Arbeidsplassen må løftes som læringsarena

Kvalifisering er svaret på nesten alt. Myndighetene og partene i arbeidslivet blitt enige om en strategi. Nå kommer den vanskelige delen: Fra ord til handling.

Fredag signerte statsministeren, kunnskapsministeren, representanter for arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021.

Fagsjef i Spekter, Olav Kvam, mener det er viktig å «se litt bakover når en skal gå fra ord til handling».

Da myndighetene, partene fra arbeidslivet og voksenopplæringsforbundet for to år siden startet arbeidet spriket forventingene og ambisjonene om den nye kompetansestrategien.

Nå kommer derimot handlingsbiten.

– Det som har vært styrken i å etablere strategien er at vi har klart å bli enige. Nå må vi få opp en handlingsplan, få i gang KBU og kompetansepolitisk råd, gå inn å prioritere for å se hvem som må ha ansvar for hva og hvem som eventuelt skal dekke hva med hvilke ressurser, sier Kvam.

Alle partene har store forventinger til strategien.

– Det er viktig for virksomhetene våre at det mobiliseres i arbeidskraft. Det vet vi at vi vil trenge, sier Kvam.

Svaret på alt

Statsminister Erna Solberg understreket viktigheten av god match mellom kompetanse og den arbeidskraften som er tilgjengelig da hun fredag la frem den nye kompetansestrategien.

Spekter påpeker også at riktig nivå på utdanninger, samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet slik at en ikke blir under- eller overkvalifisert også er viktige punkter i strategien.

– Vi må holde oss unna sløsingsmekanismene. I tillegg er det viktig at en får en mulighet til å rekvalifisere seg og få karriereveiledning gjennom hele livet slik at man kan stå i jobb lenge – for de har vi bruk for. Kvalifisering er nesten svaret på alt, men hvordan og hva først er den jobben vi må sette oss ned å gjøre nå, sier Kvam.

Kompetanse er det politikkområde som griper mest inn i hver enkeltpersons daglige liv og noe av det som angår folk flest.

– Det dreier seg ikke bare om de som står utenfor arbeidslivet eller de som har svak formell kompetanse, selv om det også er viktig, det gjelder alle arbeidstakere i hele systemet, sier Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Økende ulikhet

I USA har en sett at økende utdannings- og kompetansegap har ført til økende ulikheter og et todelt arbeidsliv. Den ene gruppen taper både når det gjelder lønn, men også arbeidsvilkår.

– Dette ønsker vi ikke i Norge. Kompetanse verdsettes mer og mer i dagens samfunn. Vår strategi handler om å utnytte alle muligheter, ikke minst de som ligger i den viktigste utdanningsarenaen i Norge utenfor klasserommene, nemlig arbeidslivet, sier Røe Isaksen.

I alle de negative statistikkene som SSB lager er de som ikke har fullført videregående utdanning overrepresenterte.

LOs Tor Arne Solbakken mener den viktigste samfunnsoppgaven er å få folk gjennom videregående skole.

– Vi må sette inn ekstremt med ressurser for å få folk over den kneika. Når de har klart det, har de lært å lære på en måte som vil gjøre omstillingen enklere. Den er den viktigste terskelen å klare, sier Solbakken.

Han mener også at det må på plass mer likestilling i tenkingen rundt allmennfag og fagopplæring i den videregående skolen.

– Vi trenger flere fagarbeidere og flere fagutdannede. Så må vi få på plass faghøyskolene og gjøre noe med kvalifikasjonsrammeverket, sier han.

Alltid gå i overskudd

I 2011 lagde Virke og LO et kompetansedokument som de leverte til Kunnskapsdepartementet.

– Det er lite som står i denne nye strategien som ikke står i det vi leverte den gang. Det er viktig at vi nå har trøkk på det. Kompetanse Norge må opptre som en ilter bikkje som kan bite både kunnskapsministeren og andre om de ikke følger opp de vi nå har kommet frem til, sier Solbakken.

LO mener arbeidsplassen er Norges viktigste og mest undervurderte læringsarena.

– Dette her er ikke gratis. Den gruppen som har lengst vei å gå for å bli ingeniører i det nye næringslivet, er de som står helt utenfor. Det er de vi først og fremst må ha med oss slik at vi ikke får det gapet som alle er redde for, sier Solbakken.

Han forklarer at regnestykket for å hjelpe en passiv trygdemottaker inn i arbeidslivet alltid vil gå i overskudd. I tillegg vil de gi økt livskvalitet for personen det gjelder.

– Det er viktig at samfunnet er villig til å legge skikkelig med ressurser og at de som kan voksenpedagogikk ikke prøve å tvinge folk inn i et studielokale der de har hatt nederlag på nederlag, sier han.

Utdanner det man trenger

Direktør for politikkavdelingen i NHO, Svein Oppegaard, mener bedre dialog mellom de lokale utdanningsmiljøene og regionale bedrifter er nøkkelen for å utdanne den arbeidskraften man trenger i fremtiden.

– Det er nødt til å være jobb i den andre delen av tunellen, sier han.

NHO mener læring i bedrift spiller en minst like viktig rolle som skolene gjør.

– Karrierveiledning må starte fra en begynner og til man slutter som yrkesaktiv fordi det handler om livslang læring. Om en ikke kan tilføre jobben din kunnskap og erfaringer, så blir det heller ikke noen produkter som er mulig å selge. Du kan ikke ta ut mer i lønn enn en har i fortjeneste, sier Oppegaard.

Han forklarer at Norge skal delta i et verdensmesterskap hver eneste dag der vi er nødt til å putte inn kompetanse hele veien.

– Vi kommer aldri til å bli den billige enden av arbeidsmarkedet, vi kommer til å være i den høye delen av aksen, her handler det om hvor mye kompetanse du legger inn for å kunne levere produkter og tjenester som du kommer til å tjene på. Derfor er det så viktig at denne strategien følges opp, sier han.

Arbeidet som nå starter går ut på å evaluere karriereveiledning for å sikre at den er god, hindre frafall og at folk velger feil.

– Samspillet mellom det lokale næringslivet og utdanningsinstitusjonene er helt avgjørende. Det er en praktisk gren og da er det bedriftene som spiller en størst rolle, sier Oppeggard.

Spå fremtiden

Under den årlige NHO-konferansen la ekspertene frem tre framtidsscenarioer for hvordan det norske arbeidslivet vil se ut om fem år:

1. Energinasjonen – mot energibærere med lavere utslipp
2. Bionasjonen – stor høsting og lave utslipp
3. Industrinasjonen – økt produksjon med mindre utslipp

– Innenfor disse tre områdene vet vi at det er nødt til å utvikles et næringsliv som er konkurransedyktig på veldig mange områder, sier Oppegaard.

Skog, landbruk og havbruket kommer ifølge NHO til å bli kjempeviktig. Da vil det være et stort behov for dyktige fagarbeidere, ingeniører, økonomer og samfunnsøkonomer. Dette gjelder også for industri- og energinasjonen.

– I 2050 skal vi være et nullutslippssamfunn – for å få til det må vi legge mye kompetanse inn i norsk arbeidsliv. Det fikser ikke bedriftene alene, vi er nødt til å samarbeide med myndighetene slik at skoleverket vil være den aller viktigste leverandøren av kompetanse til norsk arbeidsliv, sier Oppegaard.