Regjeringen har nylig oppdatert den tjue år gamle hjemmekontorforskriften. Det var på tide, skriver Lise Lyngsnes Randeberg.

Gorm Kallestad / NTB

Er du en del av det digitale og fleksible arbeidslivet?

Lise Lyngsnes Randeberg
Publisert: 25. mars 2022 kl 10.03
Oppdatert: 25. mars 2022 kl 14.34

Lise Lyngsnes Randeberg er leder i Akademikerne

SYNSPUNKT: Som leder må man være åpen for justeringer dersom ansattes behov endrer seg. Etter pandemien har det blitt tydelig at flere ansatte ønsker å kunne jobbe fra hjemmekontor eller fra hytta når det lar seg kombinere med arbeidsoppgavene. Hvordan tilpasser arbeidslivet seg dette ønsket?

Under pandemien har mellom 75 og 90 prosent av ansatte akademikere hatt helt eller delvis hjemmekontor. Mange ansatte trives med hjemmekontor. De aller fleste, 8 av 10, sier de etter pandemien ønsker å kunne jobbe minst en hel arbeidsdag i uken hjemmefra. Vel og merke når dette skjer frivillig og ikke som pålegg fra arbeidsgiver. Tallene er hentet fra våre akademikerpanel rettet mot ansatte med masterutdanning eller høyere, uansett om og hvor man er organisert.

En mer fleksibel måte å organisere arbeidsdagen krever ikke bare noe nytt fra ansatte og deres ledere, men også fornyelse av regelverket. Regjeringen har derfor nylig oppdatert den tjue år gamle hjemmekontorforskriften. Det var på tide. Kort sagt er den viktigste endringen at arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven skal gjelde. Ønsker den ansatte å jobbe fra hjemmekontoret frem til kl 23 på hverdager er det fortsatt mulig, så lenge man avtaler det skriftlig med arbeidsgiver.

En annen viktig endring er at det er gjort tydeligere at også de psykososiale forholdene på hjemmekontoret skal være fullt forsvarlige. Det er særlig muligheten for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere som det vil være viktig å tilrettelegge for, det gjelder både kontakt med kollegaer og selvfølgelig kontakt med lederen sin. Fjernledelse har vært en ny måte å lede på for svært mange lederne, og   mange har blitt flinke til dette under pandemien. I bunn og grunn handler det om god dialog, uansett om den skjer ved kontorpulten, kaffeautomaten, via Teams eller telefon.

Dekning av utgifter ved hjemmearbeid er et spørsmål mange er opptatt av, både ansatte og ledere. I dag avtales dette direkte mellom leder og den ansatte. Det er ikke regulert i forskriften. Under pandemien har det dessverre ført til at mange ikke har fått dekket kostnader ved hjemmekontoret. I offentlig sektor er det så mange som 53 prosent som ikke får dekket kostnadene. Selv fikk jeg som professor ikke dekket utgifter til nettverk selv om jeg måtte undervise og veilede studenter hjemmefra. Akademikernes medlemsorganisasjoner opplever at dette temaet opptar mange ansatte.

Det er viktig at offentlige midler håndteres med nennsomhet, men det blir feil når ansatte må dekke egne arbeidsutgifter for å utføre jobben sin.

Saken fortsetter under annonsen

Akademikerne har derfor tatt til orde for at det er nødvendig å få en overordnet regel om at arbeidsgiver har ansvar for å dekke utgifter til nødvendig arbeidsutstyr. Hva som defineres som nødvendig må man bli enige om på den enkelte arbeidsplass. En slik regulering vil gi fleksibilitet og kunne tilpasses ulike situasjoner og arbeidsplasser.

Fremtiden er ikke lengre kun å jobbe fra arbeidsgivers lokaler, men å tilrettelegge for et fleksibelt digitalt arbeidsliv. Nå som ledigheten er lav og kampen om de beste hodene er stor, gir det et konkurransefortrinn å kunne tilby en fleksibel arbeidshverdag. God rekruttering!