Ikke tid til kompetanspåfyll for seniorer i arbeidslivet

En fersk undersøkelse viser at eldre ansatte har vilje til å øke og utvide kompetansen, men hindres av tid og måten etter- og videreutdanningen tilbys.

NIFU-undersøkelsen «Kompetanseutvikling og livslang læring blant seniorer innenfor Akademikeryrker» viser at eldre arbeidstakere ønsker kompetansepåfyll, men mange opplever at det ikke er tid til dette i en travel arbeidshverdag.

• LES OGSÅ: Seniorer i Sogn og Fjordane står lengst i jobb

– Her må arbeidsgivere som er opptatt av de ansattes kompetanse våkne. Gi seniorene mer tid og rom til videreutdanning slik at de holder seg oppdaterte og relevante i arbeidslivet, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien.

Norge skal gjennom store omstillinger, og vi skal fortsette i jobb lenger. Den eldre arbeidsstyrken blir en enda større gruppe som må få mulighet til å utvikle seg i tråd med det arbeidslivet krever, mener hun.

Rapporten er gjennomført på oppdrag fra Akademikerne og Senter for seniorpolitikk og tar for seg kompetanse hos arbeidstakere over 50 år. Respondentene er 1819 medlemmer av Akademikernes foreninger Econa, Tekna, Juristforbundet og Naturviterne.

Mangler planer

De fleste bedriftene i undersøkelsen hadde ikke noen kompetansetiltak rettet mot seniorer, men hadde mye fokus på kontinuerlig kompetanseutvikling for alle. I andre bedrifter ble de ansatte over 50 år oppmuntret til å ta sluttpakker

• LES OGSÅ: Arbeidsgivere diskriminerer seniorer

To av tre ansatte sier ifølge NIFU-rapporten at deres arbeidsplass mangler planer for kompetanseutvikling, eller at de ikke kjenner til om det finnes slike planer.

• Under 40 prosent av de spurte mener arbeidsgiver tilrettelegger godt for kompetanseheving.

• Det mest brukte kompetansehevingstiltaket er eksterne kurs, men bare 56 prosent av arbeidsplassene tilbyr dette. Bare 19 prosent av arbeidsplassene har en mentorordning.

I tillegg viser Akademikernes ferske medlemsundersøkelse fra 2019 at halvparten av de spurte over 55 år ønsker etter- og videreutdanning.

Det er bare 13 prosent av de spurte over 55 år som svarer at de nylig har gjennomført etter- og videreutdanning.

– Tilbudene til kompetanseheving må bli flere, mer varierte og bedre tilpasset de ansattes arbeidshverdag. Kompetanseutvikling må inkluderes i planer og budsjetter i langt større grad enn i dag, slik at arbeidstakerne kan utvikle kompetansen sin. Det er alle tjent med, sier Sollien.

Kritiske seniorer

Senter for seniorpolitikk har forsøkt å bringe på det rene hvorfor det er slik at det er færre eldre som tar videreutdanning enn i befolkningen ellers.

Når de har spurt seniorer om de får like store muligheter til å delta som de andre på jobben, svarer 16 prosent av eldre at de får sjeldnere mulighet. Og når de har spurt ledere om de gir seniorer like store muligheter til å delta på etter- og videreutdanningskurs som de yngre, svarer 84-85 prosent av lederne ja.

• LES OGSÅ: Seniorer i arbeidslivet | Danmark kan lære av Norge og Sverige

– Verden er ikke ideell, men de flest oppgir i alle fall at de får like stor mulighet til å delta. Seniorer må få mulighet til å utvikle seg kompetansemessig på lik linje med andre, og ikke bli satt litt sånn på tørkeloftet fordi de forventes å gå av med pensjon, sier, sier Olav Eikemo, seniorrådgiver i Senter for seniorpolitikk til viderebloggen.no.

Spørreundersøkelsen og intervjuene viser at seniorer føler seg verdsatt og respektert, men det er lite som tyder på at seniorkompetanse er et kjent fenomen, eller noe som blir verdsatt av de fleste arbeidsgivere. Dette gjelder spesielt i bedrifter der seniorer blir oppmuntret til å ta sluttpakker

Mer kritiske

Eikemo antar at en viktig grunn til at færre seniorer deltar på kurs/videreutdanning enn andre, er at de etter mange år i arbeidslivet er mer kritiske.

– Seniorer kan være mer kritiske til at innholdet skal være relevant. Når du er 55 og 60 år har du vært på mange kurs i livet. Du drar ikke på kurs, melder deg ikke på ting, bare fordi det er gøy, sier Eikemo.

En årsak som er oppgitt for å ikke delta i opplæringstilbud, er tidspress, noe som støtter funn fra tidligere studier, og utfordringen er størst innen privat sektor.

• LES OGSÅ: Seniorers jobbmotivasjon avhenger av arbeidsgiverne

Det ble også observert at ledere er mer fornøyd med mulighetene for opplæring enn de andre ansatte. Det er mulig dette skyldes at ledere har større mulighet til å disponere egen tid og egne budsjetter

– For en 25-åring kan det være en god grunn til å ta en (ny) mastergrad, mens for en på 55 er det ofte rett og slett for mye. Vi tror at for at flere seniorer skal delta på etter- og videreutdanning bør det legges opp til kortere moduler og mer online undervisning, sier Eikemo.