Fartstid ikke avgjørende ved nedbemanning

Seks arbeidere som ble oppsagt i entreprenørkonsernet Skanska fikk likevel beholde jobben, etter at de tok saken sin helt til Høyesterett.

Saken har tvunget frem prinsipielle uttalelser fra Høyesterett om hva som skal vektlegges når private bedrifter må nedbemanne.

Avgjørelsen falt rett før helgen:

• INGEN HOVEDREGEL. Utvelgelse basert på ansiennitet er ikke «hovedregelen» i nedbemanningsprosesser

• UTGANGSPUNKT FOR UTVELGELSE. Men alle slike prosesser må ta «utgangspunkt» i ansiennitet

• ETTERPRØVBAR DOKUMENTASJON. Samtidig må arbeidsgiver dokumentere grundig alle påstander de legger til grunn om sitt utvalg

Avgjørelsen får konsekvenser for alle fremtidige nedbemanningsprosesser i private selskaper i Norge.

– Høyesteretts avgjørelse blir viktig for arbeidslivet fremover. Dommen bidrar til å balansere hensyn mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, slik at det er mulig å opprettholde konkurransekraften i fremtidige saker om nedbemanning, sier konsernsjef Ståle Rød i Skanska Norge i en pressemelding.

Fartstid eller ferdigheter

Arbeiderne, som er organisert i LO, mente at oppsigelsene var ugyldige fordi arbeidsgiver, ved NHO, ikke fulgte ansiennitetsrekkefølgen – som i praksis betyr at de som har stått lengst i jobben har ekstra vern når de vurderes opp mot andre ansatte med liknende kompetanse i en nedbemanningssituasjon.

I stedet la arbeidsgiver særlig vekt på kompetanse og faglig dyktighet.

Før saken kom til Høyesterett ble oppsigelsene kjent ugyldige i Lagmannsretten, blant annet fordi kompetanseforskjellene som begrunnet oppsigelsene ifølge retten ikke var store nok til å fravike ansiennitetsprinsippet.

Ingen «hovedregel» …

Høyesterett er uenig.

Landets øverste rettsinstans kom til at ansiennitetsprinsippet kunne fravikes uten at det ble stilt så strenge krav som Lagmannsretten la til grunn for sin dom.

«Det er ikke riktig at ansiennitet er ‘hovedregelen’ ved utvelgelse av arbeidstakere til oppsigelse», heter det i vurderingen fra Høyesterett.

Dette, mente dommerne, kan være misvisende.

«Uttrykket (hovedregelen, journ.anm.) kan i denne sammenheng gi inntrykk av at det skal noe mer til for å fravike ansiennitetsrekkefølgen enn hva jeg mener det er rettslig grunnlag for», skriver førstvoterende Ingvald Falch i sin begrunnelse.

Det er heller ikke korrekt at arbeidsgiver må påvise klare kompetanseforskjeller eller andre tungtveiende grunner for å kunne fravike ansiennitetsprinsippet, skriver Falch.

… men «utgangspunkt»

I stedet sa Høyesterett seg enig i at ansiennitet alltid skal være «utgangspunktet for utvelgelsen» i nedbemanninger.

Det er en to sentrale grunner for at Høyesterett, til tross for at arbeidsgiver fikk medhold i spørsmål om vekting av kompetanse mot ansiennitet, ga arbeidstakerne jobbene tilbake.

Høyesterett la også vekt på saksbehandlingen til Skanska i sin avgjørelse.

I tillegg til at ansiennitet ikke var utgangspunktet for utvelgelsen, la Skanska ikke frem et «tilstrekkelig faktisk grunnlag» som gjorde det mulig å vurdere hvilke arbeidstakere som skulle omfattes av nedbemanningen.

Med andre ord var dokumentasjonen for deres vurdering av hvem som skulle nedbemannes mangelfull og ikke etterprøvbar.

«Dess mer skjønnsmessige og subjektive kriteriene da er, dess bedre dokumentasjon må etter min mening kreves,» heter det i vurderingen fra førstvoterende Falch.

– De seks som gikk til sak, får beholde jobbene sine og vi må ta lærdom av at vi må dokumentere slike prosesser bedre, sier Rød i Skanska.

Seier i begge leirer

Både LO og NHO spinner Høyesteretts avgjørelse som en seier for sine respektive leirer.

– Dommen innebærer en klargjøring, i tråd med NHOs forståelse og anførsler i saken, sier Margrete Meder, avdelingsdirektør for NHOs advokattjenester.

– For det første er Høyesterett enig med LO i at enhver vurdering av hvem som skal sies opp skal starte med ansiennitetsprinsippet, skriver LO i en uttalelse.