Flere velger kollektivt

Samlet sett hadde kollektivtrafikken i Norge 6,2 millioner flere påstigninger i 2. kvartal i år, enn i 2. kvartal i fjor.

Totalt sett utgjør dette en samlet økning på 4,1 prosent i antall påstigninger, viser tall fra SSB. Særlig stor var veksten for sporveiene, som med sine 3,7 millioner flere påstigninger i 2. kvartal 2017, sitter igjen med en passasjervekst på 9,1 prosent sammenlignet med samme periode året før. Byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Lan Marie Berg (MDG), er fornøyd med utviklingen:

– Det er gledelig å se denne veksten i kollektivtransporten i Norge. Jeg merker meg særlig den høye passasjerveksten på over ni prosent på sporveiene. Det viser at folk i de største byområdene vil være med på omleggingen til en mer miljøvennlig by, sier Berg.

I 2016 hadde Oslo flere kollektivreiser enn bilturer i Oslo. Tall for Ruters passasjervekst for første halvår i 2017 viser en økning på sju prosent sammenlignet med første halvår i fjor innenfor sone en, som er Oslo og deler av Bærum. Daglig leder for Kollektivtrafikkforeningen, Olov Grøtting, tror flere har fått øynene opp for at bruk av kollektivtrafikk kan være et fullverdig alternativ til bruk av bil:

– Kollektivtrafikk er veldig i tiden, og jeg tror stadig flere begynner å se fordelene ved ikke å ha bil i byen, at man kan få et friere dagligliv dersom man bytter ut bilbruken med kollektivtransport, å sykle eller gå, sier daglig leder for Kollektivtrafikkforeningen, Olov Grøtting.

Poenget er jo å levere et tilbud som er like godt eller bedre enn bil

Distriktene henger etter

Men er den økte kollektivbruken først og fremst et by-fenomen? Av undersøkelsen kommer det frem at forskjellen på kollektivtrafikkbruk er stor når det kommer til hvor i landet man bor. Av de 90 millioner passasjerer som benyttet seg av fylkeskommunale bussruter var 13 prosent gratis skoleskyss. I Nord-Trøndelag var 83 prosent elevreiser, mens i det sammenslåtte «kollektivtransportfylket» Akershus og Oslo utgjorde dette bare 1,2 prosent. I Oslo påvirkes andelen riktig nok av at det er den enkelte skole som kjøper skyssen, og disse regnes som ordinære reiser i undersøkelsen. Likevel er det en betydelig forskjell på bruk av kollektivtrafikk mellom by og distrikter, mener Grøtting:

– Det er jo et kjent fenomen at folk i byene bruker mer kollektivtrafikk enn de i distriktene. Det skyldes kanskje at det er enklere å bedre tilbudet i byene uten å oppette nye linjer eller stoppesteder. På den måten skal det jo mindre til å gjøre tilbudet bedre i byene, sier Grøtting.

Hun mener det er i distriktene vi i framtiden kommer til å se de store endringene når det gjelder måter å reise kollektivt på. Hun trekker fram et eksempel fra Canada der man, ved hjelp av en app på mobilen, kan bestille transport nesten på minuttet:

– Det er jo heller ikke noe poeng å kjøre tomme busser, så i distriktene vil det kanskje være mer formålstjenlig å tenke seg mer dynamiske løsninger, der man ved hjelp av teknologi og utvikling vil se løsninger som er revolusjonerende for kollektivtilbudet i distriktene, sier Grøtting.

Dyrere å reise kollektivt

Fra og med mandag ble det dyrere å passere bomringer i Oslo og Akershus i rushtiden. I fjor ble fylkeskommunene Oslo og Akershus gjennom Oslopakke tre, den overordnede planen for utbygging og finansiering av veger og kollektivtransport i Oslo og Akershus, enige om at det også skulle bli dyrer å kjøre kollektivt, dette gjennom å øke billettpriser for kollektivtransport i Oslo og Akershus. Økningen i billettpriser har møtt motstand fra det rødgrønne byrådet, som nå vil ha omkamp om det siste punktet. I sitt ferske budsjettforslag for 2018 legger byrådet nemlig 141 millioner kroner på bordet for å unngå prisøkning neste år:

– Jeg mener satsningen på å få flere til å benytte kollektivtrafikk er forenelig med å øke billettpriser. Dersom man kun ønsker at den eksisterende kollektivtrafikken skal driftes, er det mulig å beholde prisene som de er. Poenget er jo å levere et tilbud som er like godt eller bedre enn bil. Og i en tid med sterke teknologiske og digitale omveltninger er det viktig å gjøre seg relevant for brukerne. Det må også finansieres, sier Grøtting.