Derfor takler noen mennesker endringer bedre enn andre

Organisasjonspsykolog Nick Tasler skriver i Psychology Today om noen fascinerende eksperimenter gjort av psykolog Salvatore Maddi fra University of Chicago og teamet hans tilbake på 70-tallet.

Maddi fikk mulighet til å gå inn i et selskap som han visste at på sikt var på vei mot kollaps. Sammen med psykologkollegene sine studerte han hvordan folk reagerte før, under og etter bedriftens sammenbrudd. De fulgte hundrevis av mennesker og gjorde utallige målinger, intervjuer og observasjoner. De fulgte medarbeidere som ble flyttet på, sjefer som kom og gikk, opp- og nedturer på hjemmefronten, endringer i amerikansk økonomi og en haugevis av andre faktorer. Da selskapet fikk sin store nedtur seks år inn i studien, var halvparten av medarbeidere allerede sagt opp.

1 av 3 blomstret

Psykologiteamet fortsatte å følge både de ansatte og de som hadde sluttet. De fulgte alle disse menneskene i flere år fremover, og fant at flertallet «knelte» under byrden av endring, uavhengig av om de hadde beholdt jobben eller hadde måttet gå. Forskerne noterte seg skilsmisser, alvorlig sykdom, selvmord, alkoholisme, spilleavhengighet og flere andre tragedier i den tidligere arbeidsstokken til bedriften.

Men de fant at en tredjedel av gruppen ikke bare overlevde; de blomstret. De ble ikke alvorlig syke og de henfalt ikke til spilleavhengighet. De som ble i bedriften ble ledere, de som hadde sluttet gjorde det bra i de nye jobbene sine.

Lite som skiller dem

Overraskelsen var at den tredjedelen som blomstret under endring ikke skilte seg så mye ut fra de andre. De hadde ikke opplevd mindre stress, de hadde ikke hatt bedre sjefer, de hadde ikke hatt det bedre på hjemmebane, de hadde ikke høyere utdannelse, de var ikke smartere....

Det som skilte denne lille flokken fra de andre, var enkelt. Når alle andre forsøkte å kjempe, valgte de å ta et steg fremover.

De utviste det Maddi omtaler som «eksistensielt mot».

La fortiden bak seg

En annen psykolog, Roxane Cohen Silver, har funnet ut to av tre mennesker som opplever katastrofer og trauser leter etter mening, forklaringer og svar i fortiden. Men den siste tredjedelen, som ikke går til fortiden for å finne svar, er de som klarer seg best etterpå.

Noe av det samme skjedde i bedriften Maddi studerte, skriver Nick Tasler i Psychology Today. Flertallet av de menneskene som opplevde omkalfatreringer i bedriften lette etter svar på hvorfor det hadde gått galt i fortiden. De hadde ingen god plan for fremtiden. Når de ble presset til å svare, kom de gjerne opp med et svar som lignet på fortiden. De ønsket seg tilbake til et sted som ikke lenger eksisterte.

Snudde problemstillingen

Hva så med den tredjedelen av arbeidsstokken i den kriserammede bedriften som faktisk taklet endring? Et kjennetegn ved dem var at de ikke gikk rundt og grublet på hvorfor det hadde skjedd så mye dårlig med så mange bra mennesker.

De snudde på hele problemstillingen, og stilte seg i stedet spørsmålet: «Hva kan gode mennesker gjøre når dårlige ting skjer?»