Slik spiller du attraktiv i jobbintervjuet og vinner jobben!

Frode Hübertz Haaland er forsker, forfatter og førsteamanuensis ved Høyskolen i Østfold.

SYNSPUNKT. I en tidligere artikkel tok jeg opp hvordan du kan sminke din CV, men selv godt dandert sminke løser dessverre ingen problem om du gir et dårlig inntrykk eller tabber deg ut i intervjuet.

Vis det arbeidsgiver ønsker seg!

I boka «Å knytte bånd: Rekruttering, utvelgelse og innfasing av nyansatte» skriver jeg om hva arbeidsgiver ser etter hos sine kandidater. Dette kan oppsummeres i tre hovedspørsmål, og det er dette du må vise fram:

(1) Hva er kandidatens styrker (ifht den tiltenkte rollen)?

(2) Passer kandidaten til rollen, inn i gruppa, til lederen og inn i organisasjonen?

(3) Hva er kandidatens motivasjon?

For å finne ut av dette og velge den beste, vil arbeidsgiver bruke flere verktøy, men de viktigste er: Førsteinntrykket, magefølelsen, kandidatenes svake sider, og hvordan denne ser ut i sitt skjulte- og aller innerste «jeg».

Noen vil også spørre deg eksempelvis hvilken superhelt du ville vært, eller hvor mange tennisballer det er plass til i en buss. Dessverre kjenner jeg ikke fasiten, altså om Supermann, Spiderman eller Batman er å foretrekke, eller om det er snakk om leddbuss, turistbuss eller vanlig buss. Forskningen kan ikke vise hvordan det foregår, men gode rekrutterere hevder at de ut fra svaret kan identifisere kandidatenes innerste jeg og andre relevante kvaliteter på en mer presis måte enn noen psykolog eller vitenskapelig test kan gjøre det. Dette er noe rekrutterere oppfatter med magefølelsen – altså det vi andre ville oppfatte som mageromling i påvente av middag. Siden dette er så magisk at forskningen ikke kan bevise eller forklare det, kan jeg dessverre heller ikke hjelpe deg med lure svar på slike lurespørsmål, eller om det mot formodning skulle være rekruttererne som lurer seg selv.

Spill arbeidsgivers spill!

Arbeidsgiver liker å ha kontrollen over intervjuet, snakker vanligvis mest, og liker dårlig kandidater som overtar kontrollen og/eller snakker for mye. Da vil du bli tolket som i overkant selvhevdende, særlig hvis du er kvinne.

Arbeidsgiver foretrekker gjerne menn fremfor kvinner, og sjansen for å bli innkalt til intervju er hele 25 prosent lavere om du heter Omar enn Ola. Forskning viser også at sannsynligheten for å bli valgt henger sammen med hvor vakker og attraktiv du er, alder og høyde, og hvorvidt ditt ansikt er symmetrisk. Legg også merke til at arbeidsgiver har lite tro på at svaksynte, hørselshemmede eller noen i rullestol kan gjøre noen som helst jobb.

Hvis du vil vinne jobben, er det derfor smart å parkere rullestolen hjemme, og velge etnisitet, kjønn, høyde, ansiktssymmetri, kroppslig attraktivitet og alder med stor omhu. Har du passert 50 er det egentlig liten grunn til å ta umaken med å søke jobb, og i mediebransjen bør du helst ikke ha passert særlig mye mer enn 30 før jobbsøk mer blir en hobby, enn noe som skal gi deg en ny og bedre jobb.

Førsteinntrykket

Et godt førsteinntrykk er uhyre viktig for å vinne jobben, muligens viktigere enn utdanning og erfaring. Arbeidsgiver bruker et par minutter på å bestemme seg for om du er den rette for jobben, og deretter resten av den oppsatte timen på å få bekreftet sin for-dom.

Derfor må du framstå som dyktig, høyt presterende, interessert, engasjert, motivert, innsiktsfull osv. ved å kle deg i rett klær, ha et fast håndtrykk, se intervjuer(ne) inn i øynene, smile og for all del unngå å være nervøs, drive med tomprat, flagge politiske synspunkter eller annet som utfordrer arbeidsgivers mer eller mindre gode humør. Særlig er man på vakt mot kandidater med slappe håndtrykk og fuktige håndflater.

Sjekk derfor kleskoden på arbeidsplassen, og kle deg bitte-litt i overkant av den, da ser du mer seriøs og høyt presterende ut, oppfattes å passe godt inn og virker svært motivert.

Kroppsspråket

Mange arbeidsgivere tror at kroppsspråket forteller det meste om deg. Derfor må du trene fram et godt og passende kroppsspråk, og undertrykke tics, silly walks, eller andre kroppsbevegelser som indikerer problemer med prestasjoner, motivasjon eller tilpasning til arbeidsgivers idiosynkrasier.

Arbeidsgiver ønsker fremoverlente kandidater, men pass på så du ikke lener deg for langt fremover, for da ser du ut som du skal tisse i buksa.

Det er derfor et godt råd å trene foran speilet slik at du inntar ønsket positur automatisk.

Rekrutterere liker ikke nervøse kandidater, og tror de har noe å skjule eller at det er noe galt med dem.

