Ansatte setter selv kjepper i hjulene for heltidskultur

Denne uken lanserte Fafo rapporten «En ny vei mot heltidskultur». Her har forskerne Ketil Bråthen og Leif E. Moland gjort et dypdykk i heltidskulturen i tre norske kommuner og en Oslo-bydel.

Her kommer det frem at på tross av målene som regjeringen og partene i arbeidslivet har satt, klarer ikke kommunene å utvikle en kultur for heltidsarbeid. Spesielt i helse- og omsorgssektoren. Mange går faktisk helt feil vei.

• LES OGSÅ: Mannlige sykepleiere jobber mer heltid enn kvinner

Det snakkes ofte om ufrivillig deltidsansatte som ikke har en lønn å leve av. Rapporten viser derimot at to tredjedeler av de som jobber deltid, har valgt det selv. De liker friheten det innebærer og kan velge vakter selv for å fylle på. Rundt 30 prosent svarer at arbeidsgiver ikke har tilbudt dem en høyere prosentandel.

• LES OGSÅ: Liten satsing på lederutdanning i helsesektoren

– Majoriteten vil fortsette å jobbe deltid og lederne syns det er greit. Lederne kan lett knipse med fingrene når de trenger ansatte som ønsker mer frihet til å plukke og velge egne vakter, sier Leif E. Moland.

Spørsmålet er om det er forsvarlig at så mange yrkesutøvere skal jobbe deltid i en sektor med så mange sårbare brukere.

Svekker tjenesten

Rapporten peker på at et høyt omfang av små deltidsstillinger kan føre til svekket tjenestekvalitet. I yrkes hvor brukere og pasienter trenger kontinuerlig tjenesteyting, er det viktig med god kjennskap ti brukernes behov. I slike yrker, spesielt i helsesektoren, kan deltidsstillinger blant ansatte være uheldig for kvaliteten som ytes til brukerne.

Halvparten av de ansatte har sagt seg helt eller delvis enig i at brukerne møter unødvendig mange ansatte. Dette støttes av lederne og det er tydelig at det er rom for forbedring.

• LES OGSÅ: Må overtale medlemmene sine til å tenke positivt om heltid

– Selv om tjenestene oppfattes som gode, ville de blitt bedre dersom flere jobbet i større deltidsstillinger eller heltidsstillinger. Tjenestene oppleves som tryggere, sier forsker Ketil Bråthen.

Flere ansatte svarer at de mener det negative til å jobbe på en arbeidsplass med mange deltidskollegaer fordi de har mindre kjennskap til rutiner og kontinuitet.

– Folk som jobber fulltid er mer motiverte og har bedre oversikt. Heltidsstillinger gjør brukerne mer trygge på de ansatte, sier Bråthen.

Fysisk og psykisk slitne

Man hører ofte uttalelser om at det er så belastende å jobbe i pleie- og omsorgssektoren at det er for hardt å jobbe heltid. En del oppgir det som begrunnelse for at de jobber deltid. Samtidig har flere mindre undersøkelser vist at deltidsansatte oftere oppgir å være mer slitne enn heltidsansatte

I denne rapporten svarer 56,8 prosent av deltidsansatte at de ofte kjenner seg slitne etter endt arbeidsdag. Andelen heltidsansatte som oppgir det samme, er 51,5 prosent.

• LES OGSÅ: Tror heltidskultur vil få ned sykefraværet

– De eldre arbeidstakerne over 50 år er ikke mer slitne enn de unge. Sivilstatus og omsorg for barn har ingenting å si i disse spørsmålene. De som har mange barn er flinke til å strukturere seg, hvertfall damene. Det mest alvorlige er at de som blir mest slitne er ansatte som jobber på sykehjem og barnehage, sier Leif E. Moland.

Det viser seg at de som jobber kortvakter er de som har det fysisk og psykisk dårligst, i tillegg til uforutsigbare arbeidstider og lønn.

– De som jobber deltid er mer slitne enn de andre. Minst slitne er de som ikke jobber mye turnus, innen psykiatri, rus og barnevern. De som går langvakter både ukedager og helg, har det gunstig. Nattevaktene er heller ikke så slitne. De ufaglærte er minst psykisk slitne, sier Moland.

