Kriseledelse: – Bedrifter er dårlig rustet for kriser

Raabye har vært ute en vinternatt tidligere. Generalinspektøren for hæren har tidligere vært sjef i Afghanistan og satt i kommandosentralen i Forsvaret 22. juli. Han var også en av de første offiserene som ankom etter at skredet gikk i Vassdalen i 1986, da et kompani med ingeniørsoldater ble tatt av snøskred, og 16 omkom.

Ifølge Raabye, som holdt foredrag på EGNs nettverkssamling, er organisasjoner svært dårlig forberedt på krisehåndtering. Han viser til undersøkelser som avslører at så mange som 6 av 10 bedrifter ikke gjennomførte kriseøvelser det siste året.

– Gode forberedelser, og vissheten om at man gjorde det beste ut av situasjonen ut fra forutsetningene, kan bidra til at bedriften og organisasjonen oppfatter seg som vellykket. Det vil vise seg på bunnlinjen, sier Raabye til Ukeavisen Ledelse.

Dømmekraft

Å sette av tid til å trene på kriser kan være avgjørende. For å bli dyktig på dette må det prioriteres. Da må man også analysere mulige kriser, gjøre gode forberedelser og gjøre seg opp erfaringer. Det viktigste er likevel lederens dømmekraft i slike situasjoner, hevder Raabye:

– Du kan ha etablert en god krisestab, ha god kompetanse og være flink på kommunikasjon, men beslutningen du skal ta når du står i stormen må være basert på god dømmekraft. Det er vanskelig å treffe gode beslutninger i vanskelige situasjoner dersom du aldri har trent på dette før, sier han.

– Sjelden godt forberedt

Raabye, som av mange humoristisk karakteriseres som den mest overkvalifiserte generalen i Forsvaret, er leder for 45 000 soldater i Heimevernet, inkludert 3000 semi-profesjonelle soldater. Selv med lang erfaring er man sjelden forberedt fullt ut på hva som venter når krisen inntreffer, forteller han.

– Man er sjelden godt forberedt på alt. Det som skjer når en krise inntreffer er at omdømmet og tilliten vår står på spill. Media starter automatisk jakten på den skyldige. Det er dessuten vanskelig å definere om man er i en krise. Omgivelsene gir oss et forsterket fokus. Planer og prosedyrer man hadde, fungerer plutselig ikke lenger, forklarer han.

Ifølge Raabye viser amerikansk forskning at hele 75 prosent av alle kriser kommer snikende på bedriftene som opplever dem.

– Når krisen kommer brått på er det vanskelig å håndtere den. Du skal finne frem varslingslister, sørge for at alt fungerer internt og media skal ha sitt. I tillegg må du ha oversikt over ressursene dine, velge hvilke prosedyrer som skal benyttes samt etablere plan- og beslutningsprosessen, forklarer han.

For å være rustet til dette må det øves og gradvis bygges kompetanse.

– Kriseledelse handler om kunnskap, ferdigheter og holdninger. Det får man ikke uten å sette av tid til å teste krisestaben i ulike krisescenarier, sier han.

Raabye peker på belsutningspsykologi, og viktigheten av å stoppe opp, lære og korrigere kurs. Det kan man få til ved å sette av tilstrekkelig med tid, og ved å trene på beslutninger og håndtering.

– Du må også trene på det du ikke tror kan skje. Sørg for å ha kyndige mennesker rundt deg. Still spørsmål, finn konsekvensene og lær av feil. Problemet er at få bedrifter tar seg tid til å lage en praktisk plan. Ting må settes i sammenheng for at alt skal kunne fungere i en krisesituasjon, utdyper han.

Generalinspektør i hæren, generalmajor Tor Rune Raabye, deler av sine erfaringer innen kriseledelse.