En fin måte å holde kontroll på nervøsitet og kroppsspråk, er å klype hendene fast i bordplata, slik at hendene ikke vandrer rundt, og i alle fall ikke opp i ansiktet. Det er mulig jeg husker feil, men jeg tror hender i ansiktet betyr at du er mindre kompetent enn om du holder hendene i ro, men kan muligens også indikere manglende motivasjon. Uansett forstår du sikkert at arbeidsgiver ikke har lyst til å ansette noen som er nervøs under et jobbintervju.

Unngå tabber

Hvis du kommer for sent hjelper det lite å være Einstein og ha gjort seg fortjent til minst to Nobelpriser, eller ha lang ledererfaring med dokumentert gode resultat. Det kan derfor være smart å sjekke adresse og finne inngang i god tid, og helst ikke bruke Vy som transportmiddel.

Du bør heller ikke lukte sterkt parfyme, ha feil klær, eller bringe med deg en kopp kaffe fra 7-eleven. Gjør du slikt, vil arbeidsgiver tolke deg som upålitelig eller at du mangler sosiale antenner. Det er særlig viktig at telefonen din ikke ringer under intervjuet, og merk at dette er helt uavhengig av om eksempelvis en av rekruttererne surrer på telefon eller PC under hele intervjuet.

Tre sterke/tre svake sider

Hvis du har lest litt om ansettelser, vet du at det er fullstendig meningsløst å stille generelle spørsmål om hva som er kandidatens sterke og svake sider. Men siden arbeidsgiver høyst sannsynlig likevel kommer til å spørre om akkurat det, bør du øve inn noen gode og tillitsvekkende svar.

Klarer du å gi svar som høres fornuftige ut, selv for dem som hører etter, vil arbeidsgiver oppfatte at du har god selvinnsikt, og derfor er en god Java-programmerer, ingeniør, sykepleier, lærer eller hva du nå skal drive med hvis du får jobben.

Ikke still disse spørsmålene!

For å vite om du bør ta jobben, føler du sikkert behov for å vite slikt som forventet arbeidstid, lønn og lønnsutvikling, kompetanse- og karriereutvikling, hvor gode lederne er, om du kan ha hjemmekontor, om reisetid regnes som arbeidstid, og hva slags opplæring, hjelp og onboarding du vil få. Hva du enn gjør: Ikke spør om det!

Arbeidsgiver forutsetter vanligvis at du selv vil finne fram i rollen om du bare er god nok, syns egne ledere er strålende, ønsker ikke diskusjon om lønnsnivået, forventer at du kommer til å stå på kvelder og helger som alle andre, og liker ikke å inngå i en disputt om hvorvidt selskapet er bundet av høyesterettsdommer om godtgjørelse for reisetid i jobben. Du må altså spørre om noe annet.

Forbered spørsmål

Det er ikke uvanlig at arbeidsgiver knapt har sett på din søknad og CV før intervjuet, og derfor spør om slikt som de allerede burde vite.

Vær tålmodig med de saktmodige! At arbeidsgiver er uforberedt, betyr bare at man er så viktig og travel at man må forberede seg til intervjuet mens man gjennomfører det. Stiller du selv like uforberedt, betyr det imidlertid at du mangler motivasjon for jobben.

Vanligvis er det satt av noe tid på slutten av intervjuet der du som kandidat kan stille spørsmål til arbeidsgiver. Dine spørsmål hjelper arbeidsgiver å vurdere om du er den beste. Du må bruke tiden godt, for selv om det er planlagt at du skal få 10 minutter, viser det seg nesten alltid at tiden er brukt opp, slik at du får maksimalt fem minutter. Siden du har søkt en jobb du egentlig ikke vet hva går ut på, og attpåtil i et selskap du ikke har peiling på, må du gjøre gode google-søk.

Derfor må du forberede deg godt, og søk særlig etter ting som selskapet er stolt over. Google er din venn! Hvis de nylig har lansert et nytt produkt, kan du spørre hvordan de organiserte utviklingen av et så innovativt produkt, hvorfor man har et så stort teknologisk forsprang på resten av bransjen, hvordan man har skapt en innovasjonskultur, og ikke minst hvordan man har maktet å være så visjonære og agile i en så distruptiv tid. Klarer du finne noe tilforlatelig å spørre om som gjør at arbeidsgiver føler seg stolt av seg selv, kan du vinne jobben fordi det virker som du har særdeles god og riktig vurderingsevne, har god innsikt i bransjen og selskapet, gode holdninger og verdier, god tilpasning til selskapet, og er høyt presterende og -motivert.

Du som er arbeidsgiver

Hvis du oppfatter denne harselasen som overdrevet eller ondsinnet, kan du gjøre noen google-søk for å kontrollere hvilke råd det er vanlig å gi jobbsøkerne.

Hvis du ikke føler deg truffet, er dessverre sannsynligheten stor for at du ikke tør sette spørsmålstegn ved måten du selv tenker og vurderer på. Dessverre viser forskningen at som mennesker er vi svært forutsigbare i måten vi (feil)tolker på!

Er du så heldig at du føler du deg truffet, er det håp! Du bør da reflektere over hvordan du tolker og vurderer jobbsøkerne i intervjuet, og ikke minst søke mer kunnskap om ansettelser, slik at du kan fylle din rolle på en (enda) bedre måte.