Stort behov for folk

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Bramo (Frp) har selv kjent på kroppen hvordan det er å måtte bruke flere år på å opparbeide seg en fast heltidsstilling. Da hun først startet som sykepleier fikk hun tilbud om en liten deltidsstilling. I realiteten jobbet hun 100 prosent, men dette var ikke det som stod i arbeidskontrakten.

Framskrivinger for sykepleierårsverk forventes å øke fra i overkant av 24.000 i dag til nærmere 31.000 i løpet av en tiårsperiode. Det viser en beregning som KS har gjort av rekrutteringsbehovet i kommunesektoren. Hadde alle som jobbet i denne sektoren hatt heltidsstillinger, ville det utgjort 50.000 nye årsverk.

• LES OGSÅ: 6 myter om mødre i arbeidslivet

– Heltidskultur må omfatte all deltid, ikke bare den ufrivillige deltiden. Vi må gjøre det mulig å kombinere det gode livet med å jobbe heltid i helse- og omsorgssektoren. Det er mye pres i storsamfunnet og alle jobber er hektiske, men vi har tross alt fått bedre organisering og bedre lederskap i helsesektoren, sier Bramo.

Hun tror at et høyt omfang av småstillinger kan virke negativt på rekrutteringen, sykefraværet, arbeidsmiljøet og kvaliteten på tjenesten.

– Brukerne opplever tjenestene som fragmenterte, stressende og lite tilpasset deres behov når de må forholde seg til mange ansatte. Vi har en del skrekkeksempler. Viktig informasjon går tapt når altfor mange er involverte, sier hun.

Tankekors

Statssekretæren mener det er et «tankekors» at problematikken i hovedsak involverer kvinner, og gjerne de yngre. Hun frykter at den ufrivillige deltiden vil bli frivillig etterhvert som kvinnene går stifterfamilier og innser at det gjerne er praktisk å jobbe redusert.

– Menn med partnere som jobber deltid, jobber mer enn andre. Jeg mener vi må begynne å snakke mer om makt og maktfordeling, sier hun.

• LES OGSÅ: Størst økning i avtalte årsverk for kvinner

Et annet problem som hun tar opp er det faktum at nyutdannede spesialiseres inn i en deltidskultur. Hun mener det er uhyre viktig å tilby en heltidsstilling fra starten av.

– Det er en myte at pleieyrkene er for belastende for heltid. Det er mye mer belastende å jobbe deltid. Som heltidsansatt slipper man frustrasjonen av å ikke være oppdatert. Hvis du ikke er mye på jobb, bruker man mye tid på å oppdatere seg for å løse oppgavene, sier hun.

Reformer for deltid

Selv om det snakkes mye om heltidsproblematikken, gjort mye for å opprette flere heltidsjobber. Faktisk har det motsatte skjedd.

I Europa har det blitt skapt millioner av jobber siden finanskrisen. Flesteparten av disse er såkalt sårbare jobber.

Siden 2013 har fire av fem nye jobber vært deltidsjobber eller midlertidige jobber, ifølge Eurostat. Andelen som har deltidsjobb som hovedinntekt har aldri vært høyere enn nå. Likevel sier to av tre som jobber deltid i EU-land at de heller vil ha faste heltidsstillinger.

• LES OGSÅ: Stadig flere sysselsatte menn innen helse- og sosialfaglige yrker

– I EU har det blitt flere jobber, men mindre arbeid. Det har gått mest utover kvinner, innvandrere, unge folk med nedsatt funksjonsevne og de som allerede er avhengige av ytelser, sier byråd for eldre, helse og arbeid i Oslo kommune, Tone Tellevik Dahl.

Hun forklarer utviklingen med nye reformer i arbeidslivslovgivningen. Et av de vanligste reformene i vestlige land på 2000-tallet, mener hun er liberalisering av arbeidsmiljøloven.

Reformer som legger til rette for nye tilknytningsformer i arbeidsforholdet, mer innleie, midlertidige kontrakter, bruk av bemanningsbyråer og selvstendig næringsdrivende, men også kutt i sykeforsikringer og pensjonsrettigheter.

Må dokumentere heltid

Oslo kommune har prøvd å motvirke deltidstrenden ved å stille krav om dokumentasjon om heltidskultur ved innkjøp av tjenester. Dette vedtaket bli innført i 2017 for bygg- og anleggsbransjen og skal nå også gjelde helse- og omsorgssektoren.

