Har ikke utdanning som passer til det nye arbeidslivet

På grunn av digitalisering og robotisering kan flere arbeidsoppgaver, stillinger eller hele yrker automatiseres. Spådommen er at 33 prosent av jobbene i Norge vil forsvinne.

Mest utsatt er regnskapsførere, maskinoperatører, selgere, butikkansatte, resepsjonister, forsikring- og finansmedarbeidere, mens grupper som vil være minst berørt, er offentlig sektor, ledere, jobber i helse- og omsorg, geistlige yrker og miljøvernrådgivere.

• LES OGSÅ: – Dette må vi trene på i framtidens arbeidsliv

Dette betyr at 54 prosent av alle ansatte må tenke nytt fordi de har en utdanning som ikke passer til det nye arbeidslivet, slår Johan Røed Steen fra Fafo fast i en pressemelding.

Forrige uke arrangerte Arbeiderbevegelsens arbeidsgiverforening (AAF) konferansen «Kart og Kompetanse. Hvordan navigere i et arbeidsliv i endring?».

Temaene som ble belyst var utviklingstrekk i arbeidslivet, hvilke jobber som vil være mest attraktive, hvordan kartlegge og utvikle de ansattes behov for kompetanse, og hvilke kompetansetiltak som virker og hvorfor.

– Mer og bedre kompetanse er svaret på mange av tidens store utfordringer, det være seg digitalisering, robotisering, klimautfordringer, inkludering i arbeidslivet, eller innvandring og integrering. Jeg er fristet til å si at nesten uansett hva du spør om, er svaret kompetanse sier LO-sekretær Terje Olsson.

Todelt arbeidsliv

Vi har en høy andel som tar etter- og videreutdanning, men den synker, samtidig som det er en sterk mangel på fagarbeidere. Røed Steen hevder at mye tyder på at vi går mot et mer todelt arbeidsliv, med store sektorforskjeller i fagorganiseringen i Norge hvor de som trenger det mest er minst organisert.

• LES OGSÅ: Dårlig tilgang på kompetanse hindrer norske bedrifter i å vokse

Dette rammer også LOs tradisjonelle medlemsgrupper som betyr at LO må rekruttere nye grupper for at organisasjonsgraden ikke skal gå ytterlige ned. De som allerede er godt utdannet, tar også mer utdanning, og de som ikke er utdannet, sakker akterut.

– Når over halvparten av jobbene kommer til å endre seg vesentlig, vil det være behov for å satse på kompetanseutvikling og en politikk som forhindrer økt ulikhet. Vi må tenke nytt om etter- og videreutdanning, sier Røed Steen.

Mangler kompetanse

Gina Lund, direktør i Kompetanse Norge, pekte på at kravene til kompetanse i vårt samfunn og arbeidsliv øker. Mange mangler den rette kompetansen.

Dette dreier seg om ulike typer kompetanse - enten det er folk med svake norskkunnskaper, folk med svake grunnleggende ferdigheter, folk med lite formell utdanning, folk med diverse helseutfordringer. Etter hvert handler dette også om kompetanse som var midt i blinken tidligere, men som ikke lenger er relevant for arbeidslivet.

• LES OGSÅ: Gir HR skylda for et ekskluderende arbeidsliv

– Vi har lett for å si at vi i Norge er høyt utdannet, men det er en sannhet med betydelig moderasjon, sier Gina Lund.

Sammenliknet med andre land har Norge større andel med høyere utdanning enn snittet i OECD, men vi har også mange med bare fullført grunnskole. De som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå er en gruppe som arbeidslivet i svinnende grad er interessert i.

Lund mener det er avgjørende framover å sørge for at de som kun har denne utdanningen, får påfyllet de trenger ettersom jobbene som ikke krever mer utdanning, kommer til å forsvinne.

Arbeidsgivers ansvar

Utdanning over grunnskolenivå er en forutsetning for å kunne skaffe seg arbeid i framtida. Lund mener arbeidsgivere har et stort ansvar for å sørge for at ansatte får den kompetansehevingen de trenger for å kunne gjøre en god jobb.

Hun kunne vise til at tallene og forskningen er klar. Det er sterk sammenheng mellom helse, kompetanse og arbeidsdeltakelse.

– Det er godt dokumentert at arbeid styrker helsa, ikke minst vår psykiske helse. Arbeid styrker også kompetanse fordi arbeidsplassen er voksnes viktigste læringsarena.

• LES OGSÅ: Oppdaterer ingeniører med utdatert kompetanse

Kompetanse Norge mener at kompetansebygging er like viktig som helseinnsats for å bremse fallet i sysselsettingen.

– Helseutfordringene må selvsagt håndteres, men ikke bare med medisiner og økonomiske ytelser. Vi må begynne å se på kompetanseheving som en del av løsningen. Når bare tre prosent av arbeidsstyrken er til enhver tid nyutdannet, har vi alle behov for å fylle på med etter- og videreutdanning i løpet av karrieren vår, sier hun.

Kartlegge kompetanse

– Vi trenger å se hele mennesket, og ikke bare hvilken utdanning den enkelte ansatte har, sa Astrid Driva Rødsand, direktør i AAF, da hun orienterte om arbeidet med veileder for kartlegging av realkompetanse. Veilederen som snart skal tas i bruk, er utarbeidet av et partssammensatt utvalg nedsatt av AAF og HK.

Definisjonen på realkompetanse er all kompetanse som er tilegnet gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.

• LES OGSÅ: Fra «stillingstrygghet» til «kompetansetrygghet»

– En slik kartlegging vil ta utgangspunkt i hvilken kompetanse den ansatte har tilegnet seg både i arbeid, utdanning, i organisasjonslivet og på fritida, sier Driva Rødsand.

Arbeiderbevegelsens foretak er kunnskapsorganisasjoner der den ansatte og den ansattes kompetanse er kjernen i det vi arbeider med. Kompetansen må være en del av foretakets målsetninger og strategier, og ikke noe som utvikles på siden av organisasjonen.

• LES OGSÅ: Studenter må bli mer relevante for arbeidslivet

– Det som vil være avgjørende er at en kompetansekartlegging ikke er gjort en gang for alle, men som er i kontinuerlig prosess slik at ansatte og foretaket kan utvikles i et kollektivt samarbeid, sa Driva Rødsand og la til at det enkelte ganger kan det være lurt å hente inn ekspertise utenfra fordi de kan se på ansatte med andre og nye øyner i en kartleggingsprosess.

For å kunne mestre en jobbsituasjon, må ansatte kunne de grunnleggende ferdighetene som språk, lesing, skriving, regning og IKT.

– Flere voksne mangler disse ferdighetene, sa Gro Svennebye, avdelingsleder i Studieforbundet AOF i sin innledning om bedriftstilpassede undervisningsopplegg.