Verdens verste eier?
Arbeidslivets store sport er å gi terningkast til toppsjefer, kåre dem, beundre dem, sparke dem og resirkulere dem. En langt mer sjelden øvelse er å gi karakterer til eiere. Hvor god – og hvor dårlig kan en eier være? I kampen om å være dårlig eier, skal det mye til å slå Sam-ferdsels-departementet.
Noen eiere er detaljstyrende, andre er fraværende. Rolleavklaringen er derfor viktig. Den gode eieren gir få, men tydelige signaler. Den gode eieren peker ut en retning, og holder seg unna detaljene. De færreste eiere er også kunder. Og det er ytterst sjelden at eieren også bestemmer rammebetingelsene for virksomheten. Men vi har noen: En slik er Samferdselsdepartementet.
Dette departementet har tre hatter på hodet samtidig. Her sitter både regulatoren, kjøperen og kunden. Uten å ville forsvare NSB, Posten eller Jernbaneverket kan det være interessant å se på hvordan det er å ha en trehodet eier. Hvordan ville andre virksomheter klart seg med opptil tre divergerende vedtak i styret hver gang?
Posten er et eksempel. Konsesjonsvilkårene er vanskelig å oppfylle. Særlig i Nord-Norge er det komplisert å få ut posten natten over. Posten ber derfor om å slippe lørdagsutdeling og heller bedre leveringsprosenten de fem andre dagene. Svaret fra eieren er nei. Per i dag er utdeling av reklame med posten en god inntektskilde. Det er et imidlertid et politisk ønske å begrense eller stanse dette.
