Kjemper innbitt kamp for å få betale moms, men regjeringen nøler

Det er 10 år siden «Kulturmomsutvalget» ble nedsatt, og åtte år siden de konkluderte med at så godt som hele kultursektoren bør underlegges en lavmomssats. Siden den gang har både kinoer, museer og fornøyelsesparker blitt innlemmet i momsreglementet, og betaler 10 prosent merverdiavgift – for eksempel på omsetning av billetter.

• LES OGSÅ: Anne Kari Bratten: – Gi musikk og scenekunsten moms

Den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen valgte imidlertid å unnta musikk- og scenekunst fra ordningen, mot brorparten av bransjens ønske. En viktig begrunnelse for at denne gruppen i utgangspunktet ble unntatt endringene var protester fra noen aktører musikkindustrien, for eksempel artister som selv arrangerer sine konserter. De mente innføringen av moms ville resultere i høyere priser og lavere besøkstall.

Siden 2010 har ulike aktører årlig tatt til orde for å bli innlemmet i kulturmomsen, og motstanderne har blitt færre og færre. Med en lavmomssats på 10 prosent vil aktørene få fradragsrett på opptil 25% på kjøp av varer og tjenester. I tråd med Kulturmomsutvalgets konklusjon mener de også at systemet vil ha godt av en forenkling.

Men lobbyvirksomhet og betydelige ressurser til forskning og konsulenter har så langt gitt få resultater. I regjeringens 2017-budsjett er det ingen endringer i sikte.

Uryddig

I første rekke i kampen for kulturmoms står hovedorganisasjonen Spekter.

«Konsekvensen av Stortingets vedtak er at kulturarrangørene ikke har moms på billetter, men må til gjengjeld betale moms på mye av det de selv kjøper inn. For å sikre et enklere og mer helhetlig regelverk for kultursektoren, har derfor Spekter engasjert seg for en avgiftsplikt med lav sats også for scenekunst og musikk,» skriver Spekter-leder Anne-Kari Bratten i et innlegg på Dagens Perspektiv denne uken.

I et notat utarbeidet av Rune Håndlykken i Kulturhusplan DA på oppdrag for Stavanger konserthus høsten 2015, skisseres det han et svært «uryddig» avgiftsregime som ikke gavner annet enn revisorer og jurister.

«Kommuner og institusjoner bruker store beløp årlig på skattejurister og konsulenter for å finne best mulig vei i ‘momsjungelen’, der lite er sikkert og kreativiteten er stor,» skriver han og fortsetter:

«Regelverket er så komplekst og unntakene så mange. Nye ordninger for kompensasjon for frivillige organisasjoner og idrettsanlegg over Kulturdepartementets budsjett, har gitt kompliserte grensesnitt, økt byråkrati, tilfeldigheter og forskjellbehandling i stor målestokk.»

Likevel unnlater Regjeringen å gjøre endringer i forslaget til budsjettet for 2017, og vil fortsette med dagens system. Senest i desember 2015 skrev Finansdepartementet i et svar på en felles anmodning fra Spekter og Norsk Teater og Orkesterforening (NTO) om endring at departementet «vil vurdere å inkludere flere områder i merverdiavgiftssystemet.»

Inntil videre er dette ikke gjort.

Til Dagens Perspektiv sier statssekretær i Frp, Jørgen Næsje, at «et eventuelt forslag om å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget på kulturområdet må utredes nærmere».

– Blant annet må det vurderes nærmere hvilke konsekvenser et slikt forslag kan få for de ulike aktørene innenfor scenekunstfeltet. En slik omlegging vil dessuten kunne påvirke statens skatteinntekter og må derfor behandles i de ordinære budsjettprosessene. Et eventuelt forslag om å utvide merverdiavgiftsplikten på dette området må man i så fall komme tilbake til i senere budsjetter, sier han.

Kulturdepartementet ønsker ikke å involvere seg i saken, skriver de i en epost til DP.

Langsiktighet

Spørsmålet om kulturmoms var tema da Stavanger Konserthus og Kilden Teater- og Konserthus ble varslet om krav om tilbakebetaling av merverdiavgift verdt 550 millioner kroner i 2015. I sommer konkluderte Finansdepartementet med at «enkelte aktiviteter som hittil har vært klassifisert som økonomiske, nå kan bli ansett som ikke-økonomiske». Dermed ble kravet betydelig redusert.

Tolkningen er imidlertid intet mindre enn en midlertidig løsning, slår NTO fast.

– De kommunale kulturhusene må i dag forholde seg til et absurd regelverk hvor skattedirektoratet skal avgjøre hva som er «kunstnerisk» aktivitet, og hva som er «kommersiell» aktivitet i konkurranse med andre – og dermed ikke kompensasjonsberettiget. Metoden for fordeling gir også det utilsiktede resultatet at det vil lønne seg å drive utleieaktivitet i stedet for egenproduksjon når det gjelder visse typer arrangementer, heter det i en uttalelse fra foreningen.

Administrerende direktør i Stavanger konserthus, Per-Harald Nilsson, levner ingen tvil om hva som bør gjøres:

– Slik vi ser det er det nå mange grunner til at man får ryddet opp i dette og på sikt innføre lav moms. Det vil være mer ryddig og enklere å forholde seg til for alle parter, sa han.

Får professor-støtte

Førsteamanuensis og moms-ekspert ved Handelshøyskolen BI, Anders Mikelsen, mener forslaget om å inkludere musikk- og scenekunst i kulturmomsen på 10 prosent er fornuftig.

– Jeg vil anta at de har regnet på dette og kommet til at kulturinstitusjonene taper på å være fritatt fra moms. Staten kan også regne på dette, men generelt synes jeg det er bedre med mest mulig like regler på momsfeltet, sier han.