• LES OGSÅ: Norge vil mangle 28.000 sykepleiere i 2035

– Vi trenger heltidskultur, faste ansettelser, organisasjonsgrad og begrenset bruk av konsulenter og innleid arbeidskraft. Målet er å styrke den norske arbeidslivsmodellen, ikke bygge den ned, sier Tellevik Dahl.

Å skape en heltidskultur kan løse mange av fremtidens behov for økt arbeidskraft, særlig i helse- og omsorgssektoren. I dag sliter nemlig flere kommuner med å rekruttere unge mennesker til å søke seg til yrket. Byråden tror heltidsstillinger vil være en viktig løsning på dette problemet.

Kjønnsdelt turnus

I Oslo kommune er 68 prosent av jobbene faste heltidsstillinger, likevel ligger ambisjonen oppe på 70 prosent-tallet. Noen områder har likevel større utfordringer enn andre. Særlig på helse- og omsorgsfeltet.

Sykehjem i Oslo har en heltidsandel 48,5 prosent. Det betyr at de fleste jobber deltid.

– Det er ikke bra, legger Tellevik Dahl til.

Samtidig er det turnusbransjer som har en 98 prosent andel heltidarbeidere. Dette er innenfor mannsdominerte yrker som brann og redning.

• LES OGSÅ: Avliver myten om at sykepleiere har «feil holdning» til heltidsarbeid

– Der mennene har turnus er det heltid, der damene jobber er det deltid, sier byråden oppgitt.

Det er ofte snakk om ufaglærte kvinner som ønsker heltidsstillinger, men som ikke får det. Dette mener Tellevik Dahl er et stort problem for hele velferdsstaten hvis det ikke løses. Samtidig opplever byråden at flere som søker utlyste fulltidsstillinger kun ønsker en redusert stilling. Dette mener hun er urettferdig overfor de som faktisk vil ha hele stillinger.

– Deltid avler dessverre deltid. Vi har alle et solidaritetsansvar om vi skal løse dette, sier hun.

Preker om heltid

I dag jobbes det med å opprette flere vikarpooler; fast, kvalifisert arbeidskraft som kan hyres inn dersom det er sykdom i en avdeling og langturnus-ordninger for å motvirke ufrivillig deltid i Oslo.

I tillegg til å ville motvirke ufrivillig deltid, handler heltid også om å gi bedre tjenester til innbyggerne. Ifølge Tellevik Dahl har redusert deltid og flere hele stillinger en rekke tilleggseffekter.

– Det blir mindre slitsomt å jobbe når flere jobber heltid. Man får gode, ordnede arbeidsforhold og tryggheten det gir fører til bedre kvalitet på tjenester. Det blir også lettere å rekruttere.

• LES OGSÅ: Telemark er helsevesenets heltidssinke

Selv om tallene i Oslo går riktig vei, er Tellevik Dahl ekstremt utålmodig. Byrådet har derfor bestemt å få fart på utviklingen ved å ansette 500 flere årsverk i hjemmetjenesten og 110 nye årsverk på sykehjemmene. Dette er derimot ikke en frihet alle kommuner kan ta for å løse deltidsfloka.

I Fredrikstad kommune har de gått løs på problemet på en helt ny måte, nemlig å inkludere alle ansatte på alle nivåer for å skape kulturendring.

• LES OGSÅ: Mange lavtlønte har sårbar tilknytning til arbeidslivet

Dagens Perspektiv har tidligere hatt en artikkelserie om Fredrikstads prosjekt «Prekesjappe» hvor ansatte inviteres til samtale og refleksjon rundt heltid. Så langt har 2000 ansatte i kommunen deltatt på rundt 150 prekesjapper.

– Vi opplever prekesjappene som spennende og kommunene har kommet langt i forankringen av heltidsprosjektet, sier rapport-forfatter Ketil Bråthen.

Målet er at prekesjappe skal bidra til færre konflikter når man skal ut å implementere tiltakene for å skape heltidskultur.

– Jeg har aldri vært så optimistisk for en kommunes heltidssatsing som jeg er for Fredrikstad, sier mangeårig forsker på feltet, Leif E. Moland.