Arbeidsliv

Det er tydelig at de som deltok i spørreundersøkelsen mente at ansatte over 50 år hadde kompetanse som var viktig for virksomheten (70 prosent) og rundt 45 prosent av de over 50 år sier at deres kompetanse i stor grad er etterspurt.

Eldres kompetanse mer etterspurt enn yngres

NIFU-forsker Dorothy Sutherland Olsen forklarer at det kan virke som om erfaringsbasert kunnskap i stor grad ikke blir verdsatt i dagens arbeidsliv.

Publisert Sist oppdatert

Dorothy Sutherland Olsen har sammen med Pål Børing skrevet rapporten «Kompetanseutvikling og livslang læring blant seniorer innenfor akademikeryrker» på oppdrag av Akademikerne og Senter for seniorpolitikk.

Det er tydelig at de som deltok i spørreundersøkelsen mente at ansatte over 50 år hadde kompetanse som var viktig for virksomheten (70 prosent) og rundt 45 prosent av de over 50 år sier at deres kompetanse i stor grad er etterspurt.

Tar man med de som svarer «i noen grad etterspurt», er man oppe i 65 prosent. Kompetanse til ansatte under 50 år blir etterspurt i mindre grad.

– Årsaken til dette kan være at de yngre har mindre erfaringsbasert kompetanse. Det blir derfor litt merkelig å tilby sluttpakker til den generasjon som har en kompetanse som er etterspurt. Men det kan virke som erfaringsbasert kunnskap ikke blir like mye verdsatt av alle arbeidsgivere sier Dorothy Sutherland Olsen.

Kunnskapsbank

I en av modellene som er brukt for å måle kompetanse i rapporten heter det at 10 prosent av kompetansen kommer fra formell utdanning, 20 prosent kommer fra samarbeid med andre og 70 prosent kommer fra praksis – det du gjør i jobben din.

– Det vil si at de som har jobbet lenger har ifølge denne modellen mer erfaringsbasert kompetanse.

I undersøkelsen er det brukt både spørreskjema og caser. I en av casene betalte virksomheten en person for å dokumentere alt det nøkkelpersoner over 50 år gjorde for å lagre kompetansen i en kunnskapsbank som de andre ansatte hadde tilgang til.

– Mange seniorer går rundt med mye taus kunnskap, denne kunnskapen kan ikke deles så lett og blir borte når seniorer pensjonerer seg, sier Sutherland Olsen.

Noen selskaper som var med i undersøkelsen hadde også identifisert noen nøkkelpersoner som snart skulle gå av med pensjon. De hadde sett at deres kompetanse var så verdifull at de ville prøve å overføre den til andre.

Derfor sette de i gang et prosjekt hvor yngre ansatte skulle skygge dem eller jobbe veldig tett sammen med seniorene og plukke opp fagkompetanse deres og hvordan ting fungerte i praksis på arbeidsplassen.

– Dette er kunnskap man ikke nødvendigvis får på kurs. De som har deltatt i slike prosjekter sier at de får mye utbytte av det. Men det forutsetter at man har tid, penger og resurser til å gjennomføre en slik kompetanseutveksling.

Ledere forstår ikke verdien

I undersøkelsen kommer det frem at mellom 60 og 70 prosent av ansatte og ledere mener at kompetansen til de over 50 år er viktig for virksomheten.

– De fleste ledere mener at kompetansen til eldre er verdifull, men selvsagt er det ikke alle som tenker slik. Det er ikke alle som verdsetter den erfaringsbaserte kompetansen.

Selv om de fleste lederne i undersøkelsen svarte at de verdsatte kompetansen til alle de ansatte, var det en case hvor en virksomhet tilbydde sluttpakker til alle som hadde fylt 50 år.

– I dette tilfellet var det tydelig at ledelsen ikke hadde forstått verdien av seniorkompetanse, sier Sutherland Olsen.

Snakke med kollegaer

Den mest nyttige måten å øke kompetansen til eldre arbeidstakere, ifølge seniorene selv, er å utveksle erfaringer med kollegaer. På andreplass kommer det å delta i prosjekter hvor målet ikke nødvendigs er å utveksle kompetanse.

– På tredjeplass kom det å lese faglitteratur. Det ble vi litt overrasket over fordi det er ikke rangert så høyt blant arbeidsgivere.

Det var ikke mange over 50 år som svarte at de hadde skaffet seg kompetansepåfyll som ga studiepoeng det siste året.

For de mellom 50-54 år var det 25 prosent som svarte at de hadde deltatt i denne type utdanning det siste året. For de fra 55-59 år var det 20 prosent og fra 60 til 64 år var det 10 prosent. Fra de over 65 år og oppover var andelen under 5 prosent.

– Eldre lærer fra kollegaer i alle aldersgrupper, men kanskje mest fra de i samme aldersgruppe. De mellom 50 og 54 lærer mye både fra yngre og eldre kollegaer. Mye læring går på tvers av generasjonene, sier Sutherland Olsen.

De eldre foretrekker å lære på andre måter enn å gå på kurs. De vil heller snakke med kollegaer og heller prøve og feile enn å gå på formelle kurs.

– Noen eldre sier at de ikke ønsker å gå på kurs fordi det bare er en del av kurset som gir meg den kompetansen jeg er ute etter. Da vil de heller bruke tiden sin på noe annet.

Powered by Labrador CMS