Arbeidsliv

Daglig leder i Deloitte, Aase Aamdal Lundgaard, har troa på milleniumsgenerasjonen.

Ny rapport: Slik er millenniumsgenerasjonen

Den norske millenniumsgenerasjonen har i løpet av tre år endret synet drastisk på hvilke sektorer som er mest ansvarlige for innovasjon i norsk næringsliv, ifølge en ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Teknologibransjen og sektoren for forbruksvarer anses som de mest innovative, mens olje og gass er i fritt fall, viser nye undersøkelser gjennomført av Deloitte. Respondantene er 500 såkalte "millenials" i Norge, ofte definert som ungdom født et tiår eller to før tusenårsskiftet.

Samtidig er det nettopp olje- og gass, samt helse-sektoren som har størst behov for innovative løsninger, mener den samme gruppen. Tilbakemeldingene er markant forskjellige fra tilsvarende undersøkelse for 3 år siden.

– Vi står i fare for å miste en generasjons lojalitet og engasjement, sier daglig leder i Deloitte Norge, Aase Aamdal Lundgaard, som påpeker at også søkertallene til olje- og gass-studier stuper.

Verdigrunnlag foran forutsigbarhet?

En tilsvarende undersøkelse er gjennomført av Deloitte Global, med nesten 7700 respondenter fra 29 land.

En tydelig trend er hyppige jobbskifter, og høyere toleranse for en usikker arbeidshverdag.

– Arbeidsgivere må tenke nytt på hvordan vi vinner lojaliteten og engasjementet til millenniumgenerasjonen. Det er et tankekors at halvparten av generasjonen er på vei ut av døren for å finne en annen jobb, sier Aamdal Lundgaard.

Blant resultatene til den globale undersøkelsen var blant annet:

  • To tredeler av millenniumsgenerasjonen vil forlate sin arbeidsgiver innen fem år.
  • Denne gruppens lojalitet til arbeidsgiver er koblet sammen med egne verdier, utviklingsmuligheter, fleksibilitet på arbeidsplassen, og at bedriften har et overordnet mål utover kun egen fortjeneste.
  • Personlige verdier er svært viktig for millenniumgenerasjonens karrierevalg; 56 prosent vil ikke vurdere arbeidsgivere som bryter med deres eget verdigrunnlag og 49 prosent har avvist oppgaver som strider mot egne verdier eller etikk.

– Kontrasten fra min egen arbeidshverdag er stor. Jeg har vært hos samme arbeidsgiver i hele min karriere. For en millenials tror jeg 10 år hos samme arbeidsgiver nærmest er utenkelig. Det vi ser fra den globale undersøkelsen er at 44 % av denne gruppen ønsker å bytte arbeidsgiver innen 2 år, andelen stiger til 66% forlenger vi perioden til 2020. Det er et faktum at vi som arbeidsgivere må jobbe mye hardere for å beholde millenial lojalitet og engasjement, sier Aamdal Lundgaard, og legger til:

– Med millenniumgenerasjonen i lederstolen vil vi få ledere som er langt mer verdiorienterte enn sine forgjengere. Millennialsene er mer selvstendige og vil sette personlige verdier foran organisatoriske mål. Det betyr at vi kan få en dramatisk endring på hvordan bedriftene ledes i fremtiden. Jeg er sikker på at det vil bli en positiv endring.

Undersøkelsen viser også en oppmykning i unges holdning til store bedrifters etikk og samfunnsrolle.

– De som er født etter 1982 legger stor vekt på formålet bedriften har utover å oppnå økonomisk suksess. Og de er tro mot egne verdier og muligheter for faglig utvikling. Ledere må vise at de setter pris på disse prioriteringene, for ikke å miste en stor andel av sine ansatte, sier Aamdal Lundgaard.

Pose og sekk?

Debatten om norsk ungdoms ønsker for egen arbeidshverdag har blomstret opp i takt med markedsandeler som spises opp av selskaper basert på "delingsøkonomien", eksempelvis Airbnb og Uber.

Blant de mest sentrale stemmene i diskusjonen er Innovasjon Norges direktør Anita Krohn Traaseth. Under Agderkonferansen i januar kom hun med følgende uttalelser:

– Vi har i mange år bygget opp trepartsmodellen, spesielt i Norge, til å regulere forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

– Og så ser vi på trendene på nye generasjoner, som sier to ting: Én, de er ikke veldig opptatt av å eie lenger. Og hva har generasjonene før oss puttet pengene i, etter olje og gass? Eiendom. Det er nesten forventet at du skal kjøpe din egen leilighet. Du skal eie. (...) De samme verdiene har ikke oppvoksende generasjoner. De er ikke så opptatt av å eie. De er opptatt av å ha tilgang. Og de vil dele.

– Og veldig mange av dem er heller ikke opptatt av faste arbeidsplasser i den grad vi tenker faste arbeidsplasser. De vil ha frilansdelen og friheten.

Uttalelsene møtte massiv motstand på Twitter og i avisspaltene. Til DN.no fortalte arbeidslivsforsker Cathrine Egeland ved Høgskolen i Oslo Akershus at millenniums "ønsker fleksibilitet og frihet, men innenfor trygge rammer."

– Arbeidstakere i Norge er både interessert i en lønn de kan leve av og et meningsfylt arbeidsliv, hvor man realiserer seg selv og bruker sin kompetanse. Det vet vi. Men at man kan slutte fra dette til at det finnes en spesiell interesse for midlertidige stillinger, ikke fast jobb, virker pussig, sa Egeland til avisen.

Politisk redaktør i Dagens Næringsliv, Kjetil B- Alstadheim har vært en av de fremste kritikerne av Traaseths uttalelser, og skrive blant annet i en kommentar 2. februar: "Traaseth mener altså at hun har rett selv om de norske tallene viser noe annet. Hun underbygger det med å peke ut i den store verden. Men også påstanden om at denne trenden finnes internasjonalt, er løseslig fundert." I kommentarens ingressen skrives det at unge ikke blir "boende hos mor og far fordi det er trendy, men fordi de må."

Ifølge Deloittes undersøkelse, som baserer seg på unges ønske og ikke nødvendigvis handlinger, kan det derimot virke som at Traaseth etterhvert kan få et tallgrunnlag som støtter opp om hennes uttalelser. Deloitte-direktøren selv innrømmer at faktagrunnlaget ennå er tynt:

– Jeg opplever at diskusjonen om millennials utfordres med at vi alle har for lite norske fakta. Vi må støtte oss på globale undersøkelser som gir gode indikasjoner om trender, men ikke nok informasjon om hvordan de under 34 år opplever sin tid. Det norske arbeidsmarkedet er såpass unikt at jeg tror ikke vi vil se en «amerikanisering» av arbeidsmarkedet. Men spørsmålet er hvordan norske arbeidstagere velger i forhold til fast jobb eller freelance. Den andre debatten er jo hvordan norske arbeidsgivere velger og benytte det globale freelance-markedet. Det jeg har vært opptatt av er å understreke at det finnes mange dyktige talenter med unik spisskompetanse på det globale markedet som er interessante for oss.

Powered by Labrador CMS