ikke, konstaterer Lundteigen.

– Spesialavdelingene skulle avlaste førstelinja, men det har ikke blitt sånn. Vi må trekke ressurser fra de ulykksalige spesialavdelingene og over til førstelinja. Saksbehandlere i førstelinja må ha mulighet og myndighet til faktisk å bidra med tiltak, oppfølging og bistand, mener han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

MERKELIG: Det er merkelig å vedta mye regler som går rett inn i problemstillingen i Nav-skandalen, mener stortingsrepresentant Lise Christoffersen. Foto Lise Åserud / NTB scanpix

– Mister lokal forankring

Heller ikke i Arbeiderpartiet er det noen begeistring for forslaget fra de tre stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet.

– Vi er imot forslaget om en statliggjøring av de kommunale delene av Nav, fastslår Lise Christoffersen, som er et av Arbeiderpartiets medlemmer i arbeids- og sosialkomiteen.

– Det er helt feil å statliggjøre sosialhjelpen og kvalifiseringsprogrammet. Da vil man miste all lokal forankring av arbeidet for mennesker med sammensatte behov som trenger bistand, sier hun til Velferd.no.

Christoffersen advarer om at forslaget fra Frp-erne vil isolere Nav fra andre sosiale tjenester.

– Mange av dem som har behov for sosialhjelp, har også behov for andre kommunale tjenester, påpeker hun.

Arbeiderparti-politikeren konstaterer at i høringsrunden i saken var det bare fagforeningen Parat som støttet forslaget om statliggjøring. Både KS, Fagforbundet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har vendt tommelen ned.

Forslaget om statliggjøring er et uttrykk for manglende tillit til lokale politikere.

Vil gå motsatt vei

Endringer i Nav bør snarere gå motsatt vei av det Frp-representantene foreslår, mener Christoffersen.

– De lokale Nav-kontorene må få større myndighet, også på det statlige området. Poenget med sosiale hjelpetjenester er at de tar utgangspunkt i hva den enkelte trenger. De må være tilpasset lokale forhold. Tjenestene blir dårligere hvis man overfører alt til staten, sier hun.

– Forslaget om statliggjøring er et uttrykk for manglende tillit til lokale politikere. Frp-forslaget vil bety en enorm byråkratisering og løsninger som ikke tar hensyn til lokale forhold. Jeg tror ingen er uenige i at partnerskapsmodellen er en krevende modell. Men man må styrke partnerskapet, ikke nulle det ut ved å sette kommunene utenfor, mener Christoffersen.

Skjønnsbaserte tjenester

SV slutter seg til de andre partienes motstand mot forslaget om statliggjøring av Nav. I sine merknader til forslaget skriver SV blant annet:

«Flere av bekymringene som tas opp i forslaget er reelle problemstillinger som krever andre tiltak, for eksempel ved å styrke de lokale Nav-kontorene, flytte mer myndighet nedover, sikre mer sosialfaglig kompetanse, tillitsreform og et samordnet og godt tjenestetilbud ute i kommunene.»

Kommunene har de beste forutsetningene for å løse oppgavene knyttet til sosiale tjenester.

«Kommunene har de beste forutsetningene for å løse oppgavene knyttet til sosiale tjenester, fordi sosiale tjenester er mer enn sosialhjelp og fordi de sosiale tjenestene er individuelle og skjønnsbaserte, ikke standardiserte. Nav må ha kunnskap om lokalt arbeidsliv og næringsinteresser og samarbeide tett med disse for å løse sitt oppdrag på arbeidsmarkedsområdet», skriver partiet i sine merknader.

SV er enig med de tre Frp-representantene i at det er problematisk at Nav-medarbeidere har ulike lønns- og arbeidsvilkår, avhengig av om de er ansatt i stat eller kommune, men mener dette kan løses uten å skrote partnerskapsmodellen. Partiet støtter et forslag fra KS om å jobbe for tariffavtale der alle ansatte i Nav-kontorene har like lønns- og arbeidsvilkår.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

GOD OPPFØLGING: – Vi ser mange eksempler på at folk kan komme seg ut og klare seg i det ordinære arbeidslivet om de får god oppfølging, sier stortingsrepresentant Margret Hagerup til Handikapnytt. Foto Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

– Ting går rette veien

Også Høyre kan styre sin begeistring for forslaget om å gjøre Nav til en rent statlig etat.

– Vi er skeptiske til forslaget, sier stortingsrepresentant Margret Hagerup. Hun påpeker at forslaget fra de tre Frp-politikerne lener seg tungt på kritikk i en rapport om partnerskapet i Nav som Riksrevisjonen kom med i 2012.

– Det var ikke så lenge etter at de siste Nav-kontorene ble opprettet, og situasjonen er langt bedre i dag. Ting går den rette veien, sier Hagerup til Velferd.no.

Hun understreker at man hele tiden må utvikle partnerskapet, og påpeker at man for tiden blant annet ser på mulighetene for å samarbeide mer med sosiale entreprenører.

I likhet med andre kritikere av forslaget om å statliggjøre Nav, peker Hagerup på at sosialhjelp må ses i sammenheng med andre kommunale tjenester for vanskeligstilte, blant annet knyttet til rehabilitering, helse og bolig. Hun understreker også at kommunene har en viktig rolle når det gjelder forebyggende arbeid.

Vil ha forsøk med større kommunalt ansvar

Hagerup er medlem av programkomiteen i Høyre, som arbeider med å meisle ut partiets program for den kommende stortingsperioden. Og der har man diskutert et forslag som går i helt motsatt retning av Frps forslag om statliggjøring av Nav.

Hvis kostnader overføres til kommunene, tror vi de vil følge opp brukerne bedre.

I sitt utkast til partiprogram lanserer programkomiteen blant annet følgende forslag:

«Høyre vil innføre en forsøksordning hvor trygdebudsjettet, med unntak av pensjon, overføres til enkelte kommuner for å gi bedre og mer helhetlig oppfølging av brukerne.»

Hagerup begrunner forslaget med at det er kommunene som kjenner de lokale forholdene best. Hun påpeker også at forslaget vil bety en ansvarliggjøring av kommunene.

– Hvis kostnader overføres til kommunene, tror vi de vil følge opp brukerne bedre. De vil få et større økonomisk ansvar, sier hun.

Hagerup tror en overføring av ansvar til kommunene vil stimulere til økt samarbeid mellom Nav og andre aktører lokalt og viser til at det er gode eksempler på slikt samarbeid i noen kommuner.

– Det er viktig å lære av dem som jobber bra, understreker Høyre-representanten.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

VIL TETTE HULL: Erlend Wiborg (Frp) er leder i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han vil tette hullene han mener er blitt avdekket i trygdeskandalen. Foto Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

– En dårlig innvending

Erlend Wiborg har ikke enig i innvendingene som kommer mot forslaget om å statliggjøre Nav.

En sentral innvending mot å overføre ansvaret for sosialhjelpen til staten er at det vil svekke mulighetene til å se sosialhjelpen i sammenheng med annen kommunal innsats for vanskeligstilte. Kritikerne av statliggjøring påpeker at mange sosialhjelpsmottakere også har bruk for annen hjelp fra kommunen.

– Det er en dårlig innvending. Mange trenger andre kommunale tjenester, men mange trenger også statlige tjenester, sier Wiborg til Velferd.no.

Han mener brukerne behov ikke nødvendigvis kommer i første rekke når sosialhjelpen er et kommunalt ansvar.

– Vi kan oppleve at kommunene reduserer satsene for sosialhjelp på grunn av trang kommuneøkonomi. Man setter ikke brukeren i førersetet når man kutter i budsjettet for å spare penger, sier Wiborg.

Når noen trygdeordninger er statlige og andre er kommunale, ser Wiborg også en fare for at ønsket om å skyve fra seg økonomisk ansvar, og ikke hensynet til brukeren, kan være en drivkraft når beslutninger fattes.

– En kommune kan ha interesse i å få folk over på statlige ytelser, konstaterer han.

Ikke større avstand til brukeren

Wiborg avviser at forslaget om statliggjøring av Nav vil skape større avstand til brukerne.

– Det vil være en person som sitter i den enkelte kommune, som skal vurdere de individuelle behovene til den enkelte, fastslår han.

Jeg er uenig i at partnerskapet fungerer godt.

I likhet med politikere fra andre partier ønsker Wiborg å styrke de lokale Nav-kontoene. Han ser ingen motsetning mellom det og en statliggjøring av Nav.

– Vi vil gi mer innflytelse til førstelinja. Med ett Nav vil det være lettere å få til det. Dagens situasjon med to budsjetter gjør det vanskeligere, mener han.

– Studier tyder på at partnerskapet fungerer bedre enn før: Er ikke det et argument for å gi det tid?

– Jeg er ikke enig i premisset. Jeg er uenig i at partnerskapet fungerer godt. Det er en grunnleggende problematisk modell.

– Er ikke en statliggjøring av Nav en så stor endring at den bør komme etter en grundig utredning, og ikke på grunnlag av et representantforslag på Stortinget?

– Et representantforslag er måten vi kan få fram våre forslag på når vi er i opposisjon. Men om vi ikke når fram, har vi et subsidiært forslag om å utrede en statliggjøring av Nav. De som mener vi trenger en utredning, kan støtte det forslaget, svarer Wiborg.

Powered by Labrador CMS