Virkemiddelapparatet blir for byråkratisk

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, mener mye om hva som skal til for å sikre fortsatt – og bærekraftig – vekst for norsk industri.

Han er også opptatt av virkemiddelapparatet.

– De fleste norske industribedrifter er små og mellomstore, forklarer han.

For eksempel har noen av bedriftene rett til noe støtte fra Innovasjon Norge. Så kanskje kan de få litt fra Siva og noe fra Enova.

Lier-Hansen mener intensjonene bak de ulike virkemiddelapparatene er gode, men at det kan bli vel mange å forholde seg til for bedriftene.

– Enova, Forskningsrådet, Giek og Eksportkreditt er eksempler på statlige virkemiddeltilretteleggere som gjør en god jobb for norsk industri og næringsliv. Innovasjon Norge har en struktur som ikke er hundre prosent velegnet, men intensjonene er gode også der i gården.

For byråkratisk

– Problemet er at det er vanskelig å orientere seg blant alle disse ordningene. Vi trenger et mer samkjørt og mindre byråkratisk virkemiddelapparat, mener Stein Lier-Hansen.

– Virkemiddelapparatet må bli mer serviceorientert. Det er en relevant utfordring.

– Dette er ikke så viktig for store bedrifter som sitter på masse kompetanse og mange jurister, påpeker Lier-Hansen.

Det er de små og mellomstore bedriftene som sliter i møtet med et byråkratisk system, mener han.

Les mer:

• Stein Lier-Hansen:«Skrekken er at lærere, sykepleiere og politifolk skal diktere lønnsutviklingen i Norge»

• Norsk industri : Den som ikke omstiller seg er dødsdømt

Veikart mot framtiden

Norsk industri er mangfoldig, og de ulike bransjene og bedriftene har ulike behov.

Stein Lier-Hansen og hans folk i Norsk Industri jobber med å utarbeide egne veikart for de ulike industribransjene som handler om hvilke utfordringer den enkelte bransje står over for og hva slags virkemidler som industrien selv mener er viktig å få på plass for å sikre vekst.

Folgende er noe av det Stein Lier-Hansen & co mener politikerne må stille opp med overfor ulike deler av industrien:

Prosessindustrien:

Her jobber man gjerne opp mot kompliserte regelverk for kvotehandel i EU og med å hindre CO2-lekkasjer. Siden 1990-tallet har industrien klart å redusere sine utslipp betydelig, uten å ha vært pålagt avgifter, påpeker Lier-Hansen.

– Vi må sørge for en energipolitikk som fortsatt gir prosessindustrien strømpriser vi kan leve med.

Olje og gass-leverandørindustrien:

Vi trenger en framoverlent olje og gasspolitikk som sikrer at nye områder for utvikling på norsk sokkel i en tid da oljeprisen kanskje aldri kommer over 65 dollar.

Ferdigvareindustrien:

Det er behov for et bedre virkemiddelapparat for å hjelpe produktene ut i eksport. Her har Sverige lykkes bedre. Markedsføring, design, merkevarebygging er viktige stikkord her. Denne biten mangler i det norske virkemiddelapparatet.

• Her finner du de ulike veikartene for norsk